Ung mann skapte et kjempemuseum

Norsk Folkemuseum har denne høsten et påfallende sammentreff av jubileer. Museet fyller 125 år, mens stifteren Hans Aall ble født for 150 år siden. Hans Aall var altså bare 25 år da han startet arbeidet med det som nå er et av landets største kulturhistoriske museer. Dette var mulig fordi Aall var en usedvanlig visjonær og handlekraftig ung mann.

  • Hans Aall, fotografert i 1896 (Foto/Photo)
    Hans Aall, fotografert i 1896 Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

Sommeren 1894 var den unge Aall på reise i Numedal og Hallingdal. Han var engasjert av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum for å samle inn folkekunst. Under oppholdet på skysstasjonen på Dagali kom han over et gammelt nummer av Aftenposten med en artikkel om Skansen i Stockholm. Det ble klart for han at det var en rekke minner om vår kultur som måtte reddes før det var for sent, og han ble inspirert av friluftsmuseet Skansens måte å gjøre dette på.

Dette ble startskuddet for Norsk Folkemuseum, et museum for hele landet. Et museum som ikke bare skulle vise det vakre, men folks hverdagsliv.

Endeløs stor oppgave

Aall visste lite om hvordan han skulle løse oppgaven med å bygge et museum. Han visste derimot at oppgaven var stor, «endeløs stor», kalte han den. Han ville at det skulle bli et kjempemuseum, og han var tydelig på at det var han som skulle skape det. Tankene var formidable både om oppgaven og egen rolle.

Men da han satte i gang, viste han seg å være ustoppelig. Han må ha hatt en svært god evne til å få med seg de rette folkene og fikk en solid posisjon innenfor kulturlivet. Han var også en del av den såkalte «Lysakerkretsen» som omfattet folk som Fridtjof Nansen og malerne Gerard Munthe og Erik Werenskiold.

19. desember 1894 ble Foreningen for Norsk Folkemuseum stiftet. De første par årene holdt museet til i trange lokaler i Kristiania, men i 1898 kjøpte museet tomt på Bygdøy. I 1900 stilte Aall ut det planlagte friluftsmuseet på Verdensutstillingen i Paris. «Et luftslott» skrev en norsk avis, men luftslottet ble virkeliggjort i årene som kom. Museet på Bygdøy åpnet for publikum i 1902.

  • De første museumsbygningene på Norsk Folkemuseum (Foto/Photo)
    1/1
    De første museumsbygningene rundt «Torvet», 1907. Fra venstre: «Vagtgangen», «Depotbygningen», «Kirken» og «Ridehuset». Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

Gjenstander, bygninger og vitenskap

  • Gamle norske hjem (Foto/Photo)
    Harry Fett: «Gamle norske hjem hus og bohave», 1906, inngikk i serien «Gammel norsk kultur i tekst og billeder».

De første årene på Bygdøy var gjenstandssamlingen utstilt i midlertidige bygninger, men 15. mai 1914 åpnet den første permanente utstillingsbygningen. De øvrige bygningene rundt torget på museet sto ferdig i 1938. Samtidig vokste Friluftsmuseet fram, først med hus fra landsbygda, men fra 1915 også med bygninger fra byer.

Aalls visjon var å skape et vitenskapelig museum, og publisering var tidlig en viktig del av virksomheten. Fra 1906 til 1920 utga museet en omfattende serie om norsk kulturhistorie, fra norske hjem og hager til Norges kirker i middelalderen. Gjenstandene skulle ikke bare samles inn og stilles ut, de skulle også katalogiseres. Derfor rommet museet etter hvert flere vitenskapelige ansatte, fotograf og bibliotekar.

Kulturhistorie og underholdning

  • Marked 1924 (Foto/Photo)

Aall så også betydningen av at museet skulle ha bred appell. Publikumstilbudet skulle være underholdende, men likevel kulturhistorisk fundert. Det skulle også gi penger i kassa.

Sankthansfeiring, markeder og friluftsteater var en viktig del av virksomheten. I 1916 inviterte Folkemuseet til en sankthansfeiring som varte i hele ti dager, en folkefest som ble veldig populær blant Kristianias befolkning.

Hans Aalls visjon ble til virkelighet, og i over 50 år var han leder av museet. I sin samtid var han respektert for sin faglighet og sin evne til å oppnå resultater. Men han ble også mislikt av kollegaer som så på ham som en konkurrent som tok mye plass.

Årene har gått og i dag kan vi nøye oss med å beundre ham for hans livsverk. Han startet opp som 25-åring med en visjon og to tomme hender, og etterlot seg 52 år senere et stort friluftsmuseum, omfattende gjenstandssamlinger og utstillinger som dekket det meste av norsk kulturhistorie.

Ikke sjåvinisme

Aall hadde et helhetssyn på norsk kultur. Det omfattet alle lag av folket fra både by og land, importert møbelkunst og hjemmegjorte redskaper. På denne måten oppsto et unikt museumskompleks som forteller mange historier om Norge.

  • NFB.45118 (Foto/Photo)
    Professor Moltke Moe Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum

Hans Aalls venn og mentor, folkeminnegranskeren Moltke Moe, formulerte det slik ved åpningen på Bygdøy i 1902: «At give et Speilbillede af Folkets Liv til Forstaaelse af dets nationale Aand og Kulturudvikling, givende Folket Følelsen af Samhørighet indbyrdes og med Fortiden og tillige Tryghed til at gaa videre paa sine egne Veie, som Fædrene gik sine». Men det skulle ikke være «Chauvinisme, ikke at lulle sig inn i Drømme om egen Kraft», for den «norske Kultur er ogsaa en Gren af Verdenskulturen».

Dette idégrunnlaget har Folkemuseet alltid ønsket å ta vare på. I de senere årene har vi ønsket å vise den nære fortiden, og samtidig fortelle at det norske har vært og er i forandring. I «OBOS-gården – Wesselsgate 15», viser vi ulike leiligheter fra et helt århundre, fra et overklassehjem i 1879 til et norsk-pakistansk hjem fra 2002. I gjenreisningshuset fra Finnmark, som åpnet i år, viser vi hjemmet til en sjøsamisk familie på slutten av 1950-tallet. På denne måten er Norsk Folkemuseum en samling fortellinger om kulturelt mangfold i Norge. 

Arven føres videre ...

  • Salong. 1979. Et Dukkehjem. 1879 (Foto/Photo)
    1/3
    Nora salong i «Et dukkehjem – 1879» Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
  • Finnmark kjøkken (Foto/Photo)
    2/3
    Kjøkkenet i gjensreisningshuset fra Olderfjord i Porsanger. Kjøkkenet er inredet slik Elvira Persens kjøkken var i 1956- Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
  • Stua i «Et pakistansk hjem i Norge – 2002» (Foto/Photo)
    3/3
    Stua i «Et pakistansk hjem i Norge – 2002» Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseum står ikke stille. Skal vi forvalte arven etter Hans Aall på en verdig måte, må vi være nyskapende og forstå og fortelle om fortiden på stadig nye måter.

Les mer om Hans Aall