Gjennom bilder, tekst og et utvalg gjenstander blir murgården Wessels gate 15 presentert. Utstillingen plasserer gården i byhistorien, beskriver hvordan murgården er bygd og forteller om noen av de menneskene som har bodd i gården gjennom tidene.
- 1/1
«OBOS-gården – Wessels gate 15» Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Et hus er forstenet tid
som bringer sammen
og overskrider
fortid og framtid
i det bebodde rommet
bygget i fortiden
og omdannet av generasjoner
som har fulgt etter hverandre
En gammel bygård
er en tidsmaskin
som åpner dører
inn til ulike rom
i fortiden
- 1/1
Mor og barn. Beboere i Wessels gate 15 i 1970. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum
Wessels gate går i øst-vestlig retning gjennom Meyerløkka, fra Ullevålsveien til hjørnet av Langes gate.
I 1900 lå det 18 bebodde gårder der, 16 av dem bygd mellom 1865 og 1875. Ti av gårdene var tre etasjer høye, seks var på fire. Gjennomsnittlig var det seks leiligheter pr. gård.
Wessels gate 15 ble byggemeldt i 1865 som den første leiegården i gata. Med tre etasjer og ni leiligheter var den en av gatas største gårder. Byggherren, handelsborger Olaus Johnsen, hadde kjøpt tomten av Thorvald Meyer og Thomas Heftye i 1865 for 1055 spesidaler og 72 skilling.
Byggmester Johnsen må ha hatt ulike beboergrupper for øyet da han oppførte gården. Hovedoppgangen var beregnet for leieboere med borgerlige pretensjoner, portoppgangen for sosialt mer beskjedne folk. Johnsen kan ha delt oppfatning med slottsarkitekten Linstow, som i 1838 hadde tatt til orde for å avvikle forstedene og gi arbeiderne boliger blant «Folk i heldigere Kaar», slik at de kunne få sans for «Renlighet, Orden og huslig Hygge».
