De faste utstillingene viser blant annet offisinene (salgslokale) fra Apoteket Hjorten datert 1860 og Skillebekk apotek datert 1960. I laboratoriet fra Frogner apotek demonstreres gamle teknikker.
- 1/1
Offisinet
Offisinet var salgslokalet i apotek og tradisjonelt et rikt utsmykket værelse.
Offisinet var apotekets ansikt utad og nesten alltid standsmessig utstyrt i henhold til rådende stilidealer. Mange apotekere var velstående og hadde råd til å anskaffe det beste og mest moderne samtidens håndverkere kunne produsere.
I museet møter man først offisinet fra Apoteket Hjorten (1856) i sen-empire stil med inventar i mørk mahogni, rosett i taket og vakre standkar. Det neste offisinet er et systematisk offisin med flere vakre gjenstander og møbler innsamlet fra ulike norske apotek og tidsperioder. Museet har også et offisin fra Skillebekk Apotek fra 1960. Det viser en helt annen funksjonalitet og stil. Rene, effektive flater var prioriteringen i denne tidens apotek. Noen av de utstilte produktene i dette offisinet finner man fremdeles i dagens apotekhyller.
- 1/3
Apoteket Hjortens offisin - 2/3
Systematisk offisin - 3/3
Skillebekk Apoteks offisin
Frogner apoteks laboratorium
-
Eva Brænd
I tilknytning til offisinet fra Skillebekk apotek finner vi Frogner apoteks laboratorium. Utstillingen vitner om produksjonen som foregikk i stor skala på norske apotek.
Frogner apotek ble etablert i 1909 og utvidet med stort laboratorium i 1958 der det ble drevet produksjon av legemidler med salg til andre apotek. Laboratorieinnredningen regnes som det best bevarte laboratorium fra 1960-tallet og illustrerer produksjonen som mange apotek utførte i tiden før lovgivning og krav til produksjon av legemidler ble kraftig innskjerpet på slutten av 1960-tallet.
Laboratoriet er ikke forsøkt gjenskapt slik det opprinnelig var, men er utstyrt slik at det er tidsriktig for 1960-tallet. Her finner man utstyr for tilvirkning av legemiddelformer som piller, kapsler, stikkpiller og tabletter.
Material- og urtekammer
-
Morter og pistill. I vindu i urtekammeret Eva Brænd
I Farmasimuseets 2. etasje finner vi et stort material- og urtekammer. Materialkammeret tjente til oppbevaring av større kvanta av alle slags kjemikalier, pulveriserte plantedroger, tørre ekstrakter, andre tørre råvarer og medikamenter.
Rommet skulle være tørt og ikke for lyst. Materialkammeret kunne ligge bak offisinet eller på loftet i apotekgården, da ofte kalt «lemmen». Apoteket kunne også ha et eget urtekammer hvor tørkete urter og plantedroger ble oppbevart. Tørking av plantemateriale foregikk på tørkeloftet. Dette var et luftig rom med vinduer som kunne åpnes for å sikre god
ventilasjon. Skuffeseksjoner ble ofte benyttet til oppbevaring av plantedroger. Reolene måtte ha skuffer som var adskilt med hele vegger slik at drogene ikke ble blandet.
I tillegg til lokal innhøsting og tørking av planter, ble ferdig tørkede plantedroger innkjøpt fra drogehus i Europa, spesielt Tyskland.
Materialkammeret i utstillingen er fra ca. 1900 og kommer fra Røros apotek, etablert i 1821, og Apoteket Uranienborg (1892-1971).
Utstilling: Hva leger hva?
-
Fra utstillingen Hva leger hva? Haakon Harris
Utstillingen setter legemidler inn i en større sammenheng: Hvilken betydning har legemidlene hatt for bekjempelse av de store folkesykdommene – og hvilke konsekvenser har legemiddelbruk hatt for samfunnet?
Utstilling: Min onkel triller piller på byens apotek…
-
Laboratoriet ved Svaneapoteket i Bergen ca. 1935. Foto: Norsk Folkemuseum. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013383359
Utstillingen beskriver de norske apotekenes rolle som legemiddelprodusenter fra den første apotekbevillingen i 1595 og frem til i dag. Hensikten er å belyse apotekenes samfunnsoppdrag som legemiddelprodusenter, hvordan produksjonen har vært organisert gjennom tidene, og hvilken rolle apotekene kan tenkes å spille for norsk legemiddelproduksjon i fremtiden.
Urtehagen
Urtehagen ved Norsk Farmasihistorisk Museum ble åpnet i 1982. Den inneholder et utvalg av medisinplanter som er omtalt i norrøne legebøker, de gamle sagaene og i tradisjonell folkemedisin – i alt ca. 160 forskjellige urter, trær og busker. Hagen kombinerer trekk fra gamle klosterhager, botaniske hager og apotekhager.
De europeiske urtehagene stammer fra slutten av antikken. I klostrene ble det innredet sykehus, og i tilknytning til disse anla man hager for dyrking av medisinplanter. Også i Norden var legekunsten i middelalderen nær knyttet til klostrene. Da de fleste klostrene forsvant i forbindelse med reformasjonen på 1500-tallet, ble det opprettet undervisningshager ved universitetene hvor leger og farmasøyter kunne studere viktige medisinplanter. Hagene var ofte anlagt av apotekere.
I 1672 kom et påbud i Danmark-Norge om at urtehager skulle anlegges i tilknytning til apotek for å sikre tilgang på viktige råvarer. Svaneapoteket i Christiania anla hage ved det nåværende Stortorget allerede i 1628. Andre apotek med forholdsvis store
hager var Svaneapoteket i Bergen (1688), Bragernes apotek i Drammen (1700), Elefantapoteket i Christiania (1707), Kong Salomons apotek i Fredrikstad (1718) og Skiens apotek (1784).
