Måten vi feirer jul i dag er sammensatt av elementer fra det gamle bondesamfunnet, av borgerskapets tradisjoner på 1800-tallet og av etterkrigstidas kjøpekultur.
Hvilke endringer førte kristninga av jula på 1000-tallet med seg? Hvordan feiret man jul i det før-industrielle bondesamfunnet? Hvilke «nye» skikker kom inn i den norske julefeiringa på slutten av 1800-tallet? Hva preger jula i dag?
Gjennom å forstå historien vår, kan vi også forstå den verden vi omgir oss med i dag. Hver uke gir våre kunnskapsrike fagfolk deg et lite innblikk i kulturhistorien – i form av en kort artikkel om et utvalgt tema. Her kan du oppdage og lære om små og store ting du kanskje ikke visste fra før!
Den eldste sikre kilden som forteller om markering av jul er dette kvadet av Torbjørn Hornkloves om Harald Hårfagre fra ca. 900. Seremoniell drikking av øl var en fast ordning i hedensk tid. Det er få og spredte opplysninger om dette, og vi vet lite om eksakt tidspunkt og innhold.
Jula ble innledet med avslutningen av det vanlige arbeidet. Noen steder tok de særlige juleforberedelsene til på Lussidagen