Gunda var alltid søt og blid med et enkelt livssyn og med måtehold i alt. Hun var ikke spesielt religiøs, men det var heller ikke snakk om dans og slikt. Hun var ordentlig, snild og hjelpsom og et ’ualminnelig godt menneske’. Hun var egentlig ikke musikalsk og leste lite, sannsynligvis fordi hun ikke hadde tid til slikt. Bøkene hun eiet hadde hun fått av dem hun tjente hos. Noe spesielt flink i søm var hun ikke, egentlig heller ikke i finere matlagning, men så hadde hun heller ikke hatt anledning og tid til å lære slike ferdigheter. Hun hadde et humør som aldri sviktet, og selvom livet kunne fare aldri så ille med henne, beholdt hun alltid sitt elskverdige vesen og sitt sunde livssyn og humør.
Den minste leiligheten i Wessels gate 15 ligger i første etasje ved portrommet, er på 50 m2 og består av to rom, kjøkken og en gang. Leiligheten er innredet som hjemmet til vaskekonen Gunda Eriksen. Hun er en virkelig person, som riktignok aldri bodde i Wessels gate 15, men i en liten bakgårdsbygning i Holmengata 5 i Vika. Innredningen er basert på fotodokumentasjon av fru Eriksens hjem og inneholder så å si alle hennes eiendeler, ca. 380 i alt. Hjemmet hennes i Holmengata 5 ble innredet i mellomkrigstiden, og Gunda Eriksen bodde der til 1957. Innredningen av dette hjemmet var uten tvil gammeldags i 1950 og gir derfor i like stor grad et bilde av boskikken i 1920- og 1930-årene, men mange mennesker i Oslo hadde det fortsatt slik langt utover i femtiårene.
-
Gunda Amalie Andresen (1887–1959), senere gift Eriksen, sammen med tre venninner, ca. 1915. Gunda står lengst til høyre. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum
Gunda Amalie Andresen ble født i 1887, antakelig i Oppegård. Faren skal ha vært småbruker og leilighetsarbeider. Familien levde i svært små kår og flyttet senere trolig til Kristiania – da Gunda ble konfirmert i 1902, var det iallfall i Sofienberg menighet. Gunda begynte sitt arbeidsliv som hushjelp. I 1921 arbeidet hun for ingeniør Bjarne Schirmer i Ekebergveien. To år senere ble hun daghjelp hos fru Martha Johansen i Holmengata 5 og fikk en liten hybelleilighet i samme gård.
-
Bakgårdsbygningen i Holmengata 5, 1957. Vaskekonen Gunda Eriksen bodde nesten 30 år av sitt liv i en toroms leilighet på ca. 50 m2 i denne gården. Bildet er tatt kort før den ble revet i forbindelse med saneringen av Vestre Vika. Arne Berg / Norsk Folkemuseum
Da Gunda i 1924 giftet seg med den fem år yngre bygningssnekkeren Olaf Eriksen fra Kolbotn, flyttet han inn på hybelen hennes i Holmengata, men i 1926 overtok de den lille leiligheten i bakgården. Like etter at de var blitt gift, fikk Olaf tuberkulose. Han døde allerede i 1930. I de neste 27 årene bodde enkefru Gunda Eriksen i leiligheten i Holmengata 5 og arbeidet som vaskehjelp i «Forenede Annonsebyråer» i Skippergata. I 1957 kom hun på aldershjem på Jevnaker, der hun døde i juli 1959.
På slutten av 1950-tallet ble Holmengata 5 revet som en del av saneringen i Vestre Vika. Huset ble tatt ned og overført til Norsk Folkemuseum, hvor det var meningen å gjenoppføre det. I samme forbindelse overtok museet også Gunda Eriksens innbo og hadde planer om å gjenskape hennes hjem i sin helhet.
Gunda Eriksen var en av mange anonyme slitere hvis liv vakte liten oppsikt, men hjemmet hennes med stoler, bord, kopper og kar, blomsterpotter, eggeglass, klær, grytelapper og bildene på veggene havnet på museum.
Gundas hjem i Holmengata
-
Gunda Eriksens dagligstue, 1957. Dette lille rommet på ca. 12 m2 var både hennes daglige oppholdsrom og hennes soverom. Slik sto det fortsatt da Norsk Folkemuseum overtok både alt innboet hennes og bygningen hun bodde i. Den lille leselampa på veggen ser ut til å ha vært Gundas eneste gjenstand i «funkis», men ble dessverre ikke tatt med til museet. Bergljot Sinding / Norsk Folkemuseum
Gunda Eriksens leilighet i Holmengata 5 var på to rom og kjøkken. Fra bakgården kom en inn gjennom inngangsdøra til en trang gang. Her var det en dør til høyre som førte inn til Gundas stue. Rommet hadde to vinduer mot bakgården. På motsatt vegg var døra inn til kjøkkenet og i det innerste hjørnet sto jernovnen med et skjermbrett foran. I hjørnet mellom gangdøra og kjøkkendøra hadde hun en liten kommode. På veggen mot gangen sto nok en liten kommode, som det lå en bordløper oppå, med en spisestuestol plassert ved siden av. Divanen midt imot må ha vært Gundas soveplass. Foran vinduet var det en lenestol, en stålampe og et avisbord og mellom vinduene et speil med en liten konsollhylle under. Midt i rommet under taklampa sto et enkelt klaffebord.
-
Gunda Eriksens kjøkken, 1957. Kjøkkenet er preget av både gammel og ny teknologi. Utviklingen på dette feltet gikk med svært ulik hastighet i forskjellige lag av befolkningen. Gunda har en liten elektrisk stekeovn og én enkelt elektrisk kokeplate, men alle de andre hjelpemidlene er manuelle. Hun har også utslagsvask med innlagt kaldt vann, men ikke vannlås og varmtvannsbereder. Vannet må hun varme i en gryte på kokeplata Bergljot Sinding / Norsk Folkemuseum
Kjøkkenet lå bak stua. Det var to dører i rommet – både til dagligstua og til neste rom, spisestua. Mellom dørene var grua og utslagsvasken. I grua sto en liten jernovn. Langs veggen inn mot spisestua fantes først en elektrisk stekeovn med en frittstående elektrisk kokeplate oppå, deretter kjøkkenbenken med underskap og til slutt en tallerkenhylle.
Kjøkkenet var smalt, og vinduet fylte nesten hele vindusveggen. På den siste veggen var det et veggfast skap som gikk opp til taket, et kjøkkenbord med vedkasse under og en kommode med krydderhylle hengende over. Et par av stoler som tilhørte spisestuemøblementet sto også på kjøkkenet.
-
Gunda Eriksens spisestue, 1957. Så sent som dette var det mange i arbeiderklassen og i bygdemiljøet som fortsatt praktiserte den gamle skikken med at spisestua – finstua – bare ble brukt ved spesielle anledninger. Resten av samfunnet hadde stort sett gått over til mer fleksible løsninger. Bergljot Sinding / Norsk Folkemuseum
Det siste rommet i leiligheten – spisestua – lå innenfor kjøkkenet. På veggen mot kjøkkenet, mellom døra og vindusveggen, sto tre små bord på rad, to av dem med bordlamper. Over det første bordet hang en veggklokke. På vindusveggen sto en buffet som var en del av spisestuemøblementet som Gunda og Olaf anskaffet brukt da de giftet seg i 1924. På veggen motsatt døra gikk et lite kott inn i rommet, og i det innerste hjørnet hadde hun en etasjeovn. Midt i rommet sto spisebordet med stoler. Flere av stolene var plassert langs veggene og et par av dem inne i stua. Over bordet hang en taklampe i alabast. Både i stua og i spisestua var det bilder på veggene – familiefotografier og trykk av ulike slag.
