Aviskiosken

  • Tårnkiosken
    1/1
    Tårnkiosken ved Torget på Norsk Folkemuseum. Haakon Michael Harriss

Det er en Avissalgsinstitution efter engelsk og amerikansk Mønster jeg har tenkt saa smaat at oparbeide efter vaare Forholde.

Brev fra Bertrand Narvesen til disponenten for Bygdø nye Dampskibsselskab i 1894.

Narvesen

Det var postfullmektig Johan Bertrand Narvesen (1860–1937) som etablerte bedriften Narvesen Kioskkompagni. Gjennom jobben som reisende postekspeditør hadde han merket seg passasjerenes store behov for å lese når de reiste med tog. I 1893 fikk han godkjent et anbud om enerett til salg av aviser og reiselitteratur på Hovedbanen og ved Statsbanenes første til tredje distrikt (Drammen, Hamar og Oslo). Narvesens første kiosker ble oppført på ni ulike jernbanestasjoner i Norge i 1894. I 1896 overtok Narvesen fem bykiosker i Kristiania. I 1919 var antallet kiosker steget til 223. Av dem lå 134 langs jernbanen, resten i byer.

Forretningsideen

Utgangspunktet for narvesenkioskene var å selge litteratur til de reisende. Ved siden av aviser solgte kioskene også annet lesestoff som magasiner og såkalt reiselektyre. Bertrand Narvesen inntok en nøytral holdning til norsk dagspresse og til publikasjoner av politisk karakter. Blant blader og bøker hevdet han sin rett til å velge etter egen vurdering. Narvesen fikk ikke selge bøker fra ordinære forlag. Han startet derfor opp sin egen forlagsvirksomhet, og det var trolig slik begrepet «kiosklitteratur » oppsto.

På Grand-hjørnet

  • Narvesenkiosken på Karl Johans gate
    1/1
    Narvesenkiosken på Karl Johans gate Haakon Michael Harriss

Avisbyrået

Avisbyrået i Stortingsgata 2 var Kioskkompagniets flaggskip. Her fantes det 178 norske og 103 utenlandske dagsaviser, 87 innenlandske og 232 utenlandske tidsskrifter, magasiner og motejournaler – alt i alt 600 forskjellige titler. Avisbyrået var stedet der politikere, journalister, kunstnere, forretningsfolk og andre gikk for å få dekket sine spesielle behov for nyheter og informasjon.

Tårnkiosken

I 1897 utlyste Narvesen en arkitektkonkurranse for å få de vakreste og mest framtredende kioskene. «Tårnkiosken» tegnet av Jørgen H. Berner vant. Åtte slike tårnkiosker ble deretter plassert i ut hovedstaden. «En pryd for vor hovedstad», skrev Dagbladet i 1898. Tårnkiosken var et samarbeid mellom Narvesen og Christiania Telefonselskab. Den besto av et hovedrom med et lite rom på hver side. Opprinnelig ble det ene rommet brukt til å telefonere, det andre til å skrive telegrammer.