Wessels gate 15: Teak, TV og tenåringer

I bryllupsgaver var vi blitt utstyrt med et solid, heltre spisestuemøblement av typen Krogenæs. Vi anskaffet oss en mosegrønn sofa med to stoler, alt med teak armlener, samt et teakbord. Teak var i skuddet på den tiden. På gulvet hadde vi et stort selvknyttet teppe, som vi var veldig stolte av. Det var på mote å knytte tepper, og vi gjorde ferdig vårt på rekordtid for å få det klart til innflyttingen. Vi monterte en flott eik bokhylle, riktignok hadde vi få bøker sånn i starten, men en Kurer radio var på plass.

Spørrelistesvar fra 1996 fra Lajla Fjeld som flyttet inn i et lite hus i Skøyenbrynet i 1963.

«Familien Dahl»

  • Solveig og Arne Dahl (Foto/Photo)
    «Solveig og Arne Dahl», sitter i sofaen i stua. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I denne leiligheten bor «familien Dahl» – mor, far og to barn. Foreldrene i familien – Arne (født 1923) og Solveig (født 1927) – møtte hverandre på dans i Folkets hus, og giftet seg i 1949. I 1950 ble sønnen Jan født og i 1957 datteren Tone. Arne kommer fra Oslo og Solveig fra Horten. Begge er medlemmer av Det norske Arbeiderparti. Arne er utdannet ingeniør og er nokså nylig blitt forfremmet til en bedre lønnet stilling i Oslo Lysverker. Han tjener i underkant av 3000 kroner i måneden. Solveig er utdannet sekretær, men har vært hjemmeværende siden de ble gift. Hun har tenkt seg ut i arbeidslivet igjen så snart Tone blir stor nok.

  • Gutten med seljefløyten (Foto/Photo)
    Serieproduserte reproduksjoner av kjente «nasjonalromantiske» malerier som Christian Skredsvigs Gutten med seljefløyten (1889) hang på veggen i utallige norske hjem på 1960-tallet. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Familien Dahl er diktet opp. Verken de eller hjemmet deres har eksistert i virkeligheten. Allikevel viser leiligheten hvordan en norsk kjernefamilie kunne hatt det i første halvdel av 1960-årene. Som mange av sine samtidige har familien «sunne» interesser. De går turer i skog og mark. De spiller bridge. Kanskje er de engasjert i foreningsarbeid. Jan har gått mye på skøyter både på Lille-Bislett og på selve stadion, og når det er skøyteløp på Bislett, er både Arne og Jan på plass.

En leilighet i Wessels gate 15

  •  (Foto/Photo)
    Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Familiens første hjem var en toroms sokkelleilighet på 40 m2 som de leide i en villa på Nordstrand. I 1954 flytter de til den ca. 80 m2 treroms leiligheten i Wessels gate 15. Husleien er 75 kroner i måneden. Leiligheten består av dagligstue, spisestue, soveværelse samt kjøkken og pikeværelse.

Før hadde det vært utedo i bakgården, men et par år før familien flyttet inn ble det innredet WC i den tidligere baktrappa. Bad er det ikke i leiligheten, og familien må til ett av byens fellesbad for å få seg en hel kroppsvask.

Sakte, men sikkert pusset familien opp leiligheten. Det første de gjorde, var å innrede et barneværelse til Jan, som da var fire år, i det tidligere pikeværelset. Den opprinnelige spisestua ble beholdt og innredet med et spisestuemøblement kjøpt brukt da de flyttet inn. Dagligstue og arbeidsrom var i rommet ved siden av.

Barneværelse og mors arbeidsplass

  • Det kombinerte barnerommet (Foto/Photo)
    1/1
    Det kombinerte barnerommet for Tone og arbeidsrommet for Solveig Dahl var opprinnelig leilighetens dagligstue, men ble bygd om da den tidligere spisestua ble omgjort til kombinert dagligstue med spisestue og TV. Slike oppdelinger av rommene ble vanlig i etterkrigstiden, da boligmangel og færre hushjelper gjorde det mulig og nødvendig å utnytte plassen bedre. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
  • Symaskin (Foto/Photo)
    Å sy klær til familien var en vesentlig del av fulltidshusmorens arbeidsoppgaver og et nødvendig bidrag til familiehusholdningen. I Solveigs arbeidskrok er symaskinen derfor det viktigste innslaget. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I 1959 begynte en grundigere oppussing av leiligheten. Først ominnredet de dagligstua til delt barneværelse for Tone, som var blitt to år, og arbeidsrom for Solveig. Den opprinnelige takhøyden ble beholdt, veggenes overflater likeså, bortsett fra én vegg som ble tapetsert med lyseblå harepuser. De andre veggene, som besto av malt maskinpapir, fikk et nytt malingsstrøk. På det slitte tregolvet ble det lagt moderne mønstret linoleumsbelegg. I et hjørne av rommet fikk Solveig plass til et lite bord med symaskin, noen hyller med håndarbeidslitteratur og sin plasskrevende hårtørker. Enda et lite bord rommet syskrin og et passelig stort askebeger. Resten av rommet ble stilt til Tones disposisjon, med seng, kommode, skrivepult, bokhylle og attpåtil en levende undulat i bur!

