Tre malerier

Av Ida Lorentzen

  •  (Foto/Photo)
    1/1

Dør til historien

Når jeg arbeidet med dette maleriet dukket det opp stadig nye tanker og spørsmål. Hva befinner seg i historiens rom? Hva løfter vi frem og belyser av de utallige fortellinger og hendelser, og hvordan skal jeg tolke dem? Det var en fascinerende prosess. Da jeg holdt på med å male History Room, føltes det som om jeg levde i både fortid og nåtid. Rommet er gammelt, men lyset som fyller det er nytt og friskt. For lyset eldes aldri! Blikket føres innover i bildet, forbi døråpningen og inn mot mørket som symboliserer fortiden og det ukjente.

  • Lorentzen vindu (Foto/Photo)
    1/1

Vindu mot fremtiden

I 1914 brøt første verdenskrig ut. Norge deltok ikke, men som skipsfartsnasjon led vi store tap av menneskeliv og materiell gjennom senkningen av norske handelsskip. Gjennom krigsårene må mennesker ha tenkt og undret seg over hvordan fremtiden ville bli? Ville det snart bli fred i Europa? Ville de noen gang få det bedre? I maleriet ser vi over vannet og mot et landskap og videre utover vannet til høyre mot syd. Selv om sjøen virker rolig og himmelen er blekt blå, er landtungen mørklagt. Håpet ligger i vannet. Som gjennom fjorden og havet binder oss sammen, knytter oss til Europa og resten av verden. Vannet og sjøen er passasjen til noe vi ikke vet hva er: «Vindu mot fremtiden». 

  •  (Foto/Photo)
    1/1

Maren Cathrine Lorentzen

Jeg maler for det meste mennesketomme interiører, men valgte å gjøre et unntak denne gang. For piken på portrettet kjenner jeg historien til, fordi vi er i slekt på min fars side. Hun het Maren Cathrine Lorentzen, var født i 1751 i Holmestrand og vokste opp i denne stuen. Denne unge piken er ganske nøyaktig 200 år eldre enn meg. Det finnes ingen bilder av henne, men takket være våre slektsbånd har jeg tillatt meg å dikte med penselen på lerretet. Jeg har latt henne ligne litt på meg selv som ung. Hun ser på meg mens jeg ser på henne, – mens hun broderer. Å brodere var en av syslene unge piker av borgerskapet skulle mestre. Hun har sydd ferdig sine initialer, og nå holder hun på med en rød blomst. Kjolen hennes er helt tidsriktig. Med en så stormønstret kjole lot jeg bakgrunnen være helt nøytral i grønn-grå toner over en rustrød bunn. Jeg arbeidet mot en forenkling av komposisjonen, så Maren Cathrine fikk en stoisk og stolt ro. Jeg forestiller meg at hun ble en viljesterk kvinne. Hun giftet seg, fikk barn og ble 79 år gammel.