Norsk Folkemuseum
Photo/Background /

Bååstede

Tilbakeføringen av samisk kulturarv

Photo/Background /

Den 19. juni 2012 undertegnet Norsk Folkemuseum, Kulturhistorisk museum og Sametinget en avtale om at samiske gjenstander skulle tilbakeføres til museer under Sametingets forvaltning.

Sju år senere, i 2019, var forhandlingene ferdigstilt og over 1600 gjenstander fordelt. 

Bååstede er et uttrykk for Norges forpliktelser overfor samene som urfolk. Prosjektet skal føre til at det samiske folk får råderett over en større del av sin kulturarv.

Bååstede

Den samiske kulturarvens hjemkomst

  • Bildet er et nærbilde av en samisk hornlue fra Sør-Varanger med en sort bakgrunn (Foto/Photo)
    1/1
    Goađás, Mátta-Várjjat, Nuorta-Finnmárku 1907 Sandnes, Sør/South-Varanger, Øst/East-Finnmark Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

I 1951 overførte Universitetets Etnografiske museum, nå Kulturhistorisk museum, sin samiske samling til Norsk Folkemuseum. Siden da har museets samling vært på cirka 4300 gjenstander.

Samlingene kommer stort sett fra 1800-tallet, hvor norske og europeiske etnologer og antropologer samlet inn objekter og gjenstander på besøk hos samiske bosetninger. Mens fornorskningsprosessen i dag regnes som noe udelt negativt, regnes museenes samiske utstillinger som en viktig ressurs for å formidle kunnskap og historie om den samiske urbefolkningen.

De samiske museene og samlingene angår ikke bare samer. De er viktige læringsarenaer for hele landet, og kunnskaper om samisk historie er viktig for alle elever og studenter i Nogre. Samisk kultur er også en viktig bærebjelke for reiselivet i store deler av landet.

De samiske museene er ikke bare steder for tilbakeblikk og arenaer for forståelse av vår felles nasjonale identitet, de er også viktige opplærings- og næringsaktører. I dette ligger også en erkjennelse om at majoritetsbefolkningen i Norge også har tapt noe i fornorskningens ånd. Tidligere sametingspresident Aili Keskitalo uttrykte det slik i sin nyttårstale i 2013:

 

Photo/Background /

Sannheten er at fornorskning og undertrykkelse er vår felles historie, samer og nordmenn. Vi er begge folk ofre for den - hver på vår måte. Vi lever i dag med konsekvensene av denne historien. Og så lenge den gjøres til kun et samisk anliggende, vil den vanskeliggjøre utviklingen. To folk er traumatisert, hvert på sitt vis. Tillit og kultur er gått i stykker. Å gjenopprette det som har gått i stykker vil kreve økt innsats fra både Sametinget og norske myndigheter

- Aili Keskitalo

  • Bildet viser et belte til en samisk folkedrakt for menn (Foto/Photo)
    1/1
    Belte til samisk folkedrakt, mann Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

Bakgrunn for tilbakeføringen

Idéen om tilbakeføring av samiske gjenstander fra Norsk Folkemuseum har modnet gradvis gjennom mange år. Etter at de samiske museene ble etablert på 1970-1980-tallet, har spørsmål om tilbakeføring av samisk kulturarv vært et aktuelt tema.

Bjørn Aarseth, som var bestyrer for Folkemuseets samiske avdeling fra 1982 til 1993, besluttet å ikke lenger samle eldre samisk materiale. I stedet gikk han inn for å langtidsdeponere gjenstander til de samiske museene. Aarseth var av den mening at Folkemuseet hadde et ansvar for å hjelpe nye og mindre museer med å bygge opp sine samlinger og kompetanse.

Leif Pareli som jobbet som konservator på Folkemuseet siden 1987 (-2018), og etter hvert overtok stillingen og oppgavene etter Bjørn Aarseth, deltok aktivt blant annet gjennom ICOM i internasjonale diskusjoner om vern av kulturarv og repatriering. I 2007 ble en sluttkonferanse i prosjektet Recalling Ancestral Voices avholdt i Inari i Nord-Finland hvor Folkemuseet var invitert til å redegjøre for sin holdning til spørsmålet om repatriering.

Tiden var kommet for å ta et standpunkt, og Folkemuseets styre stilte seg velvillig til å diskutere med Sametinget om en tilbakeføring av deler av den samiske samlingen. Etter denne konferansen tok Folkemuseet kontakt med Sametinget og foreslo et møte for å diskutere videre arbeid med denne saken. Kontakt med UiO Kulturhistorisk museum, som formell eier av ca. 2700 gjenstander deponert fra UEM i 1951, ble også etablert.

Photo/Background /

Prosjektet har vist seg å være mer tidkrevende og arbeidskrevende enn man kunne forutse den gang da arbeidsgruppen laget en fremdriftsplan for prosjektet. Prosjektet har vært en annerledes og unik reise, og ikke minst lærerikt for alle involverte parter. Det har vært nyttig og meget lærerikt å lytte til alle deltakerne med mye kunnskap og innsikt om behovet for og formidling av gjenstander, gjenstandenes tilblivelse, bruk og funksjon i samiske miljø og hvordan man gjennom disse gjenstandene kan ta tilbake deler av en kulturarv som nesten forsvant gjennom fornorskningsprosessene i Norge.

- Leif Pareli

Økt kunnskap

I tillegg til å overføre over 1600 gjenstander til de samiske museene og samisk eierskap, har Bååstede ledet til økt kjennskap og kunnskap om de mange samiske objektene. Vi håper alle at prosjektet skal bidra til å ta tilbake noe av den kunnskapen som forsvant. Dette gjelder blant annet de samiske begrepene som kan gi en dypere forståelse for konteksten gjenstandene har vært en del av og hvordan de har blitt tatt i bruk. Gjennom slike prosesser kan ny kunnskap utvikles og gjenstandenes bakgrunn være nyttig for alle prosjektpartnerne og øvrige interesserte.

De samiske museene kan gi gjenstandene en rikere kontekst ved koble sammen immateriell kultur og formidling. Dette hever gjenstandenes kulturhistoriske verdi. Det samiske samfunnet har en lang tradisjon med muntlig tradering av kulturarven og særlig kompetanse innenfor dokumentasjon av samisk immateriell kulturarv. Når alt dette gjennom arbeid og samarbeidsprosjekter kobles sammen med Norsk Folkemuseums og Kulturhistorisk museums akkumulerte kompetanse innenfor museumsfaglig forskning gjennom generasjoner, oppnår man verdifulle synergieffekter.

De samiske museene i Norge er en del av det norske museumslandskapet og forvalter sine samlinger i tråd med gjeldende nasjonale og internasjonale regler og praksiser. Givermuseene har ikke fremlagt noen krav i forvaltning og håndtering av gjenstandene, herunder bruk av tradisjonelle samiske bevaringsmetoder, når eierskapet er overført. I Bååstede-avtalen om overføring av eiendomsrett til mottakermuseene står det blant annet (…) «Når den fysiske overflyttingen av gjenstandene er gjennomført, opphører Norsk Folkemuseums faglige ansvar for gjenstandenes fortsatte forvaltning. Den videre forvaltning og administrasjon av gjenstandene vil etter dette fullt og helt være vedkommende mottakermuseums ansvar.»

Photo/Background /

Et ledd av Bååstede er også en vandreutstilling: Bååstede – Hjemkomst – Homecoming.Denne utstillingen ble laget i forbindelse med 100 års markeringen for det første felles samiske møtet mellom nord- og sørsamer i Trondheim i 1917. 

3. februar 2022 åpner utstillingen på Norsk folkemuseum. Da kan du se og lære mer om prosessen bak, om gjenstandene og om samisk historie.

Kilder:

Gaup, Káren Elle; Jensen, Inger; Pareli, Leif. Bååstede. The Return of Sámi Cultural Heritage.Trondheim, Museumsforlaget: 2021​

Gaup, Káren Elle. "Bååstede - kort historikk". i Museumsbulletinen nr 1 2022.

Mer om Bååstede og den samiske samlingen på Norsk Folkemuseum

Det er også mulig å se alle gjenstandene på Digitaltmuseum.no