Fornøyd med nytt hus?

I 1950 ble det gjort en spørreundersøkelse blant folk som bodde i gjenreisningshus. Fra Finnmark svarte hundre familier. 60 % av disse var stort sett fornøyd med den nye boligen. De fleste likte at husene var bygd på to plan. I den første fasen ble mange hus bygd i plankelaft, som folk flest var vant med. Lokale fagfolk mente bindingsverk var dårlig tilpasset det harde klimaet. Det gikk med mer trevirke til laftehus enn til bindingsverkshus. Materialknapphet gjorde at myndighetene derfor anbefalte bindingsverk, og de fleste husene ble bygd slik. Men over halvparten av svarene på undersøkelsen viser misnøye med byggemåten – husene var for trekkfulle.

For husmora var det viktig med utsikt fra kjøkkenvinduet. Langs kysten ønsket hun utsikt mot sjøen, for å kunne se når mannen kom hjem fra fiske. I innlandet ønsket husmora å se fjøset, elva eller veien. Det var behov for stort kjøkken, som var husets viktigste rom, og de fleste endringene på byggetegningene gjaldt kjøkkenet. Det store rommet som var ment å være stue, ble ofte omgjort til kjøkken. Kammerset var et viktig rom, og ble savnet av dem som ikke hadde det. Stua ble minst brukt, men hadde man ikke kammers, ble stua brukt til hverdags. Mange ønsket flere små soverom fremfor få og store.

Arkitektene anbefalte dyp kjeller, men de fleste hadde ikke tid til å grave dypt. Derfor fikk kjellerne høy, synlig grunnmur. Dette kunne resultere i at temperaturen i matboden kom under frysepunktet, og mange var derfor misfornøyd med kjelleren. Kvinnene var ofte mer fornøyd med det nye huset enn mennene var. De fleste fikk et mer moderne hus enn de hadde før krigen, og dermed en enklere hverdag – flere rom, innlagt vann og etter hvert elektrisitet.