Nå hadde imidlertid familien kun én stue. Og her var det blitt trangt etter at stuemøblene bleflyttet inn i den gamle spisestua. Solveig og Arne var derfor nødt til å kvitte seg med deler av spisestuemøblementet.

Soveværelse

  • Solveig og Arne Dahls soverom (Foto/Photo)
    Solveig og Arne Dahls soverom – nyoppusset og moderne. Alle møblene er av teak, men skapplassen er begrenset. Soveværelset er husets private sfære. Dit slippes fremmede sjelden inn. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I 1961 var det far og mors soveværelse som sto for tur. Rommet fikk nytt, moderne tapet, men de valgte å beholde det gamle linoleumsbelegget som var der når de flyttet inn. De anskaffeten ny, moderne dobbeltseng med påmonterte nattbord, et toalettbord med speil og en herrekommode, samt to taburetter. Alt laget av teak. Men Solveig skulle gjerne hatt et litt større klesskap. Når vinteren kom, måtte sommerklærne plasseres i boden på loftet for å frigjøre plass til vintertøyet.

Kjøkken

  • Frokostbordet på kjøkkenet (Foto/Photo)
    1/1
    Frokostbordet på kjøkkenet hos familien Dahl er dekket med serviset Bambus fra Stavangerflint AS. Kunsthåndverkeren og designeren Inger Waage (1923–1995) arbeidet ved bedriften i 27 år og formga i denne perioden de fleste av dens mest kjente produkter. Hun hadde en enorm produksjon, og en stor del av hennes arbeider ble eksportert til blant annet USA, Storbritannia, Canada og Danmark. Waages produkter anses av mange for å være blant de mest kreative som ble laget i Europa på 1950- og 1960-tallet. I Norge huskes hun kanskje best for sine mange fargerike hverdagsserviser, med Bambus som et av de mest kjente . Det ble antagelig produsert fra 1958 og var Stavangerflints mest solgte hverdagsservise. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
  • TV-kannen (Foto/Photo)
    Hos familien Dahl står TV-kannen klar på frokostbordet. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Øverst på Solveigs ønskeliste sto nytt kjøkken, men først etter at Arne hadde kjøpt bil i 1962 (en brukt VW 1200 – «folkevogn»), gikk drømmen i oppfyllelse. Hele den gamle kjøkkeninnredningen fra 1865 ble skiftet ut. Vegger og tak plateslått og malt med gul, helblank maling for å lette vedlikeholdet. Moderne skap i lys turkis og oppvaskkum i rustfritt stål gjorde kjøkkenet til den perfekte arbeidsplass for husmoren. En ny, effektiv komfyr fikksamme plassering som den gamle – men størst av alt var det å få kjøleskap!

TV-kanna

Om kvelden ble den brukt i stua – til å holde kaffen varm når man for eksempel så på TV. En TV-kanne er egentlig bare en «forkledd» termos (som ble patentert i Tyskland i 1903) og navnet opprinnelig et markedsføringstriks for å utnytte fjernsynets store popularitet på 1960-tallet. Mange gjorde TV-kannene sine mer «personlige» ved å kle beholderen med et flettverk av plast eller peddig.

Stua

  • Salongmøblementet (Foto/Photo)
    1/1
    Salongmøblementet i dagligstua hos familien Dahl er strategisk plassert i passende avstand fra TV-en. Salongen har nå blitt hjemmets viktigste inventar, slik spisestua var tidligere. Selve fjernsynsapparatet ga også prestisje. I 1965var prisen over 2000 kroner – mer enn en gjennomsnittlig månedslønn i det offentlige på den tiden. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
  • Spisestua (Foto/Photo)
    Spisestua hos familien Dahl er «redusert» til en krok i hjørnet av dagligstua. Der var det ikke plass til det eldre, omfangsrike møblementet de hadde arvet, og de har derfor kjøpt seg et mindre og mer praktisk i teak. At salong- og spisestuemøblementet befinner seg i samme rom, er et uttrykk for at forskjellen mellom formelt og uformelt samvær hadde minsket i etterkrigstiden og dypere sett for den sosiale og kulturelle utjevningen som fant sted i det sosialdemokratiske Norge. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I 1964 pusset de opp stua. Den gamle rosetten i taket ble fjernet, og taket ble senket og plateslått. Tre av veggene ble tapetsert i et tidsriktig grå- og hvitmønstret tapet, mens den fjerde veggen ble en fondvegg med et fargerikt tapet i imitert striemønster.  Den gamle jernovnen ble kastet ut og erstattet med en ny og mer varmeeffektiv parafinovn. Sporene etter den gamle jernovnen ble skjult ved at de – i likhet med mange andre, og til tross for brannforskriftene – like gjerne tapetserte hele brannmuren.

