Prestegård fra Leikanger

Huset ble bygd for presten Gert Geelmuyden og utseendet er nokså uendret siden 1752, bortsett fra at vinduer og hovedportal er fornyet. Svaitakene er antagelig opprinnelige.

Bygningen er et midtgangshus med «herrekammer» til høyre for inngangen, brukt til losji for visiterende biskoper og andre fornemme reisende. Den hadde en sval langs fasaden mot gårdstunet. Til venstre for inngangen lå selve presteboligen.

De største forandringene i huset skjedde i 1820- årene da den gamle storstuen ble delt i fire rom. Disse rommene har klassisistisk stilpreg i kontrast til rokokkoformene i rommene mot vest. Kjøkkenet gir inntrykk av den matkulturen som prestegårdene var bærere av.

Leikanger prestegård ble revet høsten 1911 og gjenoppført og åpnet for publikum på Norsk Folkemuseum samtidig med «Bysamlingen» 15. mai 1914. Flytting og gjenoppføring var bekostet av søstrene Thaulow.

Prestegården er fortiden under restaurering og interiøret vil ikke være tilgjengelig for publikum før i 2020.