Slik vil vi bo – 1935

«Evelyn Berg» er en moderne kvinne, med moderne ideer om hvordan hjemmet skal innredes. Boligen ble pusset opp tidlig på 1930-tallet etter funksjonalistiske idealer, men drømmen om store vinduer hvor sollyset strømmer inn kunne ikke oppfylles i denne leiligheten.

«Det er altså om å gjøre ikke å overlesse værelsene, men å skaffe plass til alt man trenger – heller ikke til mer. For å bøte på de rette linjer som så lett kan gi et koldt inntrykk, får man ty til vakre farve- og stoffkombinasjoner, så hjemmet tross sin enkelhet blir lunt og koselig.

Eva Mohr i Hus og Have, 1934.
  • «Evelyn Berg» ved sitt skrivebord.
    1/1
    Den unge radikale – og motebevisste – «Evelyn Berg» ved sitt skrivebord. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Et moderne hjem

  • Stua i «Slik vil vi bo – 1935»
    Cocktails er servert i Evelyns stue, 1935 Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Funksjonalismen brøt med det tradisjonelle, borgerlige boligidealet der en korridor skilte mellom representative og private rom. Den la større vekt på komfort og praktiske hensyn enn overflødig luksus. Boligen ble mer fleksibel og grunnplanen friere, gjerne inndelt i «funksjonssoner» der hvert rom skulle brukes til klart definerte oppgaver.

Mindre boliger med lite skapplass og hushold med færre tjenestefolk, gjorde at det ble vanskeligere å håndtere både store serviser og helhetlige møblementer. Formgiverne interesserte seg i stedet for gjenstander som kunne kombineres og tilpasses individuelt. Funksjonalismen åpnet for å ta i bruk sterke og kontrasterende farger som framhevet detaljer og ga rommene særpreg og karakter. Ornamenter og dekor som ikke hadde en funksjon, var uakseptabelt. Mange syntes likevel dette var for strengt, og de fleste hus og interiører fikk derfor noe mer dekor og dempede farger. Rene funksjonalistiske interiører fantes nesten bare hos enkelte arkitekter og formgivere.

  • Soverom 1935
    1/4
    Eveluns soverom med toalettbord i art deco. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
  • Stue 1935
    2/4
    Evelyns skrivebord med dansk skrivebordslampe. Anne-Lise Reinsfeltp / Norsk Folkemuseum
  • Kjøkken 1935
    3/4
    Evelyns kjøkken med elektrisk komfyr og kjøleskap. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
  • Fra spisestua 1935
    4/4
    Evelyn dekker på til fest i spisestua. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

1930-tallet

  • 1. mai 1930
    Oslo kommunale rengjøringskvinner i 1. maitog på Karl Johans gate i Oslo, 1930. Neupert / Norsk Folkemuseum

Det er en tid med motsetninger – politisk, sosialt og kulturelt.
Det er begynnelsen på den sosialdemokratiske æraen i Norge,
men fascismen og nazismen er på frammarsj i Europa.
Det er fortsatt «de harde tredveåra»
med kriser, arbeidsløshet og bolignød,
men det er håp om en bedre framtid.

Det er en tid for tro på frigjøring og framskritt,
men også frykt for moralens forfall,
en tid for kulturradikalisme
og for kulturkonservatisme,
en tid for rasjonalitet og mystisisme.
Det er både psykoanalysens
og Oxford-bevegelsens tid.

  • Stålrørsstol, designet av Hermann Munthe-Kaas i 1931.
    Stålrørsstol, designet av Hermann Munthe-Kaas i 1931. Norsk Folkemuseum

1930-tallets moderne mennesker viste sin tilhørighet til den nye tiden ved valg av lamper, vaser og møbler. Slike gjenstander var masseprodusert og kunne være rimelige. I leiligheten i Wessels gate 15 finnes en PH-lampe, designet av den danske arkitekten Poul Henningsen, og i stua står en hypermoderne stålrørstol. Blomster var «tillatt», men måtte være enkle å stelle og «stilrene». Kaktuser og tulipaner ble foretrukket. I et moderne hjem var det grammofon og radio – piano var for borgerskapet. Gulvene måtte være slitesterke og lette å holde rene, gjerne med linoleumsbelegg. Veggene skulle males eller tapetseres. De burde være ensfarget, men kunne ha et enkelt, geometrisk mønster. Gardinene skulle på samme måte skape et rent og enkelt inntrykk – de kunne gjerne være ensfargete og gå fra tak til gulv .

Slik vil vi bo

  • Slik vil vi bo

I en av de første bøkene om funksjonalistisk hjeminnredning som ble utgitt i Norge, "Slik vil vi bo. Kunsten å innrede et hjem praktisk, billig og vakkert" fra 1935, skrev arkitekten Bernt Heiberg at naturlighet eller rasjonalisme ville være et bedre navn på den nye «bygge og boligskikk» enn funksjonalisme. Heiberg tilføyde at selv om man la betydelig vekt på fornuften, var det på ingen måte meningen å gjøre den enerådende. Selv om det var alminnelig å oppfatte funksjonalismen som en ny askese – «naken, utilnærmelig, umedgjørlig og snusfornuftig» – var tendensen i virkeligheten den stikk motsatte: Målet var frihet, naturlighet og «sund» boligkultur.

En moderne tid ...