Stua ble møblert med nye salongmøbler i det ene hjørnet – sofaen var selvsagt en sovesofa til overnattingsgjester. Familiens første TV til kr 2100 trengte en ny, moderne veggseksjon, og de valgte «Veggen de Luxe» fra Bruksbo, som ble plassert på langveggen/fondveggen. Med så mange nye møbler i stua ble det ikke plass til det gamle, klumpete spisestuemøblementet. De kjøpte derfor en ny og langt mindre spisestue, som fikk plass i det motsatte hjørnet av stua. Som alle de andre nye møblene var også denne av teak.

  • Kontrastveggen (Foto/Photo)
    1/1
    Kontrastveggen i familien Dahls dagligstue domineres av den store veggseksjonen med «integrert» TV. Reolsystemet Veggen de Luxe av teak ble laget hos den norske produsenten Bruksbo fra 1952. I en annonse fra 1966 heter det: «Veggen de Luxe kler ethvert interiør. Stil og utførelse passer både med de litt eldres – og de unges smak for hjemmeinnredning. Materialet i Veggen de Luxe er førsteklasses teak – som holder seg pen og aldri blir umoderne.» Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Gutterommet

  • Tenåringen (Foto/Photo)
    1/1
    Tenåringen Jan Dahl har hatt det tidligere pikeværelset som eget rom siden han var fire år. Der gjør han lekser, er sammen med kamerater og spiller høy «piggtrådmusikk» – som foreldrene kaller det – på platespilleren eller på spolebåndopptageren fra Tandberg, alle gutters drøm. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
  • På veggen i rommet (Foto/Photo)
    På veggen i rommet til Jan henger bilder av de musikalske heltene – the Kinks, the Rolling Stones og the Beatles. Mange valgte å være enten Beatles- eller Stones-fan, men i gjengen til Jan er dette uaktuelt. De synes begge bandene er bra. Jan har fått gitar til jul, og drømmen er å starte eget band, selv om han foreløpig bare kan tre grep. Likevel sitter han og kameraten på rommet og spekulerer på hva de skal kalle bandet. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Omtrent samtidig ble Jans barneværelse pusset opp og ominnredet. Veggene fikk et par strøk med restmaling fra Tone og Solveigs rom. Golvet ble like moderne som i dette, ettersom det også var noen kvadratmeter med linoleumsbelegg til overs.

Jan fikk ny sovesofa – teak selvfølgelig – i stedet for senga han hadde før. Når sofaen ble slått sammen og sengetøyet pakket vekk, ble rommet forvandlet til et hyggelig oppholdsrom. Rommet ble for øvrig utstyrt med bokhylle; ikke «Veggen de Luxe» av teak som i stua, men den rimeligere «Veggen» av eik.

Det er ikke bøker som dominerer i Jans hylle, men Tandberg båndopptaker, platespiller og stativ med EP-er og singler. Jan har også en liten kommode. Ved skrivebordet har han en gammel budalsstol, i kontrast til en svært moderne stol som står mellom skrivebordet og bokhylla. På veggen henger gitaren hans, en mosaikk han har laget på skolen og plakater av popstjerner.

Kildemangfold

  • Alle Kvinners Unge hjem (Foto/Photo)
    Alle Kvinner. Spesial nummer om hjeminnredning.

Innredningen av dette hjemmet bygger på en rekke forskjellige kilder. De viktigste er private fotografier, samtidig reklamemateriell og innredningslitteratur, samt ukeblader, skjønnlitteratur og intervjuer. Til sammen har dette gitt et detaljert og helhetlig bilde av hvordan nyinnredede norske hjem så ut på den tiden.

Noe av det mest særpregede for en bolig som ble innredet på 1960-tallet, var at alt skulle være moderne og aller helst laget av teak. Etter en lang periode med nøysomhet siden annen verdenskrig hadde mange i Norge omsider fått bedre råd, og de valgte å bruke pengene til å modernisere hjemmet. Hadde man økonomi til det, anskaffet man seg gjerne mest mulig nytt for å få et «bedre» liv enn tidligere. Den tydeligste endringen fra tiåret før var introduksjonen av TV i 1960, som førte til en omveltning i hvordan man innrettet dagliglivet. I stua ble TV-kroken et fast innslag som resten av møblene ble gruppert rundt.

Nilsen i første

  • Brødrene (Foto/Photo)
    Brødrene Rune (født 1956) og Frode (født 1958) Nilsen på rommet sitt i Wessels gate 15, ca. 1965. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Familien Nilsen bodde i Wessels gate 15 fra 1952 til 1970, i en leilighet på to rom og kjøkken i første etasje med inngang fra portrommet. Arnold Viktor Nilsen (1919–1993) var kontorsjef, kona hans Åse (f. 1921) var hjemmeværende, men solgte også Pfaff symaskiner. De hadde tre sønner, Dag (f. 1947), Rune (f. 1956) og Frode (f. 1958).

I det ene rommet sov mor og far på sovesofa. Der guttene sov, var det to divaner og en barneseng.  I motsetning til mange av de andre beboerne i gården hadde familien Nilsen ikke bare WC, men også badeværelse. De var blant de første i gata som anskaffet TV. Sønnen Dag fikk seg egen bil i 1965, før noen andre i Wessels gate 15 – en svart Opel Kaptein 1957-modell.