Skattlegging og handel

Finnmarks historie – sett ovenfra og utenfra – synes i liten grad å ha handlet om menneskene som har bodd der, men om rett til skattlegging og om handelsprivilegier.

Det har handlet om: • 

  •  Strid mellom Danmark-Norge, Sverige og Russland om grenser og rett til skattlegging av samene i innlandsområdene. Ikke sjelden ble de samme folkene skattlagt både to og tre ganger. Grensen mot Sverige med Finland ble først fastlagt i 1751, da Kautokeino og Karasjok ble innlemmet i Danmark–Norge, og grensen mot Russland i 1826. 
  • Konkurranse gjennom mange hundre år mellom borgere i Bergen, Trondheim og København om privilegium til å drive handel. Fra 1700-tallet tok også pomorene, russiske handelsmenn, del i handelen på Nord-Norge. Allerede fra 1100-tallet ble Finnmark og resten av Nord-Norge en viktig leverandør av fisk til et europeisk marked. Samtidig hadde det nordlige Norge behov for å importere korn fra sør eller fra øst. 

På slutten av 1700-tallet arbeidet det dansk-norske embetsverket for å utvikle jordbruket i Finnmark. Dette kom i konflikt med den tradisjonelle samiske måten å utnytte naturressursene på, mens kjøpmennene fryktet at det skulle bli levert mindre fisk. 

På begynnelsen av 1800-tallet ble Finnmark, som resten av Norge, rammet av uår og krig. Under Napoleonskrigene (1800–1815) var Danmark-Norge alliert med Frankrike og britiske krigsskip blokkerte kysten. I 1809 ble Hammerfest – som hadde bystatus siden 1789 – angrepet og plyndret av britene.