Da nisselua ikke kunne være rød

Julekort utgitt under 2. verdenskrig

Julekort har vært en viktig del av julefeiringen siden 1880-årene, og fjøsnissen er ett av de vanligste motivene på julekortene. Nissen har sine røtter i gammel folketro, men han ble stadig utviklet og tilpasset sin samtid. Under 2. verdenskrig fikk nissen en ny rolle, og ble fremstilt som aktiv motstander av den tyske okkupasjonsmakten. Med utgangspunkt i julekortsamlingen til Norsk Folkemuseum skal vi se hvordan julekortillustratørene brukte de gamle norske tradisjonene som symbol på motstand. Særlig nisselua ble under krigen brukt som symbol på protest mot den tyske okkupasjonen, hvilket førte til forbud og konfiskering. Noen julekorttegnere innrettet seg etter forbudet, mens andre fortsatte å utfordre tyskerne med skjulte budskap.

  • Julekort fra krigen 7
    1/1
    Vigdis Rojahn har illustrert dette julekortet av en nisse som tviholder på nisseluen mens en kråke som minner om den tyske riksørnen forsøker å stikke av med den. Dette kortet ble forbudt under krigen, og Vigdis Rojahn ble innkalt til forhør på Victoria Terrasse.

«God norsk jul»

Etter flaggforordningen av 8. desember 1941 ble bruk av flagg og flaggfarger på klær, dekorasjoner, varemerker og reklame forbudt. Dette forbudet kom som en reaksjon på nordmenns bruk av flagget. Tidligere samme år ble det utgitt en serie på 10 kort, på Åsmund Lærdals forlag, tegnet av den norske kunstmaleren Frank Wathne (1902-1991) og når vi ser på julekortene i denne serien, kan vi forstå hvorfor tyskerne reagerte. Her ser vi nisser som henter flagget ut av den rosemalte kisten og på det andre kortet har nisseluen fått dusk i rødt, hvitt og blått, katten har fått sløyfe i de samme fargene og i bakgrunnen kan vi skimte at flagget henger på halv stang. For å understreke den norske julefeiringen ytterligere har kortene fått teksten ”God Norsk Jul”. Kortene ble trykket i store opplag og ble svært populære. Den provoserende teksten, nisseluene og flaggene ble for mye for den tyske okkupasjonsmakten, og rett oppunder jul, 22.12.1941, informerte Statspolitiet gjennom Poststyrelsen at opplaget ble beslaglagt hos forlaget og detaljister. Kortene ble ansett som et uttrykk for ulovlig propaganda. Norsk Folkemuseum har samtlige kort i sin samling, men ingen av dem er brukt. Frank Wathne lagde året etter en ny serie på 10 kort for samme forlag uten den provoserende teksten, men med røde nisseluer.

  • Julekort fra 2. verdenskrig
    1/2
    Julekort illustrert av Paul Lillo-Stenberg. Her ser vi en nisse i grønn nisselue som dytter på en kjelke full av gaver.
  • Julekort fra 2. verdenskrig
    2/2
    Julekort illustrert av Paul Lillo-Stenberg (1883-1981). Som et resultat av tyskernes forbud mot røde nisseluer, begynte kunstnerne å tegne julenisser med luer i andre farger.

Forbud mot røde toppluer

Den røde lua som frihetssymbol går helt tilbake til den franske revolusjon og røde toppluer ble under krigen veldig populære og ble ansett som et nasjonalt symbol. De ble brukt på blant annet julekort, som symbol på samhold og politisk motstand mot den tyske okkupasjonen. Resultatet var at julekort ble beslaglagt og forbudet mot røde toppluer kom 23.2.1942. Dette førte til at det utkom julekort hvor nissene opptrådte med luer i andre farger eller også barhodet. Den norske maleren Paul Lillo-Stenberg (1883-1981) lagde blant andre noen flotte julekort der nissene fikk gule, blå og grønne nisseluer. Til tross for forbudet ser vi i museets samling at flere julekort illustrert med røde nisseluer ble både sendt og poststemplet under krigen.

Flere kjente kunstnere og illustratører valgte å trosse forbudet og lagde kort med røde nisseluer eller andre mer eller mindre skjulte budskap. Det gjaldt blant andre Kjell Aukrust, Benny Motzfeldt, Christian Kittilsen, Vigdis Rojahn, Ulf Aas og Thorbjørn Egner.

Thorbjørn Egner (1912-1990) tegnet 12 julekort som ble utgitt i 1942. Navn på utgiver står ikke på kortene. Alle Egners kort ble nesten utsolgt før de tyske myndighetene rakk å beslaglegge dem.

Vigdis Rojahn (1902-1994) tegnet et kort der hun lar en kråke, som minner om den tyske riksørnen, forsøke å stjele den røde nisselua. Rojahn ble innkalt til forhør hos de tyske myndigheter på Victoria Terrasse flere ganger, og kortet ble forbudt.

Religiøse motiver som stille protest

Det ble utgitt mange kort med vinterlandskaper og kirker som motiv. Noen av tegningene viser kirkegjengere på vei til messe. Trygve M. Davidsen (1895-1978) lagde 10 kort med julesalmer og norske landskaper. Dette er motiver som minner nordmenn om ekte norsk jul. Det er ikke lett å angripe og forby disse julekortene, men budskapet var nok helt klart for de fleste nordmenn. 

Mille Heegaard tegnet barn og voksne i Setesdalsdrakter på vei til kirke eller i gang rundt juletreet. Slike julekort, med en så sterk nasjonalromantisk tone, har også et tydelig budskap mot okkupasjonen, uten å trosse forbudene.Julefeiring med savn.

Julefeiring med savn

Julefeiringen under krigen måtte naturligvis bli nøktern på grunn av varemangel. Det ble innført rasjonering av matvarer og drivstoff. Allerede i april 1940 ble matmel, sukker og kaffe rasjonert. Tobakk, sjokolade og brennevin ble en mangelvare og også strengt rasjonert. Denne virkeligheten påvirket også fremstillingen av julefeiringen på julekortene. I museets samling finner vi noen julekort fra krigen som markerer savnet etter noen av disse varene. Noen tegnere viste hva en savnet av mat og drikke. Andre minnet om hvor sårt de lengtet etter tobakk.

Litteratur

Ulvestad, Ivar «Vennlig hilsen. Postkortets historie i Norge» Aventura forlag 1988
Ulvestad, Ivar «Norske Postkort – Kulturhistorie og samleobjekter.» 2005
Nutta Haraldsen, muntlig kommunikasjon (hjelp til datering og informasjon om kunstnerne)