Se på filmene og svar på spørsmålene. Sett sammen bokstavene fra hvert riktig svar, så får du navnet på en god og næringsrik middagsrett.
Kjøkkenet før komfyr og kjøleskap
- 1/1
Haakon Harris / Norsk Folkemuseum
-
Stabbur fra Enlid Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
1. Før man fikk kjøleskap oppbevarte man maten i stabburet. Hvorfor står stabburet på stolper?
A. For at man skulle se stabburet på lang avstand.
S. For at ikke mus og rotter skulle komme inn.
L. For at sauene skulle ha et sted å slappe av i skyggen.
2. Hvilken tilberedningsmetode var den vanligste når man lagde mat over bålet i en årestue?
I. Koking.
T. Grilling.
O. Steking.
3. Å konservere mat betyr å behandle maten slik at den holder seg lenger. Hvilken ingrediens er viktig i mange konserveringsmetoder?
G. Enebær.
P. Gjær.
L. Salt.
4. Det var ikke vanlig å bruke tallerkener på bygda før i tiden.
Hva var det vanlig å bruke i stedet?
D. Flatbrød.
E. En kurv av flettet potetskall.
U. Flate steiner - alle i familien hadde hver sin.
Importvarer på 1700-tallet
- 1/1
Haakon Harris / Norsk Folkemuseum
5. Hva eksporterte Norge mye av til utlandet på 1700-tallet?
O. Tømmer og fisk.
I. Tyttebær og multer.
H. Geitost og surmelk.
6. På 1700-tallet hadde Danmark-Norge tre kolonier i Karibien. Hva ble det produsert der?
R. Mais.
G. Sukker.
N. Ris.
7. Mye av krydderet som ble importert til Europa kom fra India. Å seile dit kunne ta mange måneder og veien var farlig. Hva måtte man passe seg for?
S. At man ikke seilte utenfor verdens ende.
P. Sjørøvere.
V. Sjøorm.
Hverdagsmat i byen
- 1/1
Haakon Harris / Norsk Folkemuseum
8. Hvorfor var sild en viktig del av den norske hverdagskosten?
B. Sild ble populært fordi spekesild var kong Haakon 7.s favorittrett.
O. Silda var feit og billig og full av viktige næringsstoffer.
G. Spekesild er enkelt å lage, og var derfor en perfekt middag når husmora hadde ekstra mye å gjøre.
9. Hvorfor var det anbefalt å ha minst en middag i uken med innmat eller blodmat?
T. Fordi innmat inneholder viktige næringsstoffer som jern og vitaminer.
R. Fordi søndagsmiddagen skulle være en hyllest til Jesu blod og legeme.
V. Fordi man trodde at man ved å spise innmat og blodmat fikk overført kraften fra dyret til seg selv.
10. Da poteten kom til Norge på 1700-tallet var det mange som var skeptiske til å spise den. Dette prøvde prestene å gjøre noe med. Hva gjorde de?
B. Etter gudstjenesten serverte prestene poteter, og spiste sammen med menigheten.
H. Prestenes oppgave var å døpe potetene for å lære folk at poteten måtte vaskes før man kunne spise den.
E. Prestene reiste rundt i Norge, fortalte om poteten, og lærte folk å dyrke den.
Matproduksjon før og nå
- 1/1
Haakon Harris / Norsk Folkemuseum
11. Hva betyr selvberging?
T. At man produserer all maten man trenger selv.
B. At man driver sitt eget bergverk.
D. Selvberging er et gammeldags ord for førstehjelp.
13. Hva er potetferie?
U. En ferie bonden tok når han var ferdig med å ta opp potetene.
E. Fri fra skolen så barna kunne være med å ta opp poteter.
D. En uke i september hvor ingen skulle spise poteter.
12. Det er mange færre bønder i Norge i dag enn for hundre år siden. Allikevel produseres det mye mer mat nå enn før. Hva er en av hovedårsakene til dette?
J. Bønder jobber mye raskere og hardere nå enn før.
R. Traktorer og maskiner gjør det mulig å produsere mer, med mindre arbeidskraft.
H. I dag blir det meste av kjøttet og grønnsakene vi spiser laget på fabrikk.
Har du svart riktig på alle spørsmålene?
Sett sammen bokstavene fra hvert riktig svar. Da vil du få navnet på en god og næringsrik matrett som mange spiste til middag før i tiden.
____ ____ ____ ____ ____ ____ ____ ____ ____ ____ ____ ____ _____
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13