Hopp til hovedinnhold

1947-1974: Formidling, forskning og sosial historie

Etterkrigstiden. Reidar Kjellberg tar over

Hans Aall var museets leder i hele 52 år! Etter hans død i 1946 overtok Reidar Kjellberg (1904-1977) som direktør. Kjellberg var kunsthistoriker og hadde vært ansatt på museet siden 1934, først som amanuensis, deretter som konservator, og hadde i flere år vært museet underbestyrer.

  • Underbestyrer Hilmar. Stigum, koservator Marta Hoffmann og direktør Kjellberg  ute i Friluftsmuseet  i 1951.
    1/1
    Førstekonservator Hilmar Stigum, konservator Marta Hoffmann og direktør Reidar Kjellberg, 1951. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013354118

Reidar Kjellberg var en av tidens fremste kulturpersonligheter i Norge, med en rekke verv utenfor museet. Han var også en svært dyktig og etterspurt foredragsholder. Men først og fremst var han en visjonær, nyskapende og framtidsrettet museumsmann som gikk løs på oppgaven som direktør med full kraft.

Publikum- og skoletjeneste

Museet lanserte flere nye publikums­tiltak som saueklipping og sykkel­kavalkade, profesjonaliserte folkedansoppvisninger og utvidet skoletjeneste.

Kunsthistorikeren Martin Blindheim ble ansatt som museumslektor i 1946. I 1952 gikk han over i konservatorstilling og ble erstattet av historikeren Reidar Sevåg, som hadde stillingen fram til 1972. I 1950 ble det også opprettet en stilling som museumslærer.

  • Susanna Hals, ansatt som bibliotekar på muset og Andreas Ropeid fra NEG foran Bergensporten i april 1955.
    Historikeren Andreas Ropeid var en av de fire på museet som tok doktorgrad i Kjellbergs direktørtid. Ropeid var konservator ved Norsk Etnologisk Gransking fra 1953. Han avla doktorgraden i 1960 med avhandlingen «Skav». Her sammen med museets bibliotekar Susanna Hals, 1955. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013368556

Forskning

Ikke minst satset Kjellberg tungt på museet som forskninginstitusjon og på dokumentasjon og minneinnsamlinger.

I et sommerintervju i 1950 sier Reidar Kjellberg: «Vi ofrer mer på forskning enn på innkjøp, og selv om vi stadig kjøper når det er påkrevd, er den vitenskapelige bearbeidelsen av materialene nå hovedsaken.»

Også i talen sin under museets årsmøte i 1954 understrekte han at museets virksomhet mer og mer hadde gått over til forskning.

Sosial historie, samtid, immateriell kultur og ikke minst samisk historie og kultur, var nye forskningsfelt Kjellberg ønsket å satse på. Norsk etnologisk gransking var allerede på plass, men passet godt inn i Kjellbergs planer.

  • Portrett av Edvard Bull, konservator ved avdeling for arbeiderminner ved Norsk Folkemuseum .
    Historikeren Edvard Bull var konservator ved Avdeling for Arbeiderminner fra 1950. Han tok doktorgraden i 1958 med avhandlingen «Arbeidermiljø under det industrielle gjennombrudd». Fotografert på kontoret sitt i 1961. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013384608

Storgårds­undersøkelsene skulle tegne et bilde av livet på større gårder ca. 1950. Arbeiderminnene og Husmanns­minnene var viktige og omfattende prosjekter som resulterte i en rekke publikasjoner.

Det ble også igangsatt undersøkelser i Troms, Nordland og Trøndelag med mål om publisering i «Norske bygder» (men disse bindene ble aldri realisert).

Blant konservatorene ansatt på museet i Kjellbergs første år som direktør var det fire som alt hadde doktorgrad da de ble ansatt og fire som disputerte mens de var ansatt på museet.

Minneinnsamling og dokumentasjon

  • A. Nesheim. og M. Marsfjell ombord i liten båt på Namsvatnet under NF. ekspedisjon 1956.
    Språkforskeren Asbjørn Nesheim ble ansatt som førstekonservator ved Samisk avdeling på museet i 1951. Her avbildet på feltarbeid i sørsamisk område i Trøndelag i 1956 Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013372139

Samisk avdeling

Samisk avdeling ble opprettet i 1951 med førstekonservator Asbjørn Nesheim som bestyrer, og deretter begynte overføring av de samiske samlingene fra Etnografisk museum til Norsk Folkemuseum. Dette var gjennomført 1956-57. 

Avisa Tromsø skriver i 1952 at dette at den samiske samlingen på Etnografiske Museum, som hittil hadde «holdt hus sammen med eksotiske kultur», nå skulle «få hjemstadsrett» sammen med de norske samlingene på Norsk Folkemuseum, var noe det fra samehold for lengst var uttalt ønske om.

Allerede i 1952 var Nesheim på feltarbeid i Finnmark blant annet for å registrere gammel samisk bebyggelse. Et av målene var å skaffe en gamme til Friluftsmuseet.

I 1958 ble det åpnet en basisutstilling om samisk kultur på Folkemuseet og i Dagbladet kunne en lese at «Folkemuseet på Bygdøy har fått en ny og meget fin tilvekst, en ganske eventyrlig samisk samling som åpner for publikum som helt ny avdeling på lørdag. Samlingen er bygd opp av konservator dr. Asbjørn Nesheim, og det går allerede gjevord om samlingens ytterst levende og mangfoldige innføring i en kulturform på norsk grunn som hittil har vært lite alment kjent.»

Dette er virkelig litt av en begivenhet i museets historie, sa direktør Reidar Kjellberg, da han mottok representanter for pressen på den flunkende nye utstillingen.

Bogstad Gård

  • Konservator Carsten Hopstock fotografert i mai 1956, mens han studerer noen sølvgjenstander.
    Kunsthistorikeren Carsten Hopstock ble ansatt konservator i 1954. Han hadde ansvar for å sette Bogstad istand til åpningen i 1957. Her fotografert året i forveien. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013371649

Bogstad gård i Sørkedalen er en av de mest fornemme herregårder i Norge med hovedbygningen som er bygd mellom 1760 og 1780.

I 1955 ble Bogstad Stiftelse opprettet. Den innbefatter hovedhuset med innbo, gårdsbygningene og 130 dekar park. Norsk Folkemuseum overtok forvaltningen av den nyopprettede stiftelsen og sommeren 1957 åpnet Bogstad for publikum.

«Bogstad er som en åpenbaring», sa konservator Carsten Hopstock til Morgenbladet i forbindelse med åpningen i 1957.

  • NF.Åpning
    Aagot Noss ble konservator i 1961 og var ansvarlig for disse to utstillingene. Her fotografert ved åpningen i 1961 sammen med en av sine informanter fra Hallingdal. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013383432

Folkedraktundersøkelsene

Folkedraktundersøkelsene startet opp i 1957 med støtte fra NAVF og i tre år trålet stipendiat Aagot Noss Hallingdal på kryss og tvers, fra gård til gård og fant fram Hallingdrakter fra kister og skap.

Undersøkelse resulterte blant annet i særutstillingen «Frå hallingdrakt til hallingbunad» i 1961.

I 1963 fulgte utstillingen som viste  «Høgtidsdrakter frå Setesdal, Telemark og Hallingdal». De eldste var fra 1780-årene de yngste fra tiden rundt 1900.

Friluftsmuseet – nye bygninger og nye tanker

Husmannsplassen

Den lille stua fra Bakarplassen under gården Mjøen i Oppdal var overført til museet alt i 1911 og gjenoppført 1914. I 1952 ble også et stabbur, et fjøs og en løe oppført og dette utgjorde nå Husmannsplassen

Kjellberg tilla dette stor betydning: «Med dette rykker husmannen, hans innsats og kultur inn på museet. Dette må også ses under en videre synsvinkel: Fra først av ble bygningene i størst monn reist her ute som arkitektoniske bygningstyper. I det senere har vi imidlertid bestrebet oss på at det vi viser fram også sosialt skal bety noe, det skal komme fram hvilke mennesker bygningene står for.»

  • Pionerhytta fra Kindred i Nord-Dakota, USA, fotografret på Norsk folkemuseum oktober 1955. Denne er siden blitt flyttet til Utvandrermuseet på Hamar.
    Pionerhytta fra Kindred i Nord-Dakota, USA, fotografert på Norsk folkemuseum oktober 1955. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013371312

«Pionerhytta»

I 1952 bestemte Nordmanns-Forbundet og Norsk Folkemuseum å skaffe et norsk-amerikansk tømmerhus fra Midtvesten til Folkemuseet. Huset ble funnet i 1954, demontert og sendt til Norge, gjenreist og innviet under navnet «Norsk Utvandrermuseum» den 22. juni 1955.

Huset ble reist i 1871 av Peder Borderud fra Solør på en farm han hadde ved Norman. Noen år senere ble huset flyttet til Perhus-farmen i nærheten av Kindred. I de første årene ble huset også brukt til kirke, skolehus og kommunelokale. I 1972 ble bygningen flyttet til Hedmarksmuseet i Hamar, og i 1988 ble Norsk Utvandrermuseum en uavhengig institusjon.

Enerhaugen

På 1960-tallet ble Gamlebyen videre utviklet, først og fremst med fem små hus fra forstaden Enerhaugen. Husene, som ble innredet med datering 1865 og 1891, sto ferdig innredet i 1969. Med dette kom arbeiderklassen i byen inn i Friluftsmuseet.

— De ligger sosial betydning i dette, sa museumsdirektøren som ledet omvisning for pressen i går. Tidligere samlet man gamle bygninger nærmest som hustyper, av interesse for arkitekturen, nu er det bygningenes funksjoner man søker og menneskene som har levet i dem. Husmannsplassen fra Sør-Trøndelag er det første anlegg fra denne del av folkets liv som er satt opp på museets grunn. Det gir, i liket med immigrasjonens avdeling som ble åpnet i fjor, samling større bredde, slik at denne enda større rett kan kalle et folkemuseum. -Aftenposten 31. mai 1952.

  • Forstadshus fra Flisberget 2 på Enerhaugen og Kanten 1B på Hammersborg. Fotografert på Norsk Folkemuseum i 1969.
    1/1
    Tidligere Enerhaugen-beboer 90 år gamle fru Anna Thirud blir vist om på nyåpnete Enerhaugen på Folkemuseet i juli 1969 av direktør Kjellberg. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013520039

Chrystiegården og Vognmannsgata 9

Chrystiegården fra Brevik var overført til museet allerede i 1916. I 1971 var den endelig ferdig oppført og innredet, og ble åpnet for publikum. 

Morgenbladet 30. april 1971:
«Vårrengjøring på Folkemuseet»

I 1972 sto Vognmannsgata 9 fra Vaterland ferdig oppført i Gamlebyen. Før den ble revet hadde bygningen innehold en lærhandel, men nå skulle Sandens kolonialforretning fra Pilestredet bli innredet her og ble åpnet tre år senere.

Norsk Farmasihistorisk Museum

20. mai 1974 åpnet Norsk Farmasihistorisk Museum for publikum i Dronningensgate 15 i Gamlebyen. Ansvarlig for monteringen var konservator Carsten Hopstock. Norsk Farmasihistorisk Museum var stiftet i 1963, og i 1967 hadde utstillingen «Det gamle apotek» blitt vist i Folkemuseets særutstillingssal.

Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1