Finnetorpet

Røykstue fra Ampiansbråten i Kongsvinger, ca. 1830

Huset har tre rom. Man kommer inn i en forstue, til høyre ligger stuerommet, og rett fram er det kjøkken. Huset viser innflytelse fra både finsk og norsk byggeskikk. På kjøkkenet er det en vanlig peis. Stua domineres av en røykovn av finsk type, murt av store steinmasser. Ovnen magasinerer varme svært godt, og man trengte bare å fyre opp én gang om dagen.En røykovn har ikke pipe, røyken slippes ut i rommet, og ledes opp til en ljore i taket via en kanal på loftet. Mot den bordkledde siden av røykovnen står husets eneste seng. Det er også en soveplass oppå ovnen. Møblene på Ampiansbråten har hørt til huset. De består av enkle bord og benker, og et stort, malt matskap.

Overført til museet 1925, gjenoppført1927

  • Røykstue fra Ampiansbråten
    1/1
    Røykstue fra Ampiansbråten Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Finnekulturen

Skogfinnene er en av Norges fem nasjonale minoriteter. De er etterkommere av utvandrere fra det østlige Finland, som på slutten av 1500-tallet bosatte seg i Sverige, og på begynnelsen av 1600-tallet også kom over grensen til Norge. Kjerneområdet for innvandringen var i Hedmark fylke,fra Kongsvinger i sør til Trysil i nord. Dette området, og de til grensendeområdene i Sverige, kalles fremdeles for Finnskogen. Finneinnvandringen strakk seg lenger vest- og sørover i Norge, men det var i Hedmark skogfinnene holdtlengst på finsk kultur, språk og byggeskikk. 

De første generasjonene med finske innvandrere drev svedjebruk, en form for åkerbruk der skog blir hogd ned og svidd av. Rug blir sådd i asken, som er svært næringsrik og gir stor avling iett eller to år. Dermed måtte stadig nye områder hogges og brennes. På grunn av denne arealkrevende dyrkingsformen kom finnene i konflikt med de norske bøndene og deres interesser i skog og utmark. Svedjebruket ble forbudt, og avtok utover 1700-tallet.