Folkemuseet i et nytt årtusen

2001 - 2019

Hstorikeren Olav Aaraas (f. 1950) har vært museets direktør siden 2001. Av viktige prosjekter i disse årene kan nevnes rehabilitering av museets gamle restaurant, som nå fikk navnet Gjestestuene (2005), ny festplass med stor amfiscene (2006), rekonstruksjon av Henrik Ibsens hjem og ny fast utstilling i Ibsenmuseet (2006).

  • «OBOS-gårde – Wessels gate 15»
    «OBOS-gården – Wessels gate 15» Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Friluftsmuseet ble brakt inn i det 20 århundre: Først og fremst med gjenoppføringen og innredningen av «OBOS-gården – Wessels gate 15», en murgård fra Oslo med åtte «hjem» som viser boskikk gjennom mer enn 100 år, med et vinmonopol og flere utstillinger, bl.a. «Hjemmets teknologi», og til og med en utedo i bakgården (hele gården var ferdig 2009) .

Deretter fulgte fornyingen av Trøndelagstunet – «Trøndelag 1959» – noe som både omfattet ny innredning i Stiklestadlåna og oppføring av driftsbygning og stabbur (ferdig i 2011). I Gamlebyen ble de fem husene fra  Enerhaugen ominnredet (2011-12), og det ble  innredet en liten butikk «Kairo Frukt & Tobakk» i Kanten 3B fra Hammersborg (2013).

  • Nordmenn og svensker
    Fra utstillingen «Nordmenn og svensker», 2005. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Det ble i disse årene denne vist en rekke spennende temautstillinger: Først to utstillinger om våre nye landsmenn, «Mulighetens land?» (2002) og «Norge et land for meg» (2003). 

Norges forhold til våre naboland ble tatt opp i tre store utstillinger,: «Norge – Russland. Naboer gjennom 1000 år» (2004), «Nordmenn og svensker» og «Norge i Danmark» (2005).

Utstillingen «Ingen ting forsvinner» (2007), tok opp temaet bruk og gjenbruk, mens «Back to the 80s» (2009) og «50-tallet: Drøm og virkelighet» (2010) tok publikum tilbake til tidligere tiår. Utstillingen «Slem gutt» (2010) handlet om Bastøy guttehjem, mens «Norge i farger 1910» (2011) viste tidlige fargebilder fra Albert Kahns Archives de la planète i Paris.

Stemmerettsjubileet og deretter grunnlovsjubileet ble tatt opp i utstillingene «Finstemte kvinnfolk» (2013), og «1814 – Spillet om Danmark og Norge» (2014).  Deretter fulgte «Wilse – bildet av Norge» (2015).

  • Fra utstillingen «1814 – Spillet om Danmark og Norge»
    1/1
    Fra utstillingen «1814 – Spillet om Danmark og Norge» Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
  • Hodeplagg i utstillingen Folkedrakt
    Fra utstilligen Folkedrakt. Haakon Michael Harris / Norsk Folkemuseum

Det ble også åpnet nye basisutstillinger i «Bondebygg» med utgangspunkt i museets rikr gjenstandsamlinger: 

«Bondens våpen» (1910) viser våpen og våpenbruk i det norske bondesamfunnet i perioden ca. 1600 –1850. 

«Strikking» (2013) viser silkestrømper fra 1700-tallet, kofter fra 1800-tallet og gensere fra Marius til Skappel. 

«Folkedrakt. Hverdagstøy og festdrakt» (2015) presenterer et nytt perspektiv på Norges mangfoldig folkedrakttradisjon. Disse utstillingene er ikke store i areal, men har likevel rikholdig innhold.

  • ekonstruert 1700-talls mannsdrakt fra Setesdal
    Rekonstruert 1700-talls mannsdrakt fra Setesdal Haakon Michael Harris / Norsk Folkemuseum

I 2016 ble Aaraas direktør for den konsoliderte Stiftelsen Norsk Folkemuseum, mens etnologen Inger Jensen (f. 1951), som hadde vært sjefkonservator 2002-2015, ble avdelingsdirektør for Norsk Folkemuseum.

I årene som fulgte ble følgende gjennomført: 

I 2016 Setesdal 1739 i Friluftsmuseet.
I 2017 den nye basisutstillingen Reformasjonen.
I 2018 oppføring av DNT-hytta – Hovinkoia i Friluftsmuseet.

I 2019 åpnet Finnmark med gjenreisningshus fra Porsanger og Nord-Norge var endelig på plass i Friluftsmuseet

  • NF.36174-288
    1/1
    Finnmark på Norsk Folkemuseum åpnet 10. mai 2019. Fotografiet fra åpningen viser folk fra Porsanger foran bolighuset fra Olderfjord. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum