Vann er også uunnværlig for matlaging, personlig og offentlig hygiene, brannsikkerhet, jordbruk og en rekke industriformål. Ca. ¾ av jordens overflate er dekket av vann, men mindre enn 0,01 % av dette i form av ferskvann som kan utnyttes av menneskene. Resten er hav og is.
Stabil vanntilførsel er en forutsetning for all sivilisasjon. Det samme gjelder håndteringen av urent vann gjennom et kloakk- og avløpssystem. I Christiania (Oslo) ble de første vannledningene anlagt allerede tidlig på 1600-tallet. De besto av trerør som hadde inntak i Akerselva. Vannet måtte hentes utendørs i offentlige eller private vannposter. I 1860 fikk byen et nytt vannverk med forsyning fra Maridalsvannet. Det ble anlagt med støpejernsrør som hadde større dimensjon og tålte høyere trykk enn treledningene. Dermed kunne vann for første gang føres inn i alle hus og opp i leilighetene – en betingelse for å bygge høyere enn to etasjer og for byens raske vekst på slutten av 1800-tallet.
Byens eldste kloakker var udekkede rennesteiner fra vannpostene og private avløpsrør som ledet ut i åpne bekker og videre rett i fjorden. I 1840-årene kom de tidligste lukkede, kommunale kloakkene og i 1911 de første renseanleggene. Utbyggingen av vann- og avløpsvesenet fra ca. 1850 gjorde innføringen av moderne, tekniske elementer i hjemmene som wc, varmtvannsbereder, sentralfyr, vaskemaskin og dusj mulig.