På museet
-
På kommoden i dagligstua hadde Gunda satt fram ulike pyntegjenstander. Til høyre ses et lite innrammet fotografi av mannen hennes, Olaf Eriksen. Blant gjenstandene er også noen av de få tingene Gunda kan ha anskaffet etter annen verdenskrig, blant annet serviettholderen av plast og den kuleformede blomstervasen med gul dekor i konsentriske ringer. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Innredningen i «Vaskekonen Gunda Eriksens hjem» på museet er ikke helt identisk med hjemmet hennes i Holmengata 5, men slik hun kunne hatt det i 1950, hvis hun hadde flyttet inn i leiligheten i Wessels gate 15 i ca. 1935. For å underbygge denne konstruksjonen er det utarbeidet en fortelling, som sannsynliggjør at Gunda Eriksen kunne ha bodd i Wessels gate 15. Rivingen i Pipervika begynte i mellomkrigstiden, mens Vestre Vika ble sanert først på 1950-tallet. Vi har forestilt oss at saneringen fant sted ca. 30 år tidligere. Hva om Gunda Eriksen, som på dette tidspunkt var i 40-årene, hadde fått mulighet til å flytte til Wessels gate 15? Dette hadde vært en bedring i bostandard for henne, men ikke en utvidelse av boligareal. Vi tenker oss at hun så langt som mulig ville innrede seg slik hun var vant til fra sin tidligere bolig, men tilpasset en annen planløsning. I areal og romfordeling er leiligheten i Holmengata 5 lik leiligheten i Wessels gate 15, men både plasseringen av vinduer og dører, takhøyden og hvordan rommene ligger i forhold til hverandre er annerledes. Vi forestiller oss at hun ikke har hatt råd til å skaffe seg nye møbler, men måtte ta med seg det hun hadde fra Holmengata. Det ligger likevel en del av vår fortelling at hun har hatt mulighet til å male og tapetsere leiligheten og få lagt opp nytt elektrisk anlegg – kanskje ved hjelp av venner av mannen (som jo hadde vært håndverker), eller at leiligheten var pusset opp av forrige eier kort tid før hun overtok.
Spisestua
-
Buffeen i Gundas spisestue på Norsk Folkemuseum. Buffeen var en del av et spisestuemøblement av eik i nyrenessansestil, som Gunda og Olaf Eriksen hadde kjøpt brukt. «Tunge» spisestuemøbler var populære i arbeiderklassen i mellomkrigstiden og var et symbol på et respektabelt hjem. På buffeen sto gjerne noen av de fineste gjenstandene, som glass og servise, framme til pynt. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Det største rommet i leiligheten er innredet som spisestue. Dette var et rom som ikke ville vært i bruk til daglig, men stått på stas. En slik stasstue hadde stor betydning som symbol på respektabilitet og skikkelighet. Den er ikke nødvendigvis et uttrykk for en borgerliggjøring av arbeiderklassen, men for en arbeiderklasse som ikke lenger lever i den ytterste nød og hadde behov for å vise dette.
Spisestuemøblementet av eik i nyrenessansestil er antageligvis produsert ca. 1910. Slike møblementer i stiv senhistorisme var populære i arbeiderklassen i mellomkrigstiden. Ekteparet Eriksen fikk kjøpt det billig av noen som skulle bytte møblement, sannsynligvis en av Gundas arbeidsgivere eller deres bekjente. Mange av møblene sine skal hun ha fått etter hvert fra dem hun arbeidet hos. En av stolene fra møblementet er i tillegg plassert i dagligstua og en annen på kjøkkenet. De fleste andre gjenstandene i rommet er også fra Gundas bo. Et par unntak er støpejernsovnen for ved/koks fra ca. 1920 og linoleumsteppet.
