- 1/1
-
Byråsjefuniform, 1881.
Fra forordet til utstillingskatalogen
«Det er nu et 1/4 århundre siden de sivile uniformer i alt vesentlighet ble avskaffet. Omtrent samtidig blev hoffdraktene forandret. Uniformene fra de gamle Borgerkorps var allerede da forsvunnet. Det er på høi tid at man søker å få en oversikt over disse kulturhistoriske sett ganske interessante minner om tidligere dagers offisielle liv.»
Fra innledningen til utstillingskatalogen
«Den kongelige resolusjon av 9. juni 1815, så bestemmer nye uniformer for en rekke sivile embedsmenn, er i all sin enkelhet er et interessant kulturhistorisk dokument. For et moderne mennesket, som er vant til å betrakte klær i almindelighet som et levende tidsutrykk, men opptatt uniformer som forbundet med tradisjon – ofte død tradisjon – virker dette dokument i høy grad overraskende. Det har nemlig lite eller intet med tradisjon å gjøre, men markere tydelig og aktuelt det tidsskiftet som var inntrådt i norsk historie med denne tid.
De civile embedsuniformer hadde den gang ingen lang historie bak sig i Norge. Det var vesentlig i 1780 årene at de norsk-danskencibile emedsmenn fikk uniformer.»
«Gamle uniformer på Folkemuseet»
-
Kammerherreuniform, 1903.
Omtale i Morgenbladet 14. juni 1935
Et interessant inntrykk av det offisielle liv imforrige århundre
På Folkemuseet åpnes idag klokken 14 en meget morsom utstilling av norske civiluniformer fra forrige århundre. Ennu igår formiddag var man beskjeftiget med å kle på de gamle futer, embedsmenn og tollere, fylle dem med bomull og børste deres frakkeskjøter. Derpå blir de en efter en båret inn imden store sal i midtbygningen, uniformsalen, som herved får sin innvielse. Senere er det meningen dessverre å magasinere uniformene og fylle salen med musikkinstrumenter og leketøy, — men der er jo en annen historie.
Samlingen av norske civiluniformer har langt overskredet museumsdirektøren forventninger, over hundre drakter er strømmet inn fra forskjellige kanter: de fleste som gave, endel bare til låns så lenge utstillingen varer, det vil si sommeren over. [...]
Alt i alt gir denne første utstilling i uniformsalen et uhyre inetessant inntrykk av det offfisielle liv i Norge i det forrige århundre, illustrert på en pussig og lettfattelig måte ved de gamle uniformer.
«Narraktighet på museum.»
-
Kong Karl Johans uniform. Norsk Folkemuseum
– Omtale i Arbeiderbladet 14. juni 1935.
Morsom uniformsparade på Folkemuseet
Folkemuseet åpnet i dag en utstilling av civile uniformer fra det forrige århundre, en morsom og interessant parade som gir et godt inntrykk av det norske offisielle liv i tiden efter 1814 og det narraktige uniformsvesen som fikk sin opblomstring med kong Karl Johan og unionstiden. Uniformene er hentet frem av naftalinduftende kister og mørke skap rundt om i hjemmene, det er over 100 i alt. En del av dem har Folkemuseet fått til odel og eie, mens en del bare er utlånt.
Utstillingen er åpnet i en ny sal i midtbygningen, som ikke tidligere har vært brukt. Den får hermed sin innvielse og er foreløbig døpt uniformsalen.
-
Bergens kongelige borgergardes uniform.
Midt på den ene langvegg danner Karl Johan mittpunktet i gullforsiret frakk og med tosnutet hatt. Som nærmeste nabo til høire og venstre står en representant for Bergens kongelige borgergarde og Det gule kor i Oslo. Det er fine karer med ekte sølvtresser og flotte fjærbusker i hattende. På begge sider er hoffet og de civile embetsmenn gruppert, og rett imot dem på den annen langvegg stor futer, skrivere og lensmenn fra 1814. Deres uniformer er nøkterne og alvorlige, preget av landets økonomiske forhold. I årene utover begynte imidlertid embetsmennenes selvtillit å vokse, og narraktigheten gjorde sig sterkt gjeldende. De ville vise hvilke mektige karer de var, og derfor var det nødvendig å optre med mye gull på uniformen, Dyrt blev det, Det var mangen liten embetsmann og tjenestemann som måtte suge på labben i lengre tid for å få betalt stasen.
Også politiembetsmennene og representantene for de forskjellige retter hadde praktuniformer, for ikke å snakke om borgerskapet, som riktig overgikk hverandre i stas og flitter. Hver by hadde sin borgervebning, som var utstyrt slik at den riktig kunde glitre i byen. Hele stasen bli imidlertid opphevet i 1881 ... og i dag er den og se på museum.