Norsk folkekunst

I det førindustrielle bygdesamfunnet ble innbo og bruksgjenstander laget av gårdens folk eller bygdehåndverkere uten profesjonell utdannelse fra håndverkerlaug. Mange gjenstander fikk dekor, fra enkel pryd til overdådig utsmykning. Det vokste fram regionale særtrekk i form og dekor, i en vekselvirkning mellom impulser fra utenverdenen, bl.a. gjennom kirkene, og lokal tradisjon. 

Rundt 1870 ble disse dekorerte bruksgjenstandene trukket fram i lyset som kunst, og kalt «folkekunst». Folkekunsten er frodig og mangfoldig; med fargeglad rosemaling, kraftfull treskurd og tekstiler rike på motiver og farger.

Folkekunstutstillingen er bygd opp kronologisk, viser utviklingen av regionale variasjoner gjennom tidene, og videre hvordan det etter midten av 1800-tallet på mange måter ble et brudd i den levende tradisjonen.