- 1/1
Fasaden på «Bysamlingen» før ombygningen som ble påbegynt i 2016. Anne-Lise Reindfelt / Norsk Folkemuseum
Bygningen på nordsiden av Torget er tegnet av arkitekt Henrik Bull etter er utkast av arkitekt Benedicta Haslund, og oppført i 1914. Eksterieret er inspirert av arkitekturen i Christiania på 1600- 0g 1700-tallet. Fram til begynnelsen av 1990-tallet inneholdt bygningen «Bysamlingen», en stilhistorisk oppstilling av mabler 0g bohave fra 1500-tallet til ca. 1900. Utstillingen omfattet også tilflyttede originalinterierer, blant annet den første stortingssalen (i 1994 flyttet til museet Besøksenter) og Henrik Ibsens arbeidsværelse (flyttet til Ibsenmuseet i Arbinsgate).
Utstillingen «TidsRom» er under montering i bygningen.
Porten fra Torget ut til Friluftsmuseet er fra «Stiftsgården», Rådhusgata 13 i Oslo.
- 1/4
Utkast til nybygg på Norsk Folkemuseum. tegnet av Benedicta Haslund etter ide av Hans Aall, , muligens i 1910. - 2/4
Bysamlingen 1914. Tidens Tegn 10.5.1914. - 3/4
Bysamlingen fotografert i 1915 O. Væring / Norsk Folkemuseum - 4/4
Bysamlingen i 1953. Norsk Folkemuseum
De øvrige bygningene rundt Torget er tegnet av arkitektene Bjercke og Eliassen og oppført i 1932—34. Bygningen på østsiden av Torget – «Bondebygg» – inneholder utstillinger av folkekunst og folkedrakt, mens bygningen på vestsiden – «C-bygg» – inneholder i dag utstillingene «Kirkesamlingen», «Reformasjonen» og «Samisk kultur».
- 1/1
Inngangspartiet til utstillingsbygningene fotografert vinteren 1993 Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Bygningen på Torgets serside «Hallen» er inngangspartiet som binder sammen «Bondebygg» og «C-bygg» og særutstillingsbygningen «Vognremissen». Den siste ble oppført 1987-88 og tegnet av arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen.
- 1/2
Utkast til museumsbygningene rundt Torget, av arkitektene Bjercke og Eliassen, 1922.. - 2/2
Hovedbygningen fotografert i 1935 Ukjrnt fotograf / Norsk Folkemuseum
Reidar Kjellberg
var konservator på museet da de tre fløyene ble oppført og har beskrevet utformingen:
«Der var denne gang ikke gjort noe forsak på å utforme fasadene etter bestemte forbilder fra eldre arkitektur, slik det var tilfelle med bygningen fra 1914. Men Aall ensket ikke at museet skulde bli ensidig preget av eyeblikkets stilstramninger, fasadene var derfor heller ikke utpreget moderne, og ved plaseringen av husene, ved detaljutforming og fargevalg hadde en søkt å få fram noe av stemningen fra gamle byplasser. Midtbygningen var en rolig, symmetrisk blokk med hvite murflater og blågønne dører og vinduer. Bygningen for bygdekultur stod med grove, grå pussflater og røde vindusrammer, og to rekker kvistvinduer stakk opp av det røde mursteinstaket. Den motsatte fløyen hadde en uregelmessig utforming, som svarte god til det mangeartede formål bygningen skulde tjene; enkelte partier stod med grå puss eller gule vegger med rede vinduer, mens resten av fløyen var bygd av rød murstein og hadde blå vinduer. Den gikk like inn til den eldre fløyen med sine grønne og grå fasader og muntre innslag av rødt og blått i vinduer og inngangsdør.»
