Strikking – fra fortid til nåtid
Ei lita jente har lært å strikke, 2004 Birte Sandvik / Norsk Folkemuseum
Den største gruppen av strikkete plagg fra 1700-tallet i museets samling er votter og strømper. Det er først fra midten av 1800-tallet at strikking ble mer vanlig. Da dukket de første flerfargete strikkekoftene opp f.eks. i Setesdal og Fana. Utstillingen vil vise eksempler på disse ulike plaggtypene samt strikkete plagg fra bymiljø.
Her er det smakebiter fra hvert tiår fram til i dag med bl.a. hønsestrikk, Per Spook-genseren og Skappelgenseren. Utstillingen viser også ulike strikkeredskaper – både kjente og mindre kjente, som nøstekrok og strikkeskje og ulike typer strikkepinner
- 1/1
Guri og Siri sitter ute og strikker sammen med barnepleier på terrasse. Fotografert 1935. Fritjof Arentz / Norsk Folkemuseum
Eskimogenseren Unn Søiland Dale
Unn Søiland Dale
Tredje del av utstillingen viser noen av de mest kjente plaggene til designeren Unn Søiland Dale.
2012 mottok museet 150 strikkete plagg designet av henne, deriblant Snøkrystall, Eskimo og den velkjente Mariusgenseren. Den siste var inspirert av tradisjonelle setesdalskofter og ble lansert i filmen «Troll i ord» i 1953.
Utstillingen består av tre deler
Fra luksus til hverdag
Mange tror at nordmenn har strikket
siden vikingtiden, men teknikken ble først tatt i
bruk her i landet på 1600-tallet.
Fra nytte til lyst
På 1900-tallet har strikkekunnskapene og interessen for strikking i Norge gått i bølger.
Fra tradisjon til opphavsrett
Tekstildesigneren Unn Søiland Dale (1926–2002) gjorde norsk håndstrikktradisjon kjent over store deler av verden.
En mening om strikking
En bok om strikking
Kari Anne Pedersen
