Hopp til hovedinnhold
Trøndelagstunet med stabburet fra Koa og Stiklestadlåna

Trøndelagstunet er et eksempel på 1950-tallets gårdsbruk i Trøndelag, med vekt på boskikk og produksjon.

Gult gårdshus fra Stiklestad

Lån fra Stiklestad (Vestre i Verdal, ca. 1800)

Bygningen er et eksempel på de lange våningshusene i Trøndelag, kalt lån.

I 1860-årene ble låna utvidet i lengden med et tilbygg på ca. 10 meter, som inneholdt kjøkken, masstu (bryggerhus), forgang og kjøkkeninngang med egen inngangsdør. Dette tilbygget ble ikke tatt med da låna ble flyttet til museet.

Gården var i bondeeie da låna ble bygd, men ble senere solgt, og var det meste av 1800-tallet eid av offisersfamilier. I 1894 kjøpte Staten gården som ble prestegård fram til den ble flyttet til museet. 

Låna er innredet for å vise et eksempel på 1950-tallets boskikk, slik en barnefamilie i Trøndelag kunne ha bodd da.

Låve fra Elnan Vestre (Steinkjer, 1899- ca. 1960)

Bygningen er opprinnelig en enhetslåve, med alle landbrukets funksjoner under ett tak, som var idealet rundt 1900. Den eldste delen er fra 1899, og gjennom bygningens brukstid, fram til 1960-tallet, ble den påbygd og modernisert i flere etapper.

Den store vinkelformede låben danner nå to sider i et firkanttun og fremstår slik en driftsbygning kunne ha vært på 1950-tallet i Trøndelag. 

Våningshus fra Hovde (Ørlandet, 1700 og 1850)

Huset er bygd i to perioder. Den ene delen består av stue og kjøkken, den andre delen har storstue og masstu (bryggerhus). I to rom er det bileggerovn, en ovnstype egnet til torv, og som særlig var vanlig i trefattige strøk, der torv ofte ble brukt til brensel.

Rødt stabbur fra Trøndealg

Stabbur fra Koa (Inderøy, ca. 1900)

Buret, gårdens forrådsbygning for mat, har to etasjer og loft, og innvendige trapper. Det er laftet og panelkledd, og har sponkledning på taket. Mange gårder i Trøndelag har to bur ved siden av hverandre.

Lekestue fra Bygdøy (Oslo, 1950)

Lekestua er bygd til ei lita jente i 1950. Bygningen har ett rom og et overbygg over inngangsdøra. Vanligvis var lekestuer midt på 1900-tallet enkle, små bygninger, og uten stedegne trekk. Noen småjenter var så heldige å eie et slikt lite hus, men slettes ikke alle.

Det var helst jenter som fikk lekestue, eller dukkestue, og ikke gutter, men de kunne være med i leken. Lekestua var arena for lek med dokker og for rollelek, med den nære virkeligheten som forbilde.

En kvinne i 50 talls-klær står på trammen med et brett med saft.

Livet på gården i 1959

Året er 1959 og stedet er Verdal i Nord-Trøndelag. I den nærmere 200 år gamle trønderlåna bor «familien Haug»: mor, far og fire barn. Ekteparet overtok gården ti år tidligere og flyttet inn i hovedhuset, som de har tilpasset best mulig etter tidens krav. Mannen driver for det meste gården alene, ved hjelp av den 17 år gamle eldstesønnen og moderne maskiner. Kona og de yngre barna deltar også i en del av gårdsarbeidet, men i mindre grad enn det tidligere generasjoner hadde gjort. ​

Familien Haug er oppdiktet, men er representativ for landbruksbefolkningen i Norge og Trøndelag på 1950-tallet.

  • Dagligstua i Stiklestadlånen
    1/2
    Dagligstua i Stiklestad
  • Kjøkkenet i Stiklestadlånen
    2/2
    Kjøkkenet i Stiklestadlånen

Om Trøndelag

De to fylkene, Nord og Sør-Trøndelag framstår som et Norge i miniatyr, med fjell og vidder, dype skoger og daler, vide, flate sletter langs store elver og fjorder, og en lang kystlinje med tallrike øyer. Handel og samferdsel mellom nord og sør, og mellom Norge og Sverige og videre østover, skapte knutepunkter og samlingssteder som byer og markedsplasser. Rikspolitisk sett var Trøndelag lenge sentrum av landet. 

Fiske og et grøderikt jordbruk har gitt utkomme til befolkningen. de eldste gårdene har åkerland i sør og vesthellinger med selvdrenerede jord.  løpet av 1900-tallet skapte nye landbruksmaskiner behov for sammenhengende jorder. Nydyrking og grøfting ga ny åker og mark til gårdene. maskinene og nye driftsmodeller bidro til å endre kulturlandskapet. Et rikt dyreliv i hele området gir gode muligheter for jakt og fangst- villrein på fjellet, elg og rådyr i skogene, og hjort langs kysten og på øyene. Store barskogområder og mineralrike fjellområder har lagt grunnlag for virksomhet innen skogbruk og bergverk. 

Byggeskikken på gårdene har vært ganske ensartet de siste par århundrene. Etter at man på 1700-tallet begynte å erstatte mange frittstående småhus med færre og større, har innhus- og uthusbygningene dannet en firkant omkring tunet. Fra slutten av 700-tallet fikk våningshuset etter hvert to etasjer, og vokste i lengden ved påbygging. Slik oppsto den karakteristiske, lange trønderlåna. Et særtrekk ved låna er at de fleste rommene går over hele bygningens bredde, med vinduer til begge sider, noe som gir et godt gjennomlys i rommene. Typisk er også regelmessige vindusrekker, og markerte inngangsparti, spesielt hovedinngangen. 

  • Trøndelag

Museum24:Portal - 2024.06.11
Grunnstilsett-versjon: 1