Det nygifte ekteparet Mathia og Morten Leuch var et midtpunkt i Christianias selskapsliv på midten av 1700-tallet. Til utstillingen TIDSROM rekonstruerer museet en av hennes selskapskjoler.
- 1/11
Kjolen sys på museets systue av Solrun Fanakrå-Staurnes. Haakon Harriss | Norsk Folkemuseum - 2/11
Kjolen til Mathia lages med utgangspunkt i to portretter av henne som hovedkilde, og støttet av litteratur innen drakthistorie, material- og fargebruk på 1700-tallet og andre skriftlige kilder. Haakon Harriss | Norsk Folkemuseum - 3/11
Det er tatt utgangspunkt i et mønster tegnet av etter en kjole fra England fra 1745-50 (Janet Arnold Patterns of Fashion c1660-1860) som forstørres opp rute for rute. En rute på mønsteret i boken tilsvarer 1x1 tomme (2,55cm). Haakon Harriss | Norsk Folkemuseum - 4/11
Konstruksjonen av kjolemønsteret tar form rute for rute –tomme for tomme. Det er et møysommelig arbeid med utregninger og markeringer hvor hver strek og hvert punkt overføres fra et miniformat til full størrelse. Haakon Harriss | Norsk Folkemuseum - 5/11
Rute for rute –tomme for tomme tegnes konstruksjonen opp. - 6/11
Det er mange meter søm i en 1700-talls kjole. Mønsteret er forstørret og klippe ut i lerret (prøvestoff) og blir sydd opp for videre arbeid med tilpassing til bla byste (den kroppen kjolen skal være på). Haakon Harriss | Norsk Folkemuseum - 7/11
Prøvekjolen er sydd opp og bearbeiding av modellen med utgangspunkt i sort-hvit portrettet av Mathia er begynt. Korsett og paniére/pocher er ferdig laget og sitter på. Ellers skal det være både serk og underskjørt under kjolen. Haakon Harriss | Norsk Folkemuseum - 8/11
Alle linjer på folder, vidde på skjørt og lengde på liv/skulderstykke, skjørt og slep mv blir endret og regulert for å bli så likt som mulig den kjolen som sees på portrettet. Haakon Harriss | Norsk Folkemuseum - 9/11
Når alle justeringer og tilpasninger er gjort, markeres alle endringer nøye på lerretsmodellen før den tas av bysten og endringene overføres til papirkonstruksjonen ved å legge papirkonstruksjonen over lerretsmodellen og tegne av. Deretter kan endelig de ulike mønsterdelene tegnes av og klippes ut i papir. Haakon Harriss | Norsk Folkemuseum - 10/11
Endringene på lerretsmodellen overføres til papirkonstruksjonen ved at konstruksjonen legges over lerretsmodellen, og alle linjer og punkter tegnes av. Deretter kan endelig de ulike mønsterdelene tegnes av fra konstruksjonen på tilsvarende måte, og klippes ut i papir. - 11/11
Mønsterdelene er tegnet ferdig, klippet ut i papir og legges klar på hovedstoffet -en blå silketaft. Alle punkter og linjer markeres før delene klippes ut og alt syes sammen hovedsakelig for hånd. Haakon Harriss | Norsk Folkemuseum
Ut fra portrett av Mathia fra 1760-årene og kunnskap om draktskikk på denne tiden, syr Solrun Fanakrå-Staurnes en kjole av pariserblått silketaft som skal inn i den nye utstillingen. Kjolens form og utforming er typisk for tidens draktmote. Det omfangsrike skjørtet og den smale innsnørte midjen er representativt for rokokkoens selskapskjoler. Før 1780 var man avhengig av skreddere som skar til stoffet og sydde. Først da de løse og ledige chemise-kjolene kom på moten i 1780-årene kunne kvinnene sy kjolene sine selv.
Trelasthandler og forretningsmann Morten Leuch (1732-1768) og Mathia Collett (1737-1801) giftet seg i 1758. Begge kom fra familier som hadde tjent seg rike på trelasthandel og representerte Norges øverste sosiale sjikt. De flyttet som nygift par i tyveårene inn i sin store og nybygde bygård i Rådhusgaten 13 i Christiania. Den var på det tidspunktet en av byens mest representative privatboliger.
I utstillingen TIDSROM vil publikum få se deres selskapsværelse tilknyttet festsalen innenfor. Rommet er blant de best bevarte rokokkointeriører i Norge. Her vil bordet stå dekket med et kostbart kinesisk te- og kaffervise, klart til å ta imot gjester på visitt. Servering av te- og kaffe representerte noe helt nytt på denne tiden og spilte en viktig rolle i tidens omgangsform. Mathias kjole vil bli vist midt i dette rommet og representerer vertinnen klar til å motta sine gjester.
Les mer om Mathia og interiøret her: