Foreningen søkte og fikk kong Oscar IIs tillatelse til å oppføre stavkirken i folkeparken på Bygdø Kongsgård våren 1881. Bygdø Kongsgårds områder var fra 1836 utviklet som en åpen kongelig park for Christianias befolkning, slik det var i andre europeiske hovedsteder. En slik folkepark skulle ha severdigheter som monumenter, bad og spisesteder,og virke oppdragende og dannende på publikum. På slutten av 1800-tallet økte fokuset på nasjonens egen lange historie. I Norge fant man inspirasjon i tidlig middelalder og norsk storhetstid. Særegne middelalderbygninger, og spesielt stavkirkene var flotte representanter fra denne fortiden.
Siden Foreningen ikke klarte å skaffe nok midler til både kjøpe, frakte og gjenoppføre kirken dro forhandlingene med kirkeeier ut i tid. Transporten av de gamle bygningsdelene fra Gol ble forsinket på grunn av dårlig sledeføre vinteren 1883/84. Stavkirken stod oppført på Badstubråten på Bygdø Kongsgård våren 1885. Etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905, fikk Norsk Folkemuseum overdratt ansvaret for hele bygningssamlingen i 1907. I dag brukes kirken til gudstjenester, bryllup og undervisning.