Nye tider

1947-1974

Etterkrigstiden. Reidar Kjellberg tar over

Hans Aall var museets leder i hele 52 år! Etter hans død i 1946 overtok Reidar Kjellberg (1904-1977) som direktør. Kjellberg var kunsthistoriker og hadde vært ansatt på museet siden 1934, først som amanuensis, deretter som konservator, og hadde i flere år vært museet underbestyrer.

  • Stigum, Kjellberg Hoffmann, 1951 NF.04777-053
    1/1
    Førstekonservator Hilmar Stigum, konservator Marta Hoffmann og direktør Reidar Kjellberg, 1951. Norsk Folkemuseum

  • Sykkelkavalkade 1949 NF.04460-005
    Sykkelkavalkade på Norsk Folkemuseum i 1949.

Reidar Kjellberg var en av tidens fremste kulturpersonligheter i Norge, med en rekke verv utenfor museet. Han var også en svært dyktig og etterspurt foredragsholder. Men først og fremst var han en visjonær, nyskapende og framtidsrettet museumsmann som gikk løs på oppgaven som direktør med full kraft. 

Museet lanserte flere nye publikumstiltak som saueklipping og sykkelkavalkade, profesjonaliserte folkedansoppvisningene og utvidet også skoletjenesten.

Men ikke minst satset Kjellberg tungt på museet som forskninginstitusjon og på dokumentasjon og minneinnsamlinger.

Minneinnsamling og dokumentasjon

«Dagligliv i Oslo ...»

  • Rom fra Vika NF.04804-011
    Rom fra Vika, 1850. Rekonstruert som del av jubileumsutstillingen i 1950. Teigens fotoatelier / Norsk Folkemuseum

Som del av feiringen av Oslos 900-års jubileum i 1950 åpnet museet utstillingen «Daglig Iiv i Oslo fra reformasjonen til våre dager». Hele Bysamlingen ble tømt og totalt ombygd. Den nye utstillingens idé var å «gi et inntrykk av byens kulturhistorie fra 1500-årene til 1950» — og omfattet en rekke innredede rom fra ulike tidsperioder og sosiale lag, inkludert en helt moderne stue til slutt. Direktøren skal selv ha kommet med de fleste ideene og ledet selv monteringsarbeidet.

  • Kjellberg Berg Engelstad
    Direktør Reidar Kjellberg sammen med konservatorene Arne Berg og Eivind S. Engelstad under arbeidet med jubileumsutstillingen i 1950. Norsk Folkemuseum

I Arbeiderbladet kunne en lese at «I 8 måneder har nå museumsfolk arbeidet på spreng for å få ferdig de enestående bysamlingene ute på Folkemuseet.

Det er så å si bare ytterveggene som er uforandret. Innvendig er alt omdannet, og det er skapt en utstilling som virkelig viser hvordan byens borgere har bodd og levet – kort sagt en levende utstilling, bygget opp etter helt nye prinsipper.»

Allerede i mai 1951 var Bysamlingen satt i stand igjen slik den hadde vært før jubileumsutstilling, riktignok med noen forbedringer.

Året etter jubileumsutstillingen åpnet en ny utstilling. Denne var nyskapende i at det ikke var gjenstandene som sto i sentrum, men tema.

«Det var en gang – 1905»

I 1955 var det nok et jubileum som ble markert på museet. «Det var en gang – 1905» var en utstilling som « på en meget fiks måte» bl.a. viste datidens klesplagg, motorkjøretøy, bøker og interiører.

  • Det var en gang 1905
    1/1
    Norsk Folkemuseum

Samisk avdeling

  • Utstillingsdukker ned samiske drakter.
    Norsk Folkemuseum

Samisk avdeling ble opprettet i 1951 med førstekonservator Asbjørn Nesheim som bestyrer, og deretter begynte overføring av de samiske samlingene fra Etnografisk museum til Norsk Folkemuseum. Dette var gjennomført 1956-57. 

Avisa Tromsø skriver i 1952 at dette at den samiske samlingen på Etnografiske Museum, som hittil hadde «holdt hus sammen med eksotiske kultur», nå skulle «få hjemstadsrett» sammen med de norske samlingene på Norsk Folkemuseum, var noe det fra samehold for lengst var uttalt ønske om.

I 1958 ble det åpnet en basisutstilling om samisk kultur på Folkemuseet.

I Dagbladet kunne en lese at «Folkemuseet på Bygdøy har fått en ny og meget fin tilvekst, en ganske eventyrlig samisk samling som åpner for publikum som helt ny avdeling på lørdag. Samlingen er bygd opp av konservator dr. Asbjørn Nesheim, og det går allerede gjevord om samlingens ytterst levende og mangfoldige innføring i en kulturform på norsk grunn som hittil har vært lite alment kjent.»

Dette er virkelig litt av en begivenhet i museets historie, sa direktør Reidar Kjellberg, da han mottok representanter for pressen på den flunkende nye utstillingen.

Bogstad gård

  • Bogstad gård, 1957.
    Bogstad gård, 1957. Dagbladet / Norsk Folkemuseum

Bogstad gård i Sørkedalen  er en av de mest fornemme herregårder i Norge med hovedbygningen som er bygd mellom 1760 og 1780.

I 1955 ble Bogstad Stiftelse opprettet og innbefatter hovedhuset med innbo, gårdsbygningene  og 130 dekar park. Norsk Folkemuseum overtok forvaltningen av den nyopprettede stiftelsen og sommeren 1957 åpnet Bogstad for publikum.

Folkedraktundersøkelsene

Folkedraktundersøkelsene startet opp i 1957 med støtte fra NAVF. Undersøkelse resulterte blant annet i særutstillingene «Frå hallingdrakt til hallingbunad» i 1961 og «Høgtidsdrakter frå Setesdal, Telemark og Hallingdal» i 1963. 

Friluftsmuseet – nye bygninger og nye tanker

Husmannsplassen

  • Husmannsplassen
    Husmannsplasse på Folkemuseet, fotografert i 1953. Norsk Folkemuseum

Den lille stua fra Bakarplassen under gården Mjøen i Oppdal var overført til museet alt i 1911 og gjenoppført 1914. I 1952 ble også et stabbur, et fjøs og en løe oppført og dette utgjorde nå Husmannsplassen

Kjellberg tilla dette stor betydning: «Med dette rykker husmannen, hans innsats og kultur inn på museet. Dette må også ses under en videre synsvinkel: Fra først av ble bygningene i størst monn reist her ute som arkitektoniske bygningstyper. I det senere har vi imidlertid bestrebet oss på at det vi viser fram også sosialt skal bety noe, det skal komme fram hvilke mennesker bygningene står for.»

Enerhaugen

På 1960-tallet ble Gamlebyen videre utviklet, først og fremst med fem små hus fra forstaden Enerhaugen. Husene, som ble innredet med datering 1865 og 1891,  sto ferdig innredet i 1969. Med dette kom arbeiderklassen i byen inn i Friluftsmuseet.


  • Enerhaugen 1969 NF.34057-002
    1/1
    Tidligere Enerhaugen-beboer 90 år gamle fru Anna Thirud blir vist om på nyåpnete Enerhaugen på Folkemuseet i juli 1969 av direktør Kjellberg. Norsk Folkemuseum
  • Kolonialen
    Kolonialforretningen i Vognmanngata 9. Bjørg Disington / Norsk Folkemuseum

Chrystiegården fra Brevik var overført til museet allerede i 1916. I 1971 var den endelig ferdig oppført og innredet, og ble åpnet for publikum. <\p>

1972 sto Vognmannsgata 9 fra Vaterland ferdig oppført. Her skulle Sandens kolonialforretning fra Pilestredet bli åpnet tre år senere.