Utstillinger 1947-1974

I januar 1948 sendte Norsk Folkemuseum ut en pressemelding som fortalte at museet i august skulle åpne en utstilling av norske folkemusikkinstrumenter, «feler, langeleiker, harper, blåseinstrumenter osv.» Folk som eide gamle instrumenter ble oppfordret til å melde fra om det, «så utstillingen kan bli så fyldig som mulig». Dette var samkjørt med Norsk etnologisk gransking som allerede i november året i forveien hadde sendt ut sin spørreliste Nr. 6 om «Folkelige musikkinstrument».

Utstillingen kom til å omfatte over 100 instrument fra museets egen samling og nærmere 200 instrument lånt inn fra andre museer og fra privatpersoner. Arbeidet med utstillingen var ledet av konservator Leif Løchen. Det inngikk i prosjektet at alle gjenstandene ble fotografert og katalogisert. Utstillingen åpnet 6. august, men allerede tre uker senere var det kommet inn så mange flere interessante instrumenter at utstillingen ble omgjort og åpnet på nytt 28. august.

Særutstillingen viste museets inntak fra de siste årene og var tilrettelagt og montert av konservator Svein Molaug. Det var to store gaver som særlig preget utstillingen. For det første museumsdirektør Hans Aalls testamentariske gave, som inneholdt en rekke verdifulle møbler, og soussjef Nils Schweigaards gave av gjenstander fra overlege Johan Schweigaards hjem i Oslo.

• «Morsomme nyheter på Folkemuseet» Arbeiderbladet 1. september 1949

Utstillingen åpnet 14. mai i 1950 som  en del av feiringen av Oslos 900-års jubileum. 

Hele Bysamlingen ble tømt og totalt ombygd. Den nye utstillingens idé var å «gi et inntrykk av byens kulturhistorie fra 1500-årene til 1950» — og omfattet en rekke innredede rom fra ulike tidsperioder og sosiale lag, inkludert en helt moderne stue til slutt. Direktøren skal selv ha kommet med de fleste ideene og ledet selv monteringsarbeidet.

• «En levende utstilling, bygget opp etter helt nye prinsipper.» Arbeiderbladet 16. mai (side 11)
• «Fin og morsom utstilling åpnet på Folkemuseet i går» Arbeiderbladet 15. mai (side 3)

​Utstillingen viste gamle tekstiler som Akershus Bondekvinnelag hadde samlet inn fra gårdene i fylket. Den omfattet allslags tekstiliutstyr til huset, nytte- og pyntegjenstander og klær. 

Her er kjoler til dagligbruk og fest, mamelukkernog bukseseler, navneduker og brudgomslomketørklær.nattluer og solide sengeklær, duker og puter og portierer, alt sammen som kvinnene i 1700- og 1800-årene utført i ull eller lin av gårdens egen avl. De har kardet og spunnet og vevd og synt og brodert, og vakre, solide ting er det blitt. Endel innførte tekstil er også tatt med på utstilling. Om lag 1800 gjenstander er med, og mesteparten er ordnet bygdevis, slik at en f.eks. kan se hva kvinnene i Asker har vært mestere for av fornem husflid. - Arbeiderbladet 27. oktober 1953

Utstillingen  besto av 150 kvadratmeter store fotografiske gjengivelser av det mest gedigne av det som er skapt i norsk dekorative malerier i mer enn 1000 år. Utstillingen hadde opprinnelig vært vist i Oslo rådhus i 1952,  og deretter  vært en vandreutstilling som var  vist i en rekke norske byer og også i ute i Europa og USA.

• Katalog

I 1955 var det nok et jubileum som ble markert på museet. Utstillingen skulle vise hvordan folk levde i 1905, med datidens klesplagg, motorkjøretøy, bøker og interiører.

Det blir glimt fra hvertdag, fest og sport. En god del av de utstilte gjenstander har vi selv, de andre får vi lånt. Selv om det bare er 50 år siden, er det nærmest utrolig hvor fjernt dette året kan virke når vi får se det i lys av datidens gjenstander. Når det gjelder det ytre virker året for unionsoppløsningen akkurat så ulikt dagens i dag som en bil fra 1905 og en av dagens biler. -  Nationen 27. april 1955

• – Arbeiderbladet 25. mai 1955 (side 8).

Basisutstilling om samisk kultur åpnet 13. mai 1958. Den samiske avdelingen på Norsk Folkemuseum var opprettet i 1951 med Asbjørn Nesheim som leder. I 1957 var overføringen av samiske gjenstander fra Etnografisk museum gjennomført.

Folkemuseet på Bygdøy har fått en ny og meget fin tilvekst, en ganske eventyrlig samisk samling som åpner for publikum som helt ny avdeling på lørdag. Samlingen er bygd opp av konservator dr. Asbjørn Nesheim, og det går allerede gjevord om samlingens ytterst levende og mangfoldige innføring i en kulturform på norsk grunn som hittil har vært lite alment kjent.

Det er i grunnen bare første avdeling av folkemuseets samiske samlinger som åpner nå, idet det seinere skal komme til et helt samisk tun med bygninger. Men alle former for samisk kultur er allerede rikholdig med i montasjene, som forteller om jakt, fiske og fangst, om redskaper i fangst og jordbruk, om klær og husgeråd, husflid og mytologi. Fjellsamekultur er særlig godt representert. En rekke gjenstander er overført i samlingene fra Etnografisk museum, og mye nytt materiale er dessuten samlet inn. Så det venter sensasjonelt og forbløffende interessant stoff for den som finner veien til Bygdøy. - Dagbladet 8. mai 1958

• Same-utstillingen blir Folkemuseets attraksjon i sommer - Nationen 10. mai 1958

I forbindelse med Det Kongelige Selskab for Norges Vels 150-års jubileum åpnet museet utstillingen «Til Husflidens Fremme» 16. juni. Den hadde to avdelinger. Den ene viste hvordan den tekstile husflid hadde utviklet seg fra bronsealderen av. Den andre avdeling ga eksempler på hvordan de «nyttige selskaber» grep inn.

Tusen rørende og henrivende småting har førstekonservator Astrid Bugge og konservator Marta Hoffmann samlet fra vårt ganske land. Og de kan stolt fortelle at vi på den gamle bondehusflids grunn har levende tradisjoner helt tilbake til forhistorisk tid, ja at vi den dag idag har flere forhistoriske redskaper i bruk enn noe annet land i Europa. En primitiv og høyst markstukken opstadvev med aner fra Arilds tid er fremdeles i bruk på Stord. Her er brikkevev med tradisjoner fra Osebergdronningens tid, fortsatt i bruk i Telemark og garnvinne fra samme tid, den dagi dag flittig benyttet i Østerdalen. Men håndtenen har vi for en menneskealder siden lagt på hyllen her på berget. Den er blitt museumsgjenstand, og vi må ned til middelhavslandene for å se den i funksjon.

Ved en forunderlig gammel damaskvev, håndlaget etter en svensk beskrivelse i 1850 sitter Oddny Høisveen og vever gjestebudsduk. Hun fikk sin første vevpremie 12 år gammel og for pengene kjøpte hun seg en kommode.Norges eldste daterte vevstol er også her. Den bærer årstallet 1668, og modellen må være kommet til landet i senmiddelalderen en gang.Her er belter og bånd i eventyrlig utvalg. Fra alle norske dalfører og til allverdens bruk. Som muntre dekorasjoner rundt komager og sendingstiner. Som gilde, glitrende hosebånd. Som putemateriale og stakkepynt. Og til bånd til å reve familiens yngste med.- Aftenposten 13. juni 1959

Denne utstillingen viste høytidsdrakter fra Setesdal, Telemark og Hallingdal. De eldste var fra 1780-årene de yngste fra tiden rundt 1900. Ansvarlig for utstillingen var konservator Aagot Noss.

• «Høytidsdrakter på Folkemuseet» - Nationen 4. mai 1963 (side 5)

Utstillingen ble laget i anledning Norges Husmorforbunds 50-års jubileum.

«For en husmor i dag er det ikke til å forstå – hvorledes husmødrene i forrige århundre greide å holde lintøy – dekketøy – undertøy – så skinnende hvitt og blankt og propert som man vet det var – etter brev og bøker å dømme.»

Utstillingen åpnet 10. juni og ... «...etter å ha sett den, går nok de jubilerende husmødre temmelig takknemlig hjem til sin til sine maskiner – og iallfall til sine uforskammet dyre fulle vaskepulverpakkerpakker.» Dagbladet 9. juni 1965

Ansvarlig for utstillingene var førstekonservator Astrid Bugge i samarbeid med konservator Marta Hoffmann.