Husmannsplassen

En husmann med jord leide et jordstykke av gårdeieren. Der bodde han og kunne drive litt jordbruk. Vilkårene ble avtalt skriftlig eller muntlig og leien betalt i penger eller med arbeid.

1/2

Husmann Olaf Andreassen, Ringsaker, ca. 1955. Olav Tjønneland / Norsk Folkemuseum
2/2

Husmannskona Julie Mathiasdatter, Ringsaker, ca. 1955. Olav Tjønneland / Norsk Folkemuseum

Husmannsplassen - Norsk Folkemuseum

Bygningene på husmannsplassen var ofte de samme som på gården; stue, fjøs, løe og kanskje et stabbur. Men husmannen hadde skral økonomi og knapt med tid til utbedring og vedlikehold, så husene var ofte små og dårlige. Tunordningen kunne være den samme som på gårdene i distriktet. Mange steder bygd de stua sammen med uthusene, så det ble én lengde - låna. Da nyttet en plassen bedre på den lille jordlappen samtidig som en sparte på materialene.

1/1

Husmannsplassen fra Trøndelag på Norsk Folkemuseum Haakon Michael Harris / Norsk Folkemuseum

Bygningene på husmannsplassen

Stabbur fra Enlid i Midtre Gauldal

Midtre Gauldal, ca. 1700

Stue fra Bakarplassen

Plass under Mjøen i Oppfal, ca. 1800

Fjøs og løe fra Bjonesøyen

Plass under Bones, Midtre Gauldal

Husmannsplassen sto ferdig oppført på museet i 1952.

Husmannsminner

Beretninger om husmannens kår. Samlet inn 1954-1961.