- Samisk bosetning går minst 2000 år tilbake i tid. En opprinnelig veidekultur var i tilbakegang på 1600-tallet. Da ble de fleste samer fastboende – ved kysten, i fjordene og ved elvene. De drev fehold og jakt og fiske (sjø og elvesamer). En mindre del av samene spesialiserte seg på tamrein (reindriftssamer), en tilpasning hvor bytteforbindelser med fastboende kunne inngå som et viktig element.
- Allerede i vikingtiden har nordmenn drevet fangst nordpå og skattlagt, i realiteten plyndret, samene. På den tiden skal Malangen i Troms ha vært nordgrensen for norsk bosetning. Det er uklart når nordmenn slo seg ned langs kysten av Finnmark. Først fra 1300-tallet bekrefter sikre kilder norske bumenn.
- Kvenene er etterkommere av folk som innvandret til Nord-Norge fra Tornedalen, et område som var svensk fram til 1809, delt mellom Sverige og Russland 1809-1917, og som i dag er delt mellom Sverige og Finland. Innvandringen begynte på 1500-tallet og fikk særlig betydning på 1700- og 1800-tallet. Kvenene var dyktige jordbrukere, fiskere og smeder. Under hungersnøden i Finland i 1860-årene kom en betydelig innvandring til Øst-Finnmark.
Samer, kvener og nordmenn er likevel ikke tre helt adskilte befolkningsgrupper, og det har ikke vært uvanlig med ekteskap mellom dem. En gruppe som sosialt og kulturelt skilte seg ut, var prester og andre embetsmenn, som oftest nordmenn sørfra.
Fra midten av 1800-tallet og mer enn hundre år framover satte norske myndigheter inn en aktiv og hard fornorskingspolitikk. Målet var utrydding av samisk og kvensk språk og kultur.