Februar-november

Klær, farger, språk, redskaper og religion er spennende innganger til samisk liv og kultur. Elevene blir kjent med sjøsamisk og sørsamisk identitet og tradisjoner, og hvordan samiske kulturuttrykk og levekår har forandret seg - eller blitt forandret - gjennom historien. Reindrift i dag og nomadelivet før knyttes til små og store vakre, hemmelighetsfulle og praktiske gjenstander. Omviseren snakker også med elevene om urfolksrettigheter og naturressurser, og om mangfoldet innen samisk identitet og tilhørighet i dag.

Februar-november

Middelalderen pirrer fantasien uansett alder: Svartedaudens gru og øde gårder. Folketro og hemmelighetsfulle runeinskripsjoner. Pilgrimsferd på såre føtter. Katolske helgener og høyreiste stavkirker. Hverdagsliv og høytidsfeiring for barn og voksne i årestua. Tre steder i Friluftsmuseet rammer inn formidlingen om denne rike, mørke og vakre 500 år lange perioden i norsk historie.

Februar-november

1800-tallet var et århundre med store forandringer både innen politikk og samfunnsstruktur - helt inn i enkeltmenneskets liv. Vi tar turen innom den aller første Stortingssalen, og de nesten mirakuløse politiske begivenheter i 1814. Ny industriell teknologi og nye måter å arbeide på i landbruket forandrer livet og mulighetene for både unge og gamle  - i rasende fart. Med «Det store hamskiftet» følger også utvandring til Amerika, ny arbeiderklasse, og en voldsom vekst i byene. Omviseren tar elevene med til steder i Friluftsmuseet som gjør det lettere for elevene å se dette for seg.

April-oktober

Hvem og hva var vi etter 400 år i union med Danmark? Etter 1814 vokste behov for og arbeidet med å skape en egen nasjonal identitet. Gjennom malerkunst, politikk, arkitektur, språkutvikling, folkekunst og folkediktning ble identitetsmarkørene for "det norske" skapt. Kjenner elevene seg igjen i dette, eller er det bare rart? Norsk Folkemuseum ble stiftet i 1894, som en viktig del av nasjonsbyggingen. Friluftsmuseet er derfor midt i blinken når elevene går på leting etter symboler på den norske identiteten - kanskje dere blir overrasket...

Februar-november

Hvor mange sov i samme seng? Skiftet folk undertøy? Hvilke sykdommer var vanlig? Har maten vært forskjellig fra bygd til by? Denne omvisningen handler om sosiale og helsemessige forhold. Vi snakker om hygiene, boligforhold, kjønnsroller og sykdommer fra middelalderens Setesdal til 1800-tallets Kristiania. Vi sammenligner kjøkkenredskaper og matvaner over tid, og hvordan dette flyttet seg geografisk.

Omvisningen kan utvides til 1,5 time og inkludere et besøk i tannlegemuseet.

Februar-november

I Norge har den hjemlige byggeskikken vært i tre, stav og laft. Husene har vært bygget med en solid kunnskap om materialvalg og byggeteknikk som har gått i arv i generasjoner. I Kristiania blir det 1624 innført murtvang og det blir forbudt å bygge hus i tre. Vi besøker bygd og by og ser på forskjeller i byggemåte mellom den tradisjonsbundne byggeskikken i landsbygda og den europeiskinspirerte arkitekturen som kun overklassen i byen hadde råd til. Vi ser på endringer i tid, og ser at det er en sammenheng mellom valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon.

Mai- september

Flørting er en viktig del av vårt liv og identitet, men har det alltid vært slik? Hvilke muligheter hadde unge kvinner og menn før i tiden?

Normer rundt menneskeverd, kjønnsidentitet og seksualitetsmangfold har forandret seg. Hvordan oppfattet ei ung kvinne fra 1700-tallets overklasse, en ung bonde på 1800-tallet, eller 1930-årenes fabrikkarbeider sitt kjærlighetsliv? Målet med omvisning er å skape refleksjon og dialog rundt betydningen politikk og samfunn har på vårt liv og våre stereotyper. Elevene involveres aktiv og får innblikk i en lite kjent del av historien. Omvisningen skaper engasjement og refleksjon. Det er lett å identifisere seg i spennet mellom alvor og latter.

Februar-november

Elevene blir utfordret på samspillet mellom individ og samfunn og på identitetsmangfold i samisk, kvensk og norsk kultur. Bakgrunnen for og selve gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms etter andre verdenskrig er utgangspunktet for omvisningen. I fjøset og i bolighuset, begge typiske gjenreisningshus, veksler omviser mellom miniforelesninger, samtaler og elevrefleksjon. Enkle gjenstander bærer i seg fakta, kompliserte fortellinger og dilemmaer. Vi ser autentiske filmklipp og hører ulike sitater fra folk som opplevde krig, flukt og gjenreisning på kroppen - alt med stor nåtidsrelevans. Historiebevissthet og perspektivmangfold står sentralt i møte med elevene.