Enerhaugen

Enerhaugen var en av Christianias – senere Oslos – østligste forsteder og vokste fram etter 1814.

Vi vil svært gjerne ha tak i haugen som nå faller med det aller første, og jeg tror ikke vi bare skal ta et hus eller to, men sikre oss et helt gateprosjekt med en rekke hus som er samhørige. Personlig syns jeg at vi skulle legge an på å få dette bypartiet bevart akkurat som det står nå med de forandringer og tilbygninger som er foretatt i tidensløp og innrede husene med de møbler som folk bruker der i dag. Her har vi sjansen til å vise dokumentarisk hvordan et rart bymiljø har sett ut nå med alle de sosiale faktorer som gjør seg gjeldende her.

Reidar Kjellberg til VG 18.09.1947.

På 1700-tallet var det noen usle husmannsplasser på haugen, som hørte under Oslo Ladegård. I 1801 var det i følge folketellingen bare noen få fattige familier der – 22 personer. Etter at trelasthandler Jørgen Young i 1815 kjøpte haugen, begynte utparselleringen, og i 1833 var befolkningen kommet opp i 850 personer.

  • Klesvask ute ved vannposten foran Johannes gate 12/14 i 1959.
    1/1
    Klesvask ute ved vannposten foran Johannes gate 12/14 i 1959. Bergliot Sinding / Norsk Folkemuseum

Det var stor uenighet om bevaring av Enerhaugen. Mens byantikvar og riksantikvar begge var for å bevare de gamle husene, var mange beboere forbsanering. Etter flere tiår diskusjon ble sanering av Enerhaugen påbegynt i 1960 og i 1965 sto dagens høyhus ferdig. 

Mer om Enerhaugen