- 1/2
Gunda Eriksens spisestue på Norsk Folkemuseum har omtrent samme størrelse som i Holmengata 5, og alle gjenstandene er på plass, men gruppert litt annerledes på grunn av ulik planløsning. Spisestua sto for det meste på stas, så Gunda sparte fyringsutgifter. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum - 2/2
Gunda Eriksens dagligstue var soverom om natta og oppholdsrom om dagen. Det viktigste møbelet i rommet var divanen, som egentlig var en jernseng med sengeteppe og puter. Om dagen ble den brukt som sofa. I stua var det også bord, stoler og en kommode. Her er filleryer på gulvet og bilder på veggene. På bordet ligger bibelen hun fikk til konfirmasjonen. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Dagligstua
-
Ved vinduet i dagligstua hadde Gunda godstolen sin med stålampe og radiobord. I 1948 kjøpte hun kjøpte seg en ny radio av merket Høvding Tempo for 403 kroner + 25,90 i avbetalingstillegg.. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Stua er hverdagens bruksrom – oppholdsrom om dagen, soverom om natten. Det var ikke uvanlig i arbeiderklassen og småborgerskapet at man ikke hadde egne soveværelser, men sov på en divan i stua.
Innredningen i Gunda Eriksens stue er enkel sammenliknet med møbleringen i spisestua. En jernseng kan ved hjelp av et blomstret divanteppe og noen broderte puter forvandles til et sittemøbel. Innredningen for øvrig er et gulmalt bord, en gyngestol og en kommode.
Foran vinduet står det en lenestol og en stålampe. Der hadde hun også radioen som hun kjøpte på avbetaling for 400 kroner i 1948.
Også i dette rommet er de fleste gjenstandene fra Gunda Eriksens eget bo.
Kjøkkenet
-
Gundas elektriske stekeovn og kokeplate. På kokeplata står den store kjelen hun brukte til å varme opp vann. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Kjøkkenet i leiligheten i Wessels gate 15 hadde opprinnelig inngang direkte fra trapperommet. Bakenfor lå pikeværelse og spiskammers.
På 1930-tallet ble kjøkkenet snudd og leiligheten fikk entré. Det er denne situasjonen som vises i Gunda Eriksens leilighet.
I Wessels gate 15 var det opprinnelig vedkomfyr. Ved innredningen av Gundas kjøkken har vi valgt bare å bruke Gunda Eriksens elektriske stekeovn og kokeplate.
Kjøkkenet har, som i Holmengata 5, fått utslagsvask og innlagt kaldt vann, men ikke varmtvannsbereder. Vann ville blitt varmet i den store kjelen på kokeplata.
-
Gunda Eriksens kjøkken på Norsk Folkemuseum. Den blå fargen er basert på analyser av pigmenter fra panelet i Gundas originale kjøkken i Holmengata 5. Blåmalte kjøkkener ble svært populære fra ca. 1915. Tidligere var de oftest oker eller rosa. Nesten alle gjenstandene på bildet er Gundas originale, med unntak av tallerkenhylla, kjøkkenbenken og spiskammersdøra. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Nesten alle gjenstandene i kjøkkenet er fra Gunda Eriksens hjem i Holmengata 5. Unntakene er taklampa, kjøkkenbenken og spiskammersdøra, utslagsvasken, vannlåsen og tappekranen. Benkeplaten er som i Holmengate 5 dekket med voksduk festet med tegnestifter under platen. Voksduk er også benyttet under stekeovnen og i krydderhylla. Utslagsvask, vannlås og tappekran fra Lille Tøyen Hageby, og datert ca. 1920.
I begge stuene er det tapeter fra 1930-tallet. Ytterveggene i kjøkkenet har beholdt sitt originale staffpanel, mens den nye skilleveggen mellom kjøkkenet og entreen har fått faspanel, slik skikken var på 1930-tallet. Blåfargen på kjøkkenet er rekonstruert med utgangspunkt i bygningsdeler fra Gundas leilighet i Holmengata. Det elektriske anlegget i alle rommene består av Kuhlo-kabler og bakelittbrytere, som var vanlig fra 1930- til 1950-tallet.