8.-10. trinn

Vi benytter oss av forskjellige metoder i vår undervisning, som muntlig fortelling, dialogbasert undervisning eller med elevaktivitet. Det er mange opplegg å velge mellom for alle trinnene, og vi tror at det her burde være noe for enhver smak. Vi er også behjelpelig med å tilpasse undervisningen deres ønsker.

En utflukt til Norsk Folkemuseum kan inngå i følgende kompetansemål:

  • Skape fortellinger om mennesker fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger.
  • Finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og diskutere hvordan samfunnet kunne ha blitt dersom disse hendelsene hadde utvikla seg annerledes.
  • Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive hvordan de peker fram mot samfunnet i dag.
  • Forklare fremveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Norge.
  • Gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag.
  • Drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv.

Politikk og samfunnsliv

1800-tallet er en periode som er preget av store omveltninger som har innvirkninger på både politisk liv og samfunnsliv. I denne omvisningen legger vi turen innom Stortingssalen og Lagtingssalen fra 1814 til 1866. Vi legger vekt på politiske begivenheter som 1814. Ny teknologi og nye driftsformer i landbruket påvirket og forandret livsvilkårene for store grupper mennesker. «Det store hamskiftet» fikk store følger for bonden, familiens hans, tjenestefolket og husmennene, og ikke minst for utviklingen av en ny arbeiderklasse i forstedene rundt byene ved framveksten av industrien.

Varighet:45 min.
Klokkeslett:
Hver hele time.
Metode:
Dialog.

Ung flørt

Gjennom temaet «ungdommelig flørt» trekkes det inn flere sentrale deler ved samfunnsutviklingen på 1800-tallet. Denne utviklingen påvirket ungdommens omgangskrets, hvem de flørtet med, og ikke minst, hvem de kom til å gifte seg med. med tanke på ungdom i dag kan det være lærerikt å se at fornuftsekteskap også har vært en del av tradisjonen her til lands. Eller at sjekking har vært noe vi har drevet med i alle fall i 200 år, og at det aller helst har vært lørdagskvelden som har vært den store sjekkedagen.

Varighet:45 min.
Klokkeslett:
Hver hele time.
Metode:
Dialog.

Menneske og bomiljø

Hvor mange sov i samme seng? Skiftet folk undertøy? Hvilke sykdommer var vanlig? Har matskikkene variert fra bygd til by? Denne omvisningen er en fortelling om sosiale og helsemessige forhold i Norge fra middelalderens Setesdal til 1800-tallets Kristiania. Vi tar for oss boligforhold, levekår, kjønnsroller, sykdommer og hygiene i by og bygd. Og sammenligner hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkningsmåter og matvaner har forandret seg over tid og flyttet seg geografisk, og hvordan dette har virket inn på folks liv.

Varighet:45 min.
Klokkeslett:
Hver hele time.
Metode:
Dialog.

Nasjonsbygging på 1800-tallet

Etter mer enn 400 år i union med Danmark, var det etter 1814 et behov for å skape en egen norsk, nasjonal identitet. Ved hjelp av malerkunst, arkitektur, språkutvikling, folkekunst og folkediktning, ble forestillingen om den norske identiteten skapt. Til og med Norsk Folkemuseum, som ble opprettet i 1894 var en viktig del av nasjonsbyggingsprosessen. Vi tar en runde i Friluftsmuseet på leting etter symboler på den norske identiteten.

Varighet: 45 min.
Klokkeslett:
Hver hele time.
Metode:
Dialog.

Veien mot velstand

Etter andre verdenskrig var bolignøden stor og levestandaren dårlig. Men så gikk det raskt fremover. I Stiklestadlåna på Trøndelagstunet besøker vi familien Haugs nyoppussede kjøkken fra 1959. Her er flere teknologiske nyvinninger som etterhvert ble vanlige i norske hjem, og forandret livene til folk. Vi besøker også det trangbodde område Enerhaugen som ble sanert i 1959 for å gi plass til moderne hus for moderne mennesker. Til slutt titter vi innom leiligheten fra 1965 i OBOS-gården og ser hvordan ionnredningen avspeiler sentrale trekk ved tiden. Omvisningen har som mål å gi elevene opplevelser som fremmer forståelse av velferdsstatens fremvekst og beskrive trekk ved det moderne Norge.

Varighet: 45 minutter

Klokkeslett: Hver hele time

Metode: Metode

Reformasjonen

Reformasjonen er ved siden av Romerrikets fall og andre verdenskrig det som kanskje har forandret Europa mest. Men hva slags innvirkning fikk Martin Luther og reformasjonen i Norge? I 1537 ble det vedtatt at kirken skulle gå fra å være romersk-katolsk til å følge den lutherske læren. Dette fikk store konsekvenser, ikke bare for troen og makten, men også for kultur og samfunnsliv. Omvisningen tar elevene med i reformasjonsutstillingen og kirkekunstsamlingen: museets store samling at etter-reformatorisk kirkekunst. I reformasjonsutstillingen får elevene bl.a. lære å kjenne røkelseskar som ble ombygd til lysestake, en brudekrone med forbudte helgensymboler og en kirkebenk med utskjæringer fra norrøn mytologi. 

Målet med omvisningen er å gi elevene kunnskap om reformasjonen og dens betydning i Norge, samt gjøre elevene rustet til å kunne drøfte reformasjonens betydning for kultur og samfunnsliv.

Varighet: 45 min.
Klokkeslett: Hver hele time.
Metode: Dialog.