Fra høsten 1945 arrangerte Gjenreisningsdirektoratet (senere Boligdirektoratet) konkurranser der landets arkitekter fikk i oppdrag å utforme standardiserte typetegninger av bolighus og uthus som egnet seg i landsdelen. De fleste arkitekter og ingeniører som deltok i arbeidet kom sørfra.
En egen administrasjon, Finnmarkskontoret, ble opprettet for å organisere og koordinere gjenreisningen. Kontoret lå i Harstad og hadde over 800 ansatte. Det var sju distriktskontor med ansvar for hvert sitt område. Typetegningene ble utarbeidet ved distriktskontorene, ved Finnmarkskontoret eller i Oslo. Senere var det Boligdirektoratet i Oslo som hadde hovedansvaret for tegningene, men ofte etter innspill fra distriktskontorene nordpå.
Det ble utarbeidet egne typetegninger for byer eller bymessige strøk, og for kyst- og innlandsdistrikt. Mer enn halvparten av tegningene tok utgangspunkt i korsplanløsningen. Dette var et prinsipp mange kjente fra før. Alle rommene skulle konsentreres rundt pipeløpet og ha klart definerte romfunksjoner. Husene skulle ha saltak – en taktype som gjennom generasjoner hadde vist seg å være best i værharde strøk. For kystdistriktene skulle kjøkkenet ha utsikt mot sjøen. I andre områder var det viktigere med utsikt mot fjøset eller til veien. Kun boligene i byene skulle ha WC, mens andre måtte nøye seg med utedo.
Husene skulle framheve det norske i arkitekturen, og kombinere norske byggetradisjoner og funksjonalisme. De skulle være relativt likeartede og i hovedsak være basert på typetegningene. Husene skulle være enkle og fungere godt for beboerne ut fra deres næringsforhold.