Et dukkehjem – 1879

Innredningen av denne leiligheten er basert på Henrik Ibsens skuespill (som utkom 1879).

  • Førsteutgave av «Et dukkehjem».
    Førsteutgave av «Et dukkehjem».

Henrik Ibsens scenebeskrivelse til «Et dukkehjem»

«En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innrettet stue. En dør til høyre i bakgrunnen fører ut til forstuen; en annen dør til venstre i bakgrunnen fører inn til Helmers arbeidsværelse. Mellem begge disse døre et pianoforte. Midt på veggen til venstre en dør og lenger fremme et vindu. Nær ved vinduet et rundt bord med lenestole og en liten sofa. På sideveggen til høyre, noe tilbake, en dør, og på samme vegg, nærmere mot forgrunnen en stentøysovn med et par lenestole og en gyngestol foran. Mellem ovnen og sidedøren et lite bord. Kobberstikk på veggene. En etagère med porselensgjenstande og andre små kunstsaker; et lite bokskap med bøker i praktbind. Teppe på gulvet; ild i ovnen. Vinterdag.» 

Et dukkehjem i Wessels gate 15

  • Nora og Torvald Helmer i sitt «Dukkehjem»
    Nora og Torvald Helmer i sitt «Dukkehjem» Anne-LiseReinsfelt / Norsk Folkemuseum

Henrik Ibsens sceneanvisning til skuespillet Et dukkehjem er utgangspunktet for 1879-leiligheten i Wessels gate 15. Leiligheten viser hvordan familien Helmer – han på spranget fra jurist til bankdirektør med bedre økonomi i sikte – kunne ha bodd i 1879. Familien Helmer tar del i en borgerlig livsstil der tidens innredningsidealer inngår som en viktig faktor. Nora og Torvald Helmer, deres tre barn og to tjenestepiker er plassert i 3. etasje i Wessels gate 15. I 1879 er gården nesten ny, og hjørneleiligheten i 3. etasje er gårdens fineste. Fra balkongen har familien Helmer utsikt over mot Slottsparken og Det kongelige slott. 

Etter tidens borgerlige smak er Nora Helmer tilsynelatende en idealhustru, en «lerkefugl» for sin mann og en yndig mor for sine barn. Men i det skjulte har hun i årevis slitt og spart for å betale tilbake et lån hun tok opp i hemmelighet for å redde sin manns liv. Hun forfalsket den gang farens signatur på et gjeldsbrev. At dette er en forbrytelse, har hun ikke ofret en tanke – hun handlet jo av kjærlighet! 

  • Et dukkehjem
    1/1
    Noras salong i «Et dukkehjem – 1879» Haakon Michael Harris / Norsk Folkemuseum

Ibsen beskriver interiøret i dukkehjemmet som «hyggelig og smakfullt», og for Norsk Folkemuseum har det vært et mål å vise et pent, borgerlig hjem slik det kunne se ut da det var nyinnredet, uten merker av tidens tann. Dører og vinduer, listverk, gulvbord og stukkatur er nyprodusert, men rekonstruert med bevarte bygningsdeler fra gården som forbilde. Fargeundersøkelser av disse bygningsdelene viser stor fargerikdom og vitner om maleryrkets betydning på slutten av 1800-tallet. Dørene i leiligheten var opprinnelig ådret og malt som eiketreimitasjon, og himlingene hadde sjablondekor med fargerike takrosetter og stukkatur. Tapetet i salongen er en rekonstruksjon basert på det eldste tapetlaget som ble funnet i dette rommet. Det besto av bomullspapir påført en lys grå limfarge som bunnfarge med spydornamentikk i gulltrykk. 

  • Advokat Helmer i sitt kontor.
    1/1
    Advokat Helmer i sitt kontor. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
  • Fra spisestuen i Dukkehjemmet
    Fra spisestuen i Dukkehjemmet Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Denne leiligheten består av kontor, spisestue, salong, barneværelse, gang, kjøkken med spiskammers og pikeværelse. Soveværelset som ligger bak barneværelset, er ikke innredet.  Mens salongen er innredet etter Ibsens scenebeskrivelse er de øvrige rommene noe friere etter skuespillet. Alle bygningsdeler som listverk, gerikter, dører etc. er nyproduserte kopier av de opprinnelige i gården. Dette for å vise hvordan en leilighet som denne kunne se ut da den var ny! Tapetet i hjørnerommet er kopier av et tapet funnet i gården, de øvrige er fra Else «Sprossa» Rønnevig AS. Møblene er i det store og hele hentet fra museets samling.

  • Betty Hennings som Nora i «Et dukkehjem» fra premieren på Det Kongelige Theater i København 1880.
    Betty Hennings som Nora i «Et dukkehjem» fra premieren på Det Kongelige Theater i København 1880.

«Lerkefuglen»

Henrik Ibsens skildring av Nora som et barn, en lerkefugl, som synger og spiser søte kaker, var i tråd med et utbredt kvinnesyn i annen halvdel av 1800-tallet. Den tilsynelatende barnslige kvinnen som levde fanget og beskyttet som en fugl i bur, finner vi for eksempel i den engelske forfatteren Charles Dickens roman David Copperfield (1850) der hovedpersonens første hustru Dora var en slik barnslig «songbird».

Hos Ibsen får fortellingen likevel et helt annet utfall. Mens Dora dør, blir Nora voksen og selvstendig. Døren slår igjen og hun forlater «dukkehjemmet».