8.-10. trinn

Ungdomsskoleelevene blir møtt med takhøyde og smittende engasjement. Omviserne formidler med genuin interesse, kunnskap og varierte formidlingsgrep. Mennesket i historien og historien i mennesket er det overordnede omdreiningspunktet - hver enkelt elev er en del av dette.

Varighet per omvisning: 45 min.​ Pris: 25,- per elev. Når: På hele klokkeslett. Må forhåndsbestilles! Førjulsomvisningene  våre legges ut etter høstferien. 
Les mer om tilbudet under bildene,  
og spør oss gjerne.

  • Tre ungdom drikker av vannfontenen i Gamlebyen
    1/12
  • 2/12
    Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum
  • Gamlebyen i Friluftsmuseet
    3/12
    Gamlebyen i Friluftsmuseet Foto: Norsk Folkemuseum
  • 4/12
  • 5/12
  • Jul i 1965
    6/12
    Jul hos familen Dahl i 1965 Haakon Michael Harriss
  • 7/12
    Morten Brun
  • 8/12
  • Finnmark 20 mai 2019
    9/12
    Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
  • Julemarked på Norsk Folkemuseum
    10/12
    Haakon Harriss/Norsk Folkemuseum
  • Johannes gate 12
    11/12
  • 12/12

Politikk og samfunnsliv

  • Husmannsminner
    Husmenn foran store endringer

1800-tallet betydde store forandringer på kort tid både innen politikk og samfunnsstruktur - helt inn i enkeltmenneskets liv. Vi tar turen innom den aller første Stortingssalen, og de nesten mirakuløse politiske begivenheter i 1814. Ny industriell teknologi og nye måter å arbeide på i landbruket forandrer livet og mulighetene for både unge og gamle  - i rasende fart. Med «Det store hamskiftet» følger også utvandring til Amerika, ny arbeiderklasse, og en voldsom vekst i byene. Omviseren tar elevene med til steder i Friluftsmuseet som  gjør det lettere for elevene å se dette for seg. 

Menneske og bomiljø

  • Utedo i bakgården
    Utedo i bakgården Anne-LIse Reinsfelt, Norsk Folkemuseum

Hvor mange sov i samme seng? Skiftet folk undertøy? Hvilke sykdommer var vanlig? Har maten vært forskjellig fra bygd til by? Denne omvisningen handler om sosiale og helsemessige forhold. Med 2019-briller er det både rart, kleint og gøy å få vite masse om hygiene, boligforhold, kjønnsroller og sykdommer fra middelalderens Setesdal til 1800-tallets Kristiania. Vi sammenligner kjøkken-redskaper og matvaner over tid, og hvordan dette flyttet seg geografisk. Skjer endringer slik i dag?

Ung flørt

  • Kolorert studiofotografi av kvinne med brudedrakt og krone på hodet. Voss i Hordaland. 1899.
    Brudepyntet Solveig Lund / Norsk Folkemuseum

I omvisningen Ung flørt lurer omviseren inn flere sentrale deler ved samfunnsutviklingen på 1800-tallet. Forandringer som påvirket ungdommens omgangskrets, hvem de flørtet med, og ikke minst, hvem de giftet seg med. For unge i dag er det kanskje rart at fornuftsekteskap også har vært en del av norsk tradisjon. Eller at vi har drevet med sjekking i alle fall i 200 år, med lørdagskvelden som den beste sjekkedagen. Omvisningen fungerer godt sammen med Politikk og samfunnsliv -  eller som pustehull i en krevende skolehverdag.

Nasjonsbygging på 1800-tallet

  • Bergtrollet
    Typisk norsk? Morten Thyholt/Nix Forlag

Hvem og hva var vi etter 400 år i union med Danmark? Etter 1814 vokste behov for og arbeidet med å skape en egen nasjonal identitet. Gjennom malerkunst, politikk, arkitektur, språkutvikling, folkekunst og folkediktning ble identitetmarkørene for "det norske" skapt. Kjenner elevene seg igjen i dette, eller er det bare rart? Norsk Folkemuseum ble stiftet i 1894, som en viktig del av nasjonsbyggingen. Friluftsmuseet er derfor midt i blinken når elevene går på leting etter symboler på den norske identiteten - kanskje dere blir overrasket...

Veien mot velstand

  • Teak, TV og tenåringer → gutterommet
    Gutterommet på 60-tallet Haakon Michael Harris / Norsk Folkemuseum

Velferdsstaten og det moderne Norge var nasjonalt prosjekt etter andre verdenskrig. Med mye bolignød og dårlig levestandard var det nok å ta tak i. Drømmekjøkkenet fra 1959 i Trøndelagstunet er fullt av ny teknologi - som nå passer på museum. Vi sammenligner med Enerhaugen, som ble sanert samme år, byttet ut med blokker for moderne mennesker. TV, teak og tenåringer preger 1965-leiligheten noen år senere. Etter omvisningen har elevene bedre peiling på hvordan velferdsstaten og det moderne Norge var i startgropa.

NYTT høsten 2019: Fakta og fortellinger fra Finnmark.  Velkommen til en intens treningsøkt i historiebevissthet og perspektivmangfold. Vi begynner med utstillingen i fjøset. Harde fakta og dramatiske dilemmaer knyttes til fotografier og gjenstander. Elevene må underveis selv ta standpunkt, og klassen oppmuntres til flerstemmighet. I fjøset og i bolighuset, begge typiske gjenreisningshus, veksler omviser mellom miniforelesninger, samtaler og elevrefleksjon. Bolighuset speiler krig og tap, men er også et koselig hjem å komme inn i. Hverdagsliv, framtidstro og humor har også  plass i formidlingen. Elevene ser autentiske filmklipp og hører ulike sitater fra barn og ungdom som opplevde krig, flukt og gjenreisning på kroppen - alt med stor nåtidsrelevans. Opplegget kan gå over tre kvarter eller halvannen time. 

  • Utstilling i fjøs
    1/8
    Utstillingen: Krigen. Tvangsevakuering. Flukt. Nedbrenning. Haakon Harris / Norsk Folkemuseum
  • Tysk soldathjelm.
    2/8
    Ingen andre steder i landet var det så mange tyske soldater som i Finnmark. Jon-Erik Faksvaag / Norsk Folkemuseum
  • Bombingen av Vadsø
    3/8
    Bombingen av Vadsø august 1944. Ukjent fotograf / Finnmark fylkesbibliotek
  • I kammerset
    4/8
    Symaskinen på kammerset ble gravd ned før tvangsevakueringa.
  • På vei til det tyske transportskipet Karl Arp,
    5/8
    Petra og bestemor Anna Malene med det de fikk lov å ta med seg. Alt annet ble brent. Ukjent fotograf/ / Norges Hjemmefrontmuseum
  • Verktøykasse NF.2019-0291
    6/8
    Verktøykassa ble gravd ned før tvangsevakueringa og brukt til å bygge nytt hjem på branntomta. Norsk Folkemuseum
  • Bygging
    7/8
    Bygging av gjenreisningshus etter andre verdenskrig. I privat eie.
  • Finnmark april
    8/8
    Gjenreisningshusene på Norsk Folkemuseum før åpningen våren 2019 Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum