-
Direktør Olav Aaraas utkledd som Paradis-Oscar fra «Rasmus på loffen». Åpningen av utstillingen «Tjolahopp tjolahej!» i 2007.
Av viktige prosjekter i disse årene kan nevnes rehabilitering av museets gamle restaurant, som nå fikk navnet Gjestestuene (2005) og ny festplass med stor amfiscene (2006).
I 2006 ble Ibsenmuseet, som er en del av Norsk Folkemuseum, fornyet med rekonstruksjon av Henrik Ibsens hjem og ny utstilling – «Tvert imot».
-
«OBOS-gården – Wessels gate 15» Anne-Lise Reinsfelt | Norsk Folkemuseum
Friluftsmuseet
Friluftsmuseet ble brakt inn i det 20 århundre: Først og fremst med gjenoppføringen og innredningen av «OBOS-gården – Wessels gate 15», en murgård fra Oslo med åtte «hjem» som viser boskikk gjennom mer enn 100 år, med et vinmonopol og flere utstillinger, bl.a. «Hjemmets teknologi», og til og med en utedo i bakgården (hele gården var ferdig 2009).
Deretter fulgte fornyingen av Trøndelagstunet – «Trøndelag 1959» – noe som både omfattet ny innredning i Stiklestadlåna og oppføring av driftsbygning og stabbur (ferdig i 2011). I Gamlebyen ble de fem husene fra Enerhaugen ominnredet (2011-12), og det ble innredet en liten butikk «Kairo Frukt & Tobakk» i Kanten 3B fra Hammersborg (2013).
- 1/1
Stua i Stupinngata 10, innredet 2012. Anne-Lise Reinsfelt | Norsk Folkemuseum
Istandsettelse av Gol stavkirke
I 2001 startet Riksantikvaren opp et prosjekt med mål om å sette i stand alle de 28 bevarte stavkirkene i Norge. I 2011 var turen kommet til Gol stavkirke, som fikk et nytt spontak, mønekammer, kors og dragehoder ble reparert eller erstattet. Hele kirken ble tjæret, noe som ble gjentatt de påfølgende år, slik at de nye delene ble godt beskyttet. Kirken fikk også utbedret sprinkelanlegget.
Under anleggsperioden var hele bygningen omgitt av et overbygget stillas med brannsikker presenning. Publikum fikk følge arbeidene fra tilpasset plattformer til angitte tider. Arbeidene var ferdig våren 2012.
Utstillinger
Det ble i disse årene vist en rekke spennende temautstillinger: Først to utstillinger om våre nye landsmenn, «Mulighetens land?» (2002) og «Norge et land for meg» (2003).
Norges forhold til våre naboland ble tatt opp i tre store utstillinger: «Norge – Russland. Naboer gjennom 1000 år» (2004), «Nordmenn og svensker» og «Norge i Danmark» (2005).
Utstillingen «Ingen ting forsvinner» (2007), var et samarbeid med Fretex, og tok opp temaet bruk, kast og gjenbruk, mens utstillingen «Pakistanske bryllupsskikker» (2008) var et samarbeid med Lok Virsa (National Institute of Folk & Traditional Heritage) i Islamabad.
«Hvor er Hr. Siboni/Historiske reiser i dannede hjem» (2009) ga innblikk i museets omfattende samling av gjenstander fra by- og overklassehjem på 1700- og 1800-tallet – med et dukkehus og et reiseskrin som nøkkelgjenstander.
«Back to the 80s» (2009) og «50-tallet: Drøm og virkelighet» (2010) førte publikum tilbake til to tidligere - og svært forskjellige - tiår.
Utstillingen «Slem gutt» (2010) handlet om Bastøy guttehjem, mens «Norge i farger 1910» (2011) viste den første større fargedokumentasjonen fra Norge, utført for Albert Kahns Archives de la planète i Paris.
2013 og 2014: To jubileer
Stemmerettsjubileet og deretter grunnlovsjubileet ble tatt opp i utstillingene «Finstemte kvinnfolk» (2013), og «1814 – Spillet om Danmark og Norge» (2014).
I forbindelse med begge disse utstillingene ble det utviklet undervisningstilbud. I 2013 «Jeg vil også bestemme», i 2014 blant annet «Mot et nytt Norden. Politikk, kultur og kongelige på Bygdøy 1814-1884» og «1814 – Mirakelåret? Fra kongens undersått til statsborger. Om nordisk demokrati, kultur og språk.»
I 2015 fulgte utstillingen «Wilse – bildet av Norge».
-
Detalj fra utstilligen «Folkedrakt. Hverdagstøy og festdrakt» Haakon Michael Harris | Norsk Folkemuseum
Nye basisutstillinger
Det ble også åpnet nye basisutstillinger i «Bondebygg» med utgangspunkt i museets rike gjenstandssamlinger:
«Bondens våpen» (1910) viser våpen og våpenbruk i det norske bondesamfunnet i perioden ca. 1600 –1850.
«Strikking» (2013) viser silkestrømper fra 1700-tallet, kofter fra 1800-tallet og gensere fra Marius til Skappel.
«Folkedrakt. Hverdagstøy og festdrakt» (2015) presenterer et nytt perspektiv på Norges mangfoldig folkedrakttradisjon.
Disse utstillingene er ikke store i areal, men har likevel rikholdig innhold.
-
Barn foran Skolestua på Historisk ferieskole Norsk Folkemuseum. Stian Nybru | Norsk Folkemuseum
Den historiske ferieskolen
I 2001 startet museet opp et nytt formidlingstilbud: Den historisk ferieskolen. På hverdager i skoleferien får barn mellom 8 og 13 år oppleve både skoledager for omtrent hundre år siden, og hjemmeliv i forskjellige hus i Friluftsmuseet. Dagene på museet omfatter både arbeid og lek, måltider og møte med husdyra.
-
Inger Jensen Anne-Lise Reinsfelt | Norsk Folkemuseum
Stiftelsen Norsk Folkemuseum
I 2004 ble Norsk Folkemuseum konsolidert med Bygdø Kongsgård. I 2009 ble Eidsvoll 1814 med Eidsvollsbygningen og Wergelands Hus også del av det konsolidert museet. Siste medlem av «familien» – fra 2015 – er Norsk Maritimt Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum).
I 2016 ble museet omorganisert og Olav Aaraas ble nå direktør for den konsoliderte Stiftelsen Norsk Folkemuseum, som Folkemuseet nå ble en avdeling av, og som i tillegg nå besto av Bogstad Gård, Bygdø Kongsgård, Eidsvoll 1814 og Norsk Maritimt Museum
Etnologen Inger Jensen (f. 1951), som hadde vært sjefkonservator og leder for Kulturhistorisk avdeling fra 2002 til 2015, ble i 2016 avdelingsdirektør for Norsk Folkemuseum.
-
Rekonstruert 1700-talls mannsdrakt fra Setesdal Haakon Michael Harris | Norsk Folkemuseum
2016 - 2019
I årene som fulgte ble følgende gjennomført:
I 2016 åpnet Setesdal 1739 i Friluftsmuseet. Setesdalstunet ble innredet slik det kan ha sett ut der da tidligere eier av gården Kjelleberg, Hallvor Jonsen (1708 -1769), bodde her.
I 2017 den nye basisutstillingen Reformasjonen. Utstilling tar opp tro, makt, utformingen av kirkerommet og reformasjonens betydning i samfunnet i 1500-tallets Norge.
I 2018 oppføring av DNT-hytta – Hovinkoia i Friluftsmuseet. Hovinkoia er et tidlig eksempel på Den Norske Turistforenings ubetjente hytter. Den er bygget i 1937 og har stått på Ringerike i Buskerud.
- 1/1
DNT-hytta Hovinkoia på Norsk Folkemuseum. Astrid Santa, Norsk Folkemuseum
Undervisning - vanskelige og følsomme tema
I denne perioden ble det også gjennomført undervisningsopplegg om vanskelige og følsomme tema:
- I 2016 «Angår dette meg? Om krig og uro før og nå».
- I 2017 «Dødsviktig! Om å 'gjøre' døden før og nå».
Bååstede
Samisk kulturarv tilbakeføres
Den 19. juni 2012 undertegnet Norsk Folkemuseum, Kulturhistorisk museum og Sametinget avtalen for tilbakeføring av samisk museumsmateriale. Prosjektet «Bååstede» (som betyr «tilbake» på sørsamisk) innebar at cirka halvparten av den samiske samlingen ved Norsk Folkemuseum – ca. 1600 gjenstander – skulle overføres til de samiske museene under Sametingets forvaltning. I 2019 var prosjektet i land.
Finnmark på Norsk Folkemuseum
2019 åpnet Finnmark med gjenreisningshus fra Porsanger – bolighus fra Olderfjord og fjøs fra Indre Billefjord – og Nord-Norge og landsdelens historie var endelig på plass i Friluftsmuseet.
I fjøset fortelles historien om evakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944, og om befolkningen i Porsanger – samer, kvener og nordmenn. I bolighuset er gjenreisningen etter krigen tema, men det er familien som bodde i huset i 1956 som står i sentrum for fortellingen.
- 1/1
Finnmark på Norsk Folkemuseum åpnet 10. mai 2019. Fotografiet fra åpningen viser folk fra Porsanger foran bolighuset fra Olderfjord. Haakon Harriss | Norsk Folkemuseum
