« Gammelt bohave fra Trøndelag»
Nationen 17. september 1927
Norsk Folkemuseets siste ervervelser.
«Norsk Folkemuseum har i Ridehusets 2. etage arrangert en utstilling av de siste aars indkjøp av gamle saker fra Trøndelag. I gaar var representanter for Oslo-pressen indbudt til aa bese den interessante utstilling under konservator Midttuns kyndige ledelse.
De gjenstander, som er utstillet, skriver sig væsentlig fra Orkedalen, Rennebu, Nordmør og Rørostrakten, og saa mangfoldig de er, gir de et ganske godt billede av bondekulturen i Sør-Trøndelag.
-
Framskaffe fra Rennebu, datert 1826. Norsk Folkemuseum
Blandt de ældste gjenstander maa først og fremst nevnes et stort langbord. Skiven bestaar av en eneste bred planke og benene av to svære kubber. Bordplaten er full av brandflekker som neppe skyldes uforsiktighet, men er gjort med vilje. Bordet har øiensynlig oprindelig staat i et soveloft, og før man la sig om kvelden, har man svidd bordplaten for aa holde onde aander (djævelen) borte. Det blev oftest gjort paa tømmervæggen, over sengen eller mellem sengen og døren; men her ser ut til at ogsaa bordplaten har vært nyttet.
Et mørkt, jernbeslaaet hjørneskap med fjærbusklignende topstykke, ser næsten hædensk ut; men det er neppe ældre enn begyndelsen av 1700-aarene.
Blant de andre mange skap kan særlig et stort, rødmalt melkeskap fremheves. Med sin eiendommelige ornamentikk – stjerner, rosetter og skjulpesnitborder – skildre det sig ut fra debandre og lærer os noget nyt om trøndersk møbelkunst. I det mindste har ikke museet før hat noget lignende
-
Hengeskap fra Meldal i Sør-Trøndelag. Norsk Folkemuseum
Et hjørneskap viser den vanlig skurd; men er et av de bedre eksemplarer, hvortil ogsaa i høy grad malingen bidrar. Et hængeskap med et morsomt utformet topstykke har kraftig rankeornamentikk
De mange andre skaper, hylder (tavletter) og tallerkenrækker er meget typisk for Sør-Trøndelag og vidner om de mange dyktig træskjærere som arbeidet der fra omkring 1800 og utover. Et hjørneskap fra 1752 har en lang latinsk indskrift. Slike skaper har været noksaa vanlig i Trøndelag; men der er ikke mange igjen. Et stort flatskap fra Rennebu har et salmevers paa kaffen. Det er malt i 1820.
-
Ølbolle med innskrift. Norsk Folkemuseum
De mange boller har ogsaa fornøyelige indskifter. Paa en staar saaledes: «Drik dit Øl god Forstand, da gjør du som er Retviis mand».
Forøvrig omfatter utstillingen trøiser, kander, krus, boller, skrin og æsker, mangler mangletrær og høvrer, til dels meget rikt utskaarne og malte. En samling lerfat og konser, angivelig fra et potteri fra Orkedalsøra, er ogsaa meget fornøielig.»
« Folkemuseets sidste indkjøp fra Trøndelag.»
-
Fat fra pottemaker på Orkdalsøra. Norsk Folkemuseum
Morgenbladet 17.september 1927
Utstillingen aapnes idag.
«Norsk Folkemuseum aapner idag en utstilling av sine nyervervelser i Trøndelagen i løpet av det sidse aar og da delvis blandt de antikviteter som var paavei ut av landet. Det er væsentlig ting fra Orkedalen, Rennebu, Nordmør og Rørostraktene som her er utstillet. Alt ialt gir de et ganske godt billede av bondekulturen i Sør Trøndelag. [...]
-
Tallerken, brukt på Nordmøre. Norsk Folkemuseum
Barokkranken og de sterke blaa og røde farver gaar igjen i disse trønderske arbeider, om end ornamentikken virker tørre og spinklere den vi kjenner fra Gudbrandsdalen og Telemarkene.
At der var mange dygtige træskjærer i Trøndelagen fra omkring 1800 og utover viser til mange skaper, hyller og tallerkenrækker, og de trønderske vidd er representert ved inskripsjonerne paa den mange ølboller.
En samling av lerfat, angivelig fra et potteri på Orkedalsøren, er karakteristiske for den særlig trønderske teknikk som vi finner igjen i moderne trønder-keramikk.»