1947: Tjøtta — en storgård på Helgeland
Særutstillingen viste «skatter» fra en storgården Tjøtta i Nordland og besto av innlånte gjenstander, bl.a. møbler, sølv og tekstiler. Utstillingen ble holdt i avdelingen for «Gamle Norske Varer» og ble ledet av konservator Marta Hoffmann, som allerede under krigen hadde begynt å arbeide med materialet. Tjøtta var en storgård i et omfattende godskompleks i Nordland og tilhørte lenge familien Brodtkorb.
1948: Fra prillarhorn til hardingfele
I januar 1948 sendte Norsk Folkemuseum ut en pressemelding som fortalte at museet i august skulle åpne en utstilling av norske folkemusikkinstrumenter, «feler, langeleiker, harper, blåseinstrumenter osv.» Folk som eide gamle instrumenter ble oppfordret til å melde fra om det, «så utstillingen kan bli så fyldig som mulig». Dette var samkjørt med Norsk etnologisk gransking som allerede i november året i forveien hadde sendt ut sin spørreliste Nr. 6 om «Folkelige musikkinstrument».
Utstillingen kom til å omfatte over 100 instrument fra museets egen samling og nærmere 200 instrument lånt inn fra andre museer og fra privatpersoner. Arbeidet med utstillingen var ledet av konservator Leif Løchen. Det inngikk i prosjektet at alle gjenstandene ble fotografert og katalogisert. Utstillingen åpnet 6. august, men allerede tre uker senere var det kommet inn så mange flere interessante instrumenter at utstillingen ble omgjort og åpnet på nytt 28. august.
1949: Tilvekst til Bysamlingen
Særutstillingen viste museets inntak fra de siste årene og var tilrettelagt og montert av konservator Svein Molaug. Det var to store gaver som særlig preget utstillingen. For det første museumsdirektør Hans Aalls testamentariske gave, som inneholdt en rekke verdifulle møbler, og soussjef Nils Schweigaards gave av gjenstander fra overlege Johan Schweigaards hjem i Oslo.
1950: Daglig Iiv i Oslo fra reformasjonen til våre dager
Utstillingen åpnet 14. mai i 1950 som en del av feiringen av Oslos 900-års jubileum.
Hele Bysamlingen ble tømt og totalt ombygd. Den nye utstillingens idé var å «gi et inntrykk av byens kulturhistorie fra 1500-årene til 1950» — og omfattet en rekke innredede rom fra ulike tidsperioder og sosiale lag, inkludert en helt moderne stue til slutt. Direktøren skal selv ha kommet med de fleste ideene og ledet selv monteringsarbeidet.
Norsk Folkemuseum som i Hans Aalls tid var preget av en litt tørr men saklig museumsteknikk, nytter under sin nye leder alle muligheter for å gjøre stoffet tilgjengelig og populært – etter min mening med rette. Det er nå engang museumsmannens viktigste oppgave å popularisere sitt materiale.
1951: Det utflyttede Norge
Det var Amerikafarerne utstillingen fortalte om i plansjer og grafiske framstillinger med fotomontasjer og fullt pakkede emigrantkister med geværer og gangtøy og sølvtøy, og kvernstein og flatbrødtakke som nødvendig tilbehør i marsjen ut i ødemarken. Utstillingen ga et bilde både av utvandringen fra dens første spede begynnelse og fram til samtiden, og av norsk innsats på ulike felt i USA.
I følge Nationen (26.5.1951) hadde utstillingen en bredde og var en interessant og levende skildring av norsk innsats i det fremmede, dessuten var den enkelt og oversiktlig montert. Utstillingen var montert av konservator Halvor Landsverk.
«Dette i utgangspunktet beskjedne prosjektet markerer det endelige gjennombruddet for en ny utstillingstype på museet, nemlig den narrative. I så måte var det kanskje vel så viktig som jubileumsutstillingen året før. For første gang var det ikke en bestemt gjenstandskategori, historisk epoke eller geografisk region som skulle (re)presenteres, men en kulturhistorisk fortelling. De meningsbærende elementene var denne gangen tekster, kart og fotografier vel så mye eller mer enn gjenstandene selv. Forholdet er på en måte snudd på hodet – gjenstandene har gått fra mål til middel, fra tekst til kontekst, fra representasjon til illustrasjon. Jeg vet ikke hvor utbredt en slik presentasjonsform var ved andre museer på den tiden, men på Norsk Folkemuseum innebar den definitivt et tradisjonsbrudd.» – Torgeir Kjos 2014
1953: Gamle tekstiler fra Akershus
Utstillingen viste gamle tekstiler som Akershus Bondekvinnelag hadde samlet inn fra gårdene i fylket. Den omfattet allslags tekstiliutstyr til huset, nytte- og pyntegjenstander og klær.
Her er kjoler til dagligbruk og fest, mamelukkernog bukseseler, navneduker og brudgomslomketørklær.nattluer og solide sengeklær, duker og puter og portierer, alt sammen som kvinnene i 1700- og 1800-årene utført i ull eller lin av gårdens egen avl. De har kardet og spunnet og vevd og synt og brodert, og vakre, solide ting er det blitt. Endel innførte tekstil er også tatt med på utstilling. Om lag 1800 gjenstander er med, og mesteparten er ordnet bygdevis, slik at en f.eks. kan se hva kvinnene i Asker har vært mestere for av fornem husflid. - Arbeiderbladet 27. oktober 1953
1954: Norges dekorative malerkunst gjennom 1000 år
Denne serien av fotografiske gjengivelser av Norges dekorative malerkunst gjennom tidene vil ikke presentere rike overdådig utsmykke katedraler, plasser og borger, men den vil vise folkets kunstneriske evne i mer enn tusen år, fra den eldste bevarte kunstneriske anvendelse av farger omkring år 800 fram til våre dagers moderne arkitektoniske dekorative malerkunst.
Utstillingen besto av 150 kvadratmeter store fotografiske gjengivelser av det mest gedigne av det som er skapt i norsk dekorative malerier i mer enn 1000 år. Utstillingen hadde opprinnelig vært vist i Oslo rådhus i 1952, og deretter vært en vandreutstilling som var vist i en rekke norske byer og også i ute i Europa og USA.
1955: Det var en gang – 1905
I 1955 var det nok et jubileum som ble markert på museet. Utstillingen skulle vise hvordan folk levde i 1905, med datidens klesplagg, motorkjøretøy, bøker og interiører.
Det blir glimt fra hvertdag, fest og sport. En god del av de utstilte gjenstander har vi selv, de andre får vi lånt. Selv om det bare er 50 år siden, er det nærmest utrolig hvor fjernt dette året kan virke når vi får se det i lys av datidens gjenstander. Når det gjelder det ytre virker året for unionsoppløsningen akkurat så ulikt dagens i dag som en bil fra 1905 og en av dagens biler. - Nationen 27. april 1955
1955: Fra bibelens land
En arkeologisk utstilling fra Israel. Utstillingen var kommet istand ved utlån fra offentlige og private samlinger i Israel og utlandet.
Utstillingen heter «Fra Bibelens Land», og blir på mange måter en illustrasjon til beretningene i Det gamle og Det nye testamente. Men her fins også fortidsminner fra en tid som ligger langt forut for jødenes innvandring, og på den annen side ting som rekker helt fram til korstogstiden. - Friheten 29. august 1955
1956: Sølv, glass, fajanse og tinn i museets eie
1957: Midlertidig samisk utstilling
1958: Samisk utstilling
Basisutstilling om samisk kultur åpnet 13. mai 1958. Den samiske avdelingen på Norsk Folkemuseum var opprettet i 1951 med Asbjørn Nesheim som leder. I 1957 var overføringen av samiske gjenstander fra Etnografisk museum gjennomført.
Folkemuseet på Bygdøy har fått en ny og meget fin tilvekst, en ganske eventyrlig samisk samling som åpner for publikum som helt ny avdeling på lørdag. Samlingen er bygd opp av konservator dr. Asbjørn Nesheim, og det går allerede gjevord om samlingens ytterst levende og mangfoldige innføring i en kulturform på norsk grunn som hittil har vært lite alment kjent.
Det er i grunnen bare første avdeling av folkemuseets samiske samlinger som åpner nå, idet det seinere skal komme til et helt samisk tun med bygninger. Men alle former for samisk kultur er allerede rikholdig med i montasjene, som forteller om jakt, fiske og fangst, om redskaper i fangst og jordbruk, om klær og husgeråd, husflid og mytologi. Fjellsamekultur er særlig godt representert. En rekke gjenstander er overført i samlingene fra Etnografisk museum, og mye nytt materiale er dessuten samlet inn. Så det venter sensasjonelt og forbløffende interessant stoff for den som finner veien til Bygdøy. - Dagbladet 8. mai 1958
1959: Til husflidens fremme
I forbindelse med Det Kongelige Selskab for Norges Vels 150-års jubileum åpnet museet utstillingen «Til Husflidens Fremme» 16. juni. Den hadde to avdelinger. Den ene viste hvordan den tekstile husflid hadde utviklet seg fra bronsealderen av. Den andre avdeling ga eksempler på hvordan de «nyttige selskaber» grep inn.
Tusen rørende og henrivende småting har førstekonservator Astrid Bugge og konservator Marta Hoffmann samlet fra vårt ganske land. Og de kan stolt fortelle at vi på den gamle bondehusflids grunn har levende tradisjoner helt tilbake til forhistorisk tid, ja at vi den dag idag har flere forhistoriske redskaper i bruk enn noe annet land i Europa. En primitiv og høyst markstukken opstadvev med aner fra Arilds tid er fremdeles i bruk på Stord. Her er brikkevev med tradisjoner fra Osebergdronningens tid, fortsatt i bruk i Telemark og garnvinne fra samme tid, den dagi dag flittig benyttet i Østerdalen. Men håndtenen har vi for en menneskealder siden lagt på hyllen her på berget. Den er blitt museumsgjenstand, og vi må ned til middelhavslandene for å se den i funksjon.
Ved en forunderlig gammel damaskvev, håndlaget etter en svensk beskrivelse i 1850 sitter Oddny Høisveen og vever gjestebudsduk. Hun fikk sin første vevpremie 12 år gammel og for pengene kjøpte hun seg en kommode.Norges eldste daterte vevstol er også her. Den bærer årstallet 1668, og modellen må være kommet til landet i senmiddelalderen en gang.Her er belter og bånd i eventyrlig utvalg. Fra alle norske dalfører og til allverdens bruk. Som muntre dekorasjoner rundt komager og sendingstiner. Som gilde, glitrende hosebånd. Som putemateriale og stakkepynt. Og til bånd til å reve familiens yngste med.- Aftenposten 13. juni 1959
1960: Nyinntak
I mars 1960 åpnet museet opp dels et nytt innslag i Håndverksutstillingen, dels viste nyanskaffelser til Bysamlingen.
Blant inntakene til Bysamlingen finner en både en Herrebøkanne, et speil i Louis XVI-stil, Jørgen Moes datter Vedastines dukke, og ikke minst et engelsk produsert taffelpiano som hadde tilhørt Agathe Backer Grøndahls bestemor. Museet hadde også overtatt en hel spisestue med møbler og tekstiler som var anskaffet i 1905 av Georg Fredrik Adler Gluckstad, da han inngikk ekteskap med Anne Ödegaard. Dette møblementet ble utstilir i Bysamlingen fram til 1969. Konservator Martin Blindheim var ansvarlig for inntak og utstilling.
I håndverksavdelingen var det montert xylografverktøy og -maskiner, trykkplater, klisjéer og ferdige trykk. Ansvarlig var konservator Marta Hoffmann.
-
Montering fra utstillingen: «hettekjering», «skuvepannelin», «trøyelaus». Gift, kyrkjekledd kvinne, sommarstid. Ca 1870 til 1900. Fotografert 2002. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
1961: Frå hallingdrakt til hallingbunad
I tre år hadde Aagot Noss trålet Hallingdal på kryss og tvers, fra gård til gård og funnet fram Hallingdrakter fra kister og skap. Dette var ledd i en draktundersøkelse som Norsk Folkemuseum gjennomførte og la grunnlag for utstillingen som åpnet 24. mai 1961
-
Mykingstua fra , Ål i Hallingdal, fotografert på Norsk Folkemuseum i 1953. Norsk Folkemuseum Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
1962: Folkekunsten billedverden
— «Med denne lille utstillingen viste museet figurmotiver i folkekunsten ikke bare var ornamentikk, men men at den eier en frodige billedverden», uttalte konservator Peter Anker som hadde arrangert utstillingen til Nationen 12. mai 1962.
Det første man støter på når man kommer inn av døra er Myklingstua fra Ål i Hallingdal, et rik dekorert kammers fra 1820 åra. Taket er helt dekket med rosemaling, likeså senga og skapet. To kister med løvemotiver hører også med i det velutstyrte rommet.
Den neste avdelingen viser bibelske motiver hentet fra Fredrik IIs og Christian IIIs bibler. Flere krutthorn med bibelsk ornamentikk, og motiver hentet fra helter – pryder den ene veggen. De er laget så tidlig som på 1600-tallet og er de eldste inutstillingen. - Arbeiderbladet 14. mai 1963
1962: Sveitsisk folkekunst
Folkemuseet på Bygdøy har fått utlånt en samling folkekunst fra Sveits, og etter endt besøke i København, er utstillingen montert på museet, og er tilgjengelig på museet fra søndag. Vi får se maleri, bruks- og prydgjenstander samt en rekke originale papirklipp. Alt sammen viser sveitsisk bondeliv slik bøndene gav det kunstnerisk uttrykk omkring 1850. Det er tydelig paralleller til norsk byggekunst, og ekspert vil finne en interessant oppdage i å påvise forskjellene. Men menigmann vil sikker også ha utbytte av utstillingen, og Folkemuseet er i det hele tatt i besøk verd nå når finværet ser ut til å komme for alvor. - Nationen 26. mai 1962
1963: Høgtidsdrakter frå Setesdal, Telemark og Hallingdal
Denne utstillingen viste høytidsdrakter fra Setesdal, Telemark og Hallingdal. De eldste var fra 1780-årene de yngste fra tiden rundt 1900. Ansvarlig for utstillingen var konservator Aagot Noss.
1964: Omring den gamle stortingssal
1965: Storvask
Utstillingen ble laget i anledning Norges Husmorforbunds 50-års jubileum.
«For en husmor i dag er det ikke til å forstå – hvorledes husmødrene i forrige århundre greide å holde lintøy – dekketøy – undertøy – så skinnende hvitt og blankt og propert som man vet det var – etter brev og bøker å dømme.»
Utstillingen åpnet 10. juni og ... «...etter å ha sett den, går nok de jubilerende husmødre temmelig takknemlig hjem til sin til sine maskiner – og iallfall til sine uforskammet dyre fulle vaskepulverpakkerpakker.» Dagbladet 9. juni 1965
Ansvarlig for utstillingene var førstekonservator Astrid Bugge i samarbeid med konservator Marta Hoffmann.
1966: Ølbrygging og drikkekar
Utstillingen omfattet de forskjellige bryggemetoder og drikkeredskaper som hadde vært brukt i landet fram til ca. 1900 Materialet var i alt vesentlig hentet fra museets egne samlinger, men ble på et par viktige punkter supplert gjennom utlån fra Glomdalsmuseet.
I utstillingen kunne man følge kornets gang fra det lå i sekken, via grokarmen, og de forskjellige redskaper man tørket kornet på, «høre», «maltflak» og «kore» til drøftetrauet, håndkvernen til meisk-karet. Deretter ble det blandet opp med einerlåg eller vann for deretter trekkes i rostekaret.
Ansvarlig for utstillingen var museumslektor Odd Nordland og museumslærer Arnljot Eggen.
-
Direktør Reidar Kjellberg og konservator Carsten Hopstock foran officinet i utstillingen. Dagbladet / Norsk Folkemuseum Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
1967: Det gamle apotek
Den 26. mai 1967 åpnet utstillngen «Det gamle apotek» som viste et representavt utvalg av gjenstander som inntil da var samlet inn ved Norsk Farmasihistorisk Museum.
Som rimelig kan være, er det konservator Carsten Hopstock som har montert denne utstillingen. Han kan nemlig mer om 'Det gamle apotek' enn det man kan studere seg til i bøker. I generasjoner har det vært apotekene i Hopstock-familien, og hans far var en av dem.
Det er også med synlig stolthet at konservatoren slår dørene opp og lar den gammeldagse hemmelighetsfulle, krydrete apoteklukten rive oss litt i nesen. Det lukter ikke sånn i moderne apotek, men så blandes og trilles og destilleres der vel ikke så meget som før, og det duftende urteloftet finnes ikke lenger. De fleste medisiner kommer fra store fabrikker, og emballasjen er tett.
Carsten Hopstock forteller at hele officinet kommer fra et og samme sted, fra apoteket 'Hjorten'. Ellers stammer gjenstandene i og utenfor monterer fra det halve kongerike. Og her er mye rart. De første apotek-bevillingene fra 1699-tallet, gulnede resepter, forskjellige former for medisin, urter og røtter, laboratoriumutstyr. -Dagbladet 26. mai 1967
1968: Skulpturer i friluft
I forbindelse med kulturuken i Oslo «Uke 39» som skal vare fra 20. til 29. september, skal, som tidligere nevnt, billedhuggerne holde en utstilling på Folkemuseet. Igår kom de førstes skulpturer dit.– Det blir ca. 50 skulpturer som skal plaseres i friluft her ute på Folkemuseet. Billedhuggerforeningen har valgt ut de arbeider som skal vises på utstillingen, og det dreier seg om moderne ting, forteller direktør Reidar Kjellberg til Aftenposten.
– Er det første gang at det arrangeres en slik utstilling på Folkemuseet?
– Nei, det er det ikke, men det er over 40 år siden vi hadde noe lignende her ute på Folkemuseet, sier Kjellberg.
Aftenposten 12. september 1968
1969: Norge sett med fremmede øyne
Utstillingen viste fotografier tatt på reiser i Norge av Fritz Reese, leder for Werkkunstschule Münster.
1974: Rønnaug Pettersens bunaddokker
Bunaden og tradisjonen attom.
Rønnaug Pettersen bunaddokker fremstilte norske barn, kledd i bunader fra mange kanter av vårt land. Fra Finnmark til Setesdal. Dokkene varierte noe i størrelse de minste er 18 cm og de største ca, 50 cm høye. Konservatorene Gunnvor Schønning og Aagot Noss hadde montert bunaddokkene sammen med et utvalg av museets egne drakter og plagg, samt bunader sydd i senere tid, tilhørende Landsnemnda for bunad spørsmål, og Den Norske Husflidsforening modellbunader.