Utstillinger 2000-2007

Kropp, klær og selvbilder. 

Utstillingen spurte om det å forme kroppen var blitt et moderne kunsthåndtverk. En satte søkelyset på forholdet til kropp, klær og selvbilder. Viste forskjellen mellom 90-tallets selvbevisste gatemote, Buffalo-sko og Lolita-jenter, og de mer naive 50-tallstrender. Utstillingen viste snowboardere på jakt etter «kicket», og de påfølgende bruddskader, og hvordan kroppsidealer skapets med alt fra silikon til korsetter.

Temaene i de fire delutstillingene var preget av ulike faglige tilnærmingsmåter: I delutstillingen «Dømmer om lykke» så en sosiolog på smaksforskjeller blant ungdom. mens i «Totten-Klanen» tok en folklorist opp kroppsbeherskelse og utfoldelse med utgangspunkt i et snowboardmiljø på Totten vintercamplng i Hemsedal. En kunsthistoriker så i delutstillingen «La meg være ung!» på ungdomskultur og ungdomsmote på 1950- og 60-tallet med utgangspunkt i regnfrakker. I den siste delutstillingen, «Kledd i kropp», problematiserte en etnolog forholdet mellom kultur og natur, kropp og klær.

• Katalog

Utstillingen ble åpnet bak Vinmonopolet fra Holmestrand i «OBOS-gården – Wessels gate 15» høsten 2001 og sto fram til 2008. 

Med denne utstillingen har Norsk Folkemuseum ikke bare lagt vekt på å vise personer som har hatt en betydningsfull rolle i norsk sarnfunnsliv, snarere ønsket museet, som kulturhistorisk museum, å rette søkelyset mot portrettet som kilde til ulike sider av vår historie.

Gjennom portrettet møter en enkeltmennesket. Møtet med individet får en til å stille spørsmål om hvem de var, om hvilken rolle de spilte i sin samtid, om deres sosiale kår. Hvilket liv levde de? Hvordan var tida de levde i? Møter en enkeltmennesket eller bare en stand? Spørsmålene er mange. Kanskje ga utstillingen svar på noen av disse.

1814-2005

Det dynamiske forholdet mellom nord- menn og svensker har gjennom perio- den vært preget av nærhet og avstand, konkurranse og samkvem, likhet og forskjeller. Kontakten har vært betyd- ningsfull både før, under og etter uni- onstiden. Vi har samarbeidet, kranglet, giftet oss med hverandre, arbeidet og handlet i hverandres land

Utstillingen var et samarbeid med Nordiska museet i Stockholm.

Myter og realiteter.

Utstillingen tok for seg de historiske aspektene i forholdet mellom Norge og Danmark, og danskenes romantisering av Norge og nordmennene, som oppsto under opplysningstiden. Utstillingen hadde tidligere vært vist på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg. 

Sentralt på utstillingen sto fire store, originale sandsteins skulpturer fra Nordmannsdalen i Fredensborg Slottspark. Opprinnelig var det 70 slike norske og færøyske skulpturer i parken. Det var Christian VI og hans hustru Sophie Magdalene som etter en reise i Norge, fikk laget statuene, som på 1980-tallet ble erstattet med kopier. Statuene er basert på små utskårne elfenbeinsfigurer som ble skåret ut av den norske billedskjæreren Jørgen Gamaas.

Fotografier 1948 - 2003

Som fotograf i Dagbladet fra 1948 til 1989 ble Brun en av pionerene i norsk pressefotografi. Senere viet han seg til landskaps fotografiet – særlig fra fjellet, og har skildret norsk landskap gjennom utstillinger og bøker. De største naturopplevelsene har Brun hatt når han har følt seg alene med fjellet.

Forbrukersamfunnet og overflodssamfunnet er karakteristikker ar vår samtid. Hva skjer med alt vi kjøper, bruker og forbruker, forkaster og kaster?

Denne problematikken ble tatt opp i en utstillingen vist på Norsk Folkemuseum i 2007. Utstillingen var produsert i samarbeid med FRETEX og med støtte fra Norsk kulturråd. Tema for utstillingen var bruk, forbruk og gjenbruk.

Temautstillingen 2008 var laget i samarbeid med Lok Virsa (National Institute of Folk & Traditional Heritage) i Islamabad, og viste praktfulle drakter fra alle kanter av Pakistan.

Bryllupsdraktene står i en særstilling blant høytidsdraktene, og utformes i et spenningsfelt mellom lokalt forankrede tradisjoner, kreativ nyskapning og påvirkning utenfra. Det regionale særpreget er tydelig, samtidig som påvirkning fra en felles historie og kulturarv vises. Utstillingen ga også innblikk i bryllupets ulike seremonier og ritualer, gjennom bilder, film og utvalgte gjenstander.

Utstillingen ønsket  å fange tidsånden fra 80-tallet og skape gjenkjennelse for alle som har opplevde dette begivenhetsrike tiåret.

Utstillingen ga innblikk i variasjon og bredde i Norsk Folkemuseums samling av gjenstander fra by- og overklassehjem på 1700- og 1800-tallet.

Utstillingen ga publikum en mulighet til å få se en del av museets samling av vakre og fascinerende gjenstander fra de «kondisjonerte» kretsene i Norge på 1700- og 1800-tallet. Møbler og bohave, drakter og malerier var inngang til fortellinger om fortidens dagligliv og tankeverden.

Samtidig som Trøndelagstunet åpnet med 1950-talls innredning i trønderlåna, viste museet utstillingen «50-tallet: Drøm og virkelighet». Gjennom fotografier, gjenstander og tekster fikk publikum oppleve et tiår som nå ligger seksti år bak oss. Utstillingen viste både hvordan vi forestiller oss dette tiåret, og hvordan dagliglivet artet seg den gangen.

Fra museets samlinger trakk vi fram: Dagbladarkivet og Norsk etnologisk gransking. Dagbladarkivet omfatter pressefotografier fra 1950 – 1970. Norsk etnologisk gransking er et tradisjonsarkiv som også fokuserer på samtidens kultur og hverdagsliv.

Utstillingen rettet fokus på det 20. århundrets kulturhistorie. Den styrket sammenhengen mellom Friluftsmuseet og de innendørs utstillingene og den revitaliserte museets samlinger.

På Bastøya, som ligger i innseilingen til indre del av Oslofjorden, lå en kjent og beryktet oppdragelsesanstalt for gutter.

Utstillingen kom istand i forbindelse med den norske storfilmen Kongen av Bastøy av Marius Holst som hadde premiere 17. desember 2010, med blant annet Stellan Skarsgård, Benjamin Helstad og Kristoffer Joner i hovedrollene. Storsatsingen forteller historien om skolehjemmet Bastøy og guttene som ble tvunget til å være der. Det er en heltehistorie, en dramatisk og spennende film, om undertrykkelse, urettferdighet og opprør. Om ungdom med utferdstrang i kamp mot det etablerte. Norsk Folkemuseum samarbeidet med produsent og distributør av filmen, og rekvisitter, kostymer, filmklipp og fotografier fra filmen inngå i utstillingen.

En utstilling om den første større fargedokumentasjonen fra Norge, utført for Albert Kahns Archives de la planète i Paris.

I dette fotografiske planetarkivet representerte Norge og Sverige den første dokumentasjonen gjort utenfor Frankrike. Bankieren Kahn, som trolig hadde interesser i Norsk Hydro, besøkte Norge allerede i 1910. Med på reisen var fotografene Auguste Léon og Anders Beer Wilse. Folk og landskap ble dokumentert ved hjelp av autochrome teknologien, oppfunnet i 1907 av brødrene Lumière. Dette var de første fargebildene, dvs. den første teknologien som automatisk gjenga farger slik de finnes i naturen.

I anledning stemmerettsjubileet i 2013 rettet en søkelyset mot et fag som tidlig åpnet for kvinners deltakelse i yrkeslivet – fotografyrket. Utstillingen viste 100 år med foto som dokumentarform, vist gjennom fire kvinnelige museumsfotografers linser.

Norsk Folkemuseum var et av de første kulturhistoriske museene i Norge med fast ansatt fotograf. Det var så tidlig som i 1917. Gjennom sitt arbeid har de fire fotografene satt varige spor, formidlet i publikasjoner, utstillinger, forskning og på nettet. I utstillingen kunne man utforske noe av dette spennet i tid og rom.

I 2013 var det hundre år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. Norsk Folkemuseum markerte dette med en utstilling som viste endringene i kvinners hverdag i Norge i de siste 200 år.

Utstillingen viste endringer i kvinners rettigheter og muligheter i samfunnet, med fokus på temaene Folkestyre, Fordeling, Valgfrihet og Sårbarhet. Vi ønsket både å feire det som er oppnådd siden allmenn stemmerett ble innført i 1913, og samtidig vise at dette er temaer som er aktuelle å diskutere også i dag. Hvor likestilte er vi?

Gjennom utvalgte kulturhistoriske tema ble en kjent med kvinners handlingsrom og innflytelse over egne liv, og hvordan forestillinger om kjønn har kommet til uttrykk til ulike tider. Gjenstander fra museets samling viste mangfoldet i kvinners hverdagsliv, med vekt på betydningen av sosial stand og forskjell mellom by og bygd. 

Utstillingen viste at endringer i makt og selvråderett ikke nødvendigvis skjer parallelt og i samsvar med endringer i formelle rettigheter.

Napoleonskrigene skapte nye allianser i Europa. For Norge ble dette et drama i flere akter frem mot egen grunnlov. Etter over 400 år med dansk kongedømme førte det politiske spillet til union med Sverige.

Utstillingen «1814 – Spillet om Danmark og Norge» var et samarbeid mellom Det Nationalhistoriske Museum Frederiksborg Slot og Norsk Folkemuseum. 

Publikum ble presentert for en rik gjenstandskavalkade som kunne fascinere og vekke undring hos både voksne og barn, uavhengig av kunnskaper og interesse for temaet på forhånd. Årsakene til og følgene av begivenhetene i 1814, ble vist på ulike plan gjennom utstillingens temaer og belyste storpolitikkens konsekvens for befolkningen i Norden. Som et bakteppe ble den dansk-norske staten og tidens lagdelte samfunn presentert.

Fotografi og modernisering 1900 - 1940

Utstillingen fulgte veien fra sau og linplante til ferdig tekstil, og oppdaget forskjeller og likheter mellom linet og ullen, og mellom norske og litauiske tradisjonelle redskaper og teknikker.

Utstillingen var en del av et EØS prosjektet «Making and growing – Traditions between fibre and fabric» der Norsk Folkemuseum og Museumshåndverkerne samarbeidet med «Fine Crafts Association of Vilnius» og håndverkere fra landsbyene Krikštėnai og Gyvoliai i Litauen. Utstillingen var en vandreutstilling som ble vist flere steder i både Norge og Litauen. Målet med utstillingen var å spre kunnskap om og interesse for tekstiltradisjoner i de to landene.

Norges mest kjente historiemaleri, «Eidsvold 1814», malt av Oscar Wergeland er i dag et nasjonalt symbol der det henger i stortingssalen. I arbeidet med bildet gjorde Wergeland grundige undersøkelser av Rikssalen og malte en rekke skisser av eidsvollsmennene. Av disse personskissene er 17 bevart. 

Skissene eies av Eidsvoll 1814. 

Queering Sápmi er et fotoprosjekt som forteller historiene til personer som utfordrer de tradisjonelle normene omkring kjønn, seksualitet og identitet innenfor den samiske minoritetsgruppen.

Det er den svenske kulturanalytikeren Elfrida Bergman og fotograf Sara Lindquist som har samlet historier i Sápmi i Sverige, Norge, Russland og Finland og laget en utstilling som formidler livshistorier fra en minoritet innen en minoritet. Historiene til samer som er homofile, lesbiske eller skeive på en eller annen måte. Utstillingen utfordrer dermed fordommer om den samiske befolkningen som en homogen folkegruppe, og utfordrer den samiske befolkningen selv til å reflektere over hva det betyr å være samisk.

Ájtte - svenskt fjäll- och samemuseum har produsert utstillingen. 

En strikkeutstilling, med over 500 par votter, fokuserer på mønsterskatten i selbustrikkingen. 

Alle gjenstandene er strikket opp etter eldre mønster på bladvotter og fingervotter. Noen mønster er kopiert direkte fra plaggene, andre er kopiert fra fotografier, og mange er tatt fra eldre mønsterark eller «rosbøker». Rosbøker er en personlig samling mønstre.

Bladvottene og fingervottene i utstillinga er strikket opp i forbindelse med bokprosjektet «Selbuvotter» av Anne Bårdsgård. Boka ble lansert 14. august 2016, og her er de fleste sidene ved selbustrikkingas historie presentert. Hundrevis av mønster er samlet og systematisert i ulike emner. Mange mønster er også tilrettelagt for oppskrifter og gjort tilgjengelig for strikke-entusiaster, som vil ha nye utfordringer.

Norge er et hytteland, der nesten annenhver innbygger har tilgang til minst en hytte. De fleste brukes av slekt og familie, men hva skjer når eierne dør? Skal hytta selges, skal den eies i fellesskap, eller skal den arves av et av barna?

Utstillingen var del av forskningsprosjektet Materialiseringer av slektskap; Livssykluser på norske hytter (Materialising kinship: Cycles of life at the Norwegian – Hytte), finansiert av Norges forskningsråd, og skapt i samarbeid mellom Sosialantropologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og Norsk Folkemuseum. Prosjektet ledes av Marianne Lien, som er professor ved Universitetet i Oslo, og professor Simone Abram ved universitetet i Durham.

I prosjektet har man besøkt hytter fra nord til sør og undersøkt hvordan hytta formidler både tvilen og kjærligheten i nære relasjoner. Fra Norsk Folkemuseum har Haakon Harriss deltatt som fotograf i feltarbeidet. Resultatet, formidlet i utstilling og bok, er et nytt perspektiv på hvordan hytta skaper slekt og familie, om alt vi gjør på hytta som minner oss om hvem vi var, og de rare små tingene som gir slektninger og forfedre «evig liv».