Nye tider. Formidling, forskning og sosial historie

1947-1974

Etterkrigstiden. Reidar Kjellberg tar over

Hans Aall var museets leder i hele 52 år! Etter hans død i 1946 overtok Reidar Kjellberg (1904-1977) som direktør. Kjellberg var kunsthistoriker og hadde vært ansatt på museet siden 1934, først som amanuensis, deretter som konservator, og hadde i flere år vært museet underbestyrer.

  • Stigum, Kjellberg Hoffmann, 1951 NF.04777-053 (Foto/Photo)
    1/1
    Førstekonservator Hilmar Stigum, konservator Marta Hoffmann og direktør Reidar Kjellberg, 1951. Norsk Folkemuseum

  • Sykkelkavalkade 1949 NF.04460-005 (Foto/Photo)
    Sykkelkavalkade på Norsk Folkemuseum i 1949.

Reidar Kjellberg var en av tidens fremste kulturpersonligheter i Norge, med en rekke verv utenfor museet. Han var også en svært dyktig og etterspurt foredragsholder. Men først og fremst var han en visjonær, nyskapende og framtidsrettet museumsmann som gikk løs på oppgaven som direktør med full kraft. 

Museet lanserte flere nye publikumstiltak som saueklipping og sykkelkavalkade, profesjonaliserte folkedansoppvisningene og utvidet også skoletjenesten.

Kunsthistorikeren Martin Blindheim ble ansatt som museumslektor i 1946. I 1952 gikk han over i konservatorstilling og ble erstattet av historikeren Reidar Sevåg, som hadde stillingen fram til 1972. I 1950 ble det også opprettet en stilling som museumslærer.

  • Skolebarn i Setesdalstunet på Norsk folkemuseum, 1951. (Foto/Photo)
    1/1
    Skolebarn i Setesdalstunet på Norsk folkemuseum, 1951. Norsk Folkemuseum

Forskning

  • Ropeid og Hals 1955 (Foto/Photo)
    Historikeren Andreas Ropeid var en av de fire på museet som tok doktorgrad i Kjellbergs direktørtid. Ropeid var konservator ved Norsk Etnologisk Gransking fra 1953. Han avla doktorgraden i 1960 med avhandlingen «Skav». Her sammen med museets bibliotekar Susanna Hals, 1955. Unni Fürst / Norsk Folkemuseum

Ikke minst satset Kjellberg tungt på museet som forskninginstitusjon og på dokumentasjon og minneinnsamlinger.

I et sommerintervju i 1950 sier Reidar Kjellberg: «Vi ofrer mer på forskning enn på innkjøp, og selv om vi stadig kjøper når det er påkrevd, er den vitenskapelige bearbeidelsen av materialene nå hovedsaken.»

Også i talen sin under museets årsmøte i 1954 understrekte han at museets virksomhet mer og mer hadde gått over til forskning.

Sosiale historie, samtid, immateriell kultur og ikke minst samisk historie og kultur, var nye forskningsfelt Kjellberg ønsket å satse på.  Norsk etnologisk gransking var allerede på plass, men passet godt inn i Kjellbergs planer.

  • Bull (Foto/Photo)
    Historikeren Edvard Bull var konservator ved Avdeling for Arbeiderminner fra 1950. Han tok doktorgraden i 1958 med avhandlingen «Arbeidermiljø under det industrielle gjennombrudd». Fotografert på kontoret sitt i 1961. Unni Fürst / Norsk Folkemuseum

Storgårds­undersøkelsene skulle tegne et bilde av livet på større gårder ca. 1950. Arbeiderminnene og Husmanns­minnene var viktige og omfattende prosjekt som resulterte i en rekke publikasjoner.

Det ble også igang satt undersøkelser i Troms, Nordland og Trøndelag med mål publisering i «Norske bygder» (men disse bindene ble aldri realiser).

Blant konservatorene ansatt på museet i Kjellbergs første år som direktør var det fire som alt hadde doktorgrad da de ble ansatt og fire som disputerte mens de var ansatt på museet.

Minneinnsamling og dokumentasjon

«Dagligliv i Oslo ...»

  • Rom fra Vika NF.04804-011 (Foto/Photo)
    Rom fra Vika, 1850. Rekonstruert som del av jubileumsutstillingen i 1950. Teigens fotoatelier / Norsk Folkemuseum

Som del av feiringen av Oslos 900-års jubileum i 1950 åpnet museet utstillingen «Daglig Iiv i Oslo fra reformasjonen til våre dager». Hele Bysamlingen ble tømt og totalt ombygd. Den nye utstillingens idé var å «gi et inntrykk av byens kulturhistorie fra 1500-årene til 1950» — og omfattet en rekke innredede rom fra ulike tidsperioder og sosiale lag, inkludert en helt moderne stue til slutt. Direktøren skal selv ha kommet med de fleste ideene og ledet selv monteringsarbeidet.

  • Kjellberg Berg Engelstad (Foto/Photo)
    Direktør Reidar Kjellberg sammen med konservatorene Arne Berg og Eivind S. Engelstad under arbeidet med jubileumsutstillingen i 1950. Norsk Folkemuseum

I Arbeiderbladet kunne en lese at «I 8 måneder har nå museumsfolk arbeidet på spreng for å få ferdig de enestående bysamlingene ute på Folkemuseet.

Det er så å si bare ytterveggene som er uforandret. Innvendig er alt omdannet, og det er skapt en utstilling som virkelig viser hvordan byens borgere har bodd og levet – kort sagt en levende utstilling, bygget opp etter helt nye prinsipper.»

Allerede i mai 1951 var Bysamlingen satt i stand igjen slik den hadde vært før jubileumsutstilling, riktignok med noen forbedringer.

Året etter jubileumsutstillingen åpnet en ny utstilling. Denne var nyskapende i at det ikke var gjenstandene som sto i sentrum, men tema.

«Det var en gang – 1905»

I 1955 var det nok et jubileum som ble markert på museet. «Det var en gang – 1905» var en utstilling som « på en meget fiks måte» bl.a. viste datidens klesplagg, motorkjøretøy, bøker og interiører.

  • Det var en gang 1905 (Foto/Photo)
    1/1
    Norsk Folkemuseum

Samisk avdeling

  • Utstillingsdukker ned samiske drakter. (Foto/Photo)
    Norsk Folkemuseum

Samisk avdeling ble opprettet i 1951 med førstekonservator Asbjørn Nesheim som bestyrer, og deretter begynte overføring av de samiske samlingene fra Etnografisk museum til Norsk Folkemuseum. Dette var gjennomført 1956-57. 

Avisa Tromsø skriver i 1952 at dette at den samiske samlingen på Etnografiske Museum, som hittil hadde «holdt hus sammen med eksotiske kultur», nå skulle «få hjemstadsrett» sammen med de norske samlingene på Norsk Folkemuseum, var noe det fra samehold for lengst var uttalt ønske om.

I 1958 ble det åpnet en basisutstilling om samisk kultur på Folkemuseet.

  • Nesheim (Foto/Photo)
    Språkforskeren Asbjørn Nesheim ble ansatt som førstekonservator ved Samisk avdeling på museet i 1951. Her avbildet på feltarbeid i sørsamisk område i Trøndelag i 1956 Unni Fürst / Norsk Folkemuseum

Dagbladet kunne en lese at «Folkemuseet på Bygdøy har fått en ny og meget fin tilvekst, en ganske eventyrlig samisk samling som åpner for publikum som helt ny avdeling på lørdag. Samlingen er bygd opp av konservator dr. Asbjørn Nesheim, og det går allerede gjevord om samlingens ytterst levende og mangfoldige innføring i en kulturform på norsk grunn som hittil har vært lite alment kjent.»

Dette er virkelig litt av en begivenhet i museets historie, sa direktør Reidar Kjellberg, da han mottok representanter for pressen på den flunkende nye utstillingen.

Bogstad Gård

  • Bogstad Gård, 1957 (Foto/Photo)
    1/1
    Bogstad Gård, 1957 Dagbladet / Norsk Folkemuseum
  • Carsten Hopstock 1956 (Foto/Photo)
    Kunsthistorikeren Carsten Hopstock ble ansatt konservator i 1954. Han hadde ansvar for å sette Bogstad istand til åpningen i 1957. Her fotografert året i forveien. Norsk Folkemuseum

Bogstad gård i Sørkedalen  er en av de mest fornemme herregårder i Norge med hovedbygningen som er bygd mellom 1760 og 1780.

I 1955 ble Bogstad Stiftelse opprettet og innbefatter hovedhuset med innbo, gårdsbygningene  og 130 dekar park. Norsk Folkemuseum overtok forvaltningen av den nyopprettede stiftelsen og sommeren 1957 åpnet Bogstad for publikum.

«Bogstad er som en åpenbaring», sa konservator Carsten Hopstock til Morgenbladet i forbindelse med åpningen i 1957.

Folkedraktundersøkelsene

  • Aagot Noss 1961 (Foto/Photo)
    Aagot Noss ble konservator i 1961 og var ansvarlig for disse to utstillingene. Her fotografert ved åpningen i 1961 sammen med en av sine informanter fra Hallingdal. Norsk Folkemuseum

Folkedraktundersøkelsene startet opp i 1957 med støtte fra NAVF og i tre år trålet stipendiat Aagot Noss Hallingdal på kryss og tvers, fra gård til gård og fant fram Hallingdrakter fra kister og skap.

Undersøkelse resulterte blant annet i særutstillingen «Frå hallingdrakt til hallingbunad» i 1961.

I 1963 fulgte utstillingen som viste  «Høgtidsdrakter frå Setesdal, Telemark og Hallingdal» . De eldste var fra 1780-årene de yngste fra tiden rundt 1900.

Friluftsmuseet – nye bygninger og nye tanker

Husmannsplassen

  • Husmannsplassen (Foto/Photo)
    Husmannsplasse på Folkemuseet, fotografert i 1953. Norsk Folkemuseum

Den lille stua fra Bakarplassen under gården Mjøen i Oppdal var overført til museet alt i 1911 og gjenoppført 1914. I 1952 ble også et stabbur, et fjøs og en løe oppført og dette utgjorde nå Husmannsplassen

Kjellberg tilla dette stor betydning: «Med dette rykker husmannen, hans innsats og kultur inn på museet. Dette må også ses under en videre synsvinkel: Fra først av ble bygningene i størst monn reist her ute som arkitektoniske bygningstyper. I det senere har vi imidlertid bestrebet oss på at det vi viser fram også sosialt skal bety noe, det skal komme fram hvilke mennesker bygningene står for.»

Enerhaugen

På 1960-tallet ble Gamlebyen videre utviklet, først og fremst med fem små hus fra forstaden Enerhaugen. Husene, som ble innredet med datering 1865 og 1891,  sto ferdig innredet i 1969. Med dette kom arbeiderklassen i byen inn i Friluftsmuseet.


  • Enerhaugen 1969 NF.34057-002 (Foto/Photo)
    1/1
    Tidligere Enerhaugen-beboer 90 år gamle fru Anna Thirud blir vist om på nyåpnete Enerhaugen på Folkemuseet i juli 1969 av direktør Kjellberg. Norsk Folkemuseum
  • Kolonialen (Foto/Photo)
    Kolonialforretningen i Vognmanngata 9. Bjørg Disington / Norsk Folkemuseum

Chrystiegården fra Brevik var overført til museet allerede i 1916. I 1971 var den endelig ferdig oppført og innredet, og ble åpnet for publikum. <\p>

1972 sto Vognmannsgata 9 fra Vaterland ferdig oppført. Her skulle Sandens kolonialforretning fra Pilestredet bli åpnet tre år senere.