Strikking

Et skattkammer: Silkestrømper fra 1700-tallet, kofter fra 1800-tallet og gensere fra «Marius» til «Skappel».

Strikking – fra fortid til nåtid

  • Jente som strikker (Foto/Photo)
    Ei lita jente har lært å strikke, 2004 Birte Sandvik / Norsk Folkemuseum

Den største gruppen av strikkete plagg fra 1700-tallet i museets samling er votter og strømper. Det er først fra midten av 1800-tallet at strikking ble mer vanlig. Da dukket de første flerfargete strikkekoftene opp f.eks. i Setesdal og Fana. Utstillingen vil vise eksempler på disse ulike plaggtypene samt strikkete plagg fra bymiljø.

Her er det smakebiter fra hvert tiår fram til i dag med bl.a. hønsestrikk, Per Spook-genseren og Skappelgenseren. Utstillingen viser også ulike strikkeredskaper – både kjente og mindre kjente, som nøstekrok og strikkeskje og ulike typer strikkepinner

  • Strikking 1935 (Foto/Photo)
    1/1
    Guri og Siri sitter ute og strikker sammen med barnepleier på terrasse. Fotografert 1935. Fritjof Arentz / Norsk Folkemuseum
  • Eskimogenseren (Foto/Photo)
    Eskimogenseren Unn Søiland Dale

Unn Søiland Dale

Tredje del av utstillingen viser noen av de mest kjente plaggene til designeren Unn Søiland Dale.

2012 mottok museet 150 strikkete plagg designet av henne, deriblant Snøkrystall, Eskimo og den velkjente Mariusgenseren. Den siste var inspirert av tradisjonelle setesdalskofter og ble lansert i filmen «Troll i ord» i 1953.

Utstillingen består av tre deler

En mening om strikking

En bok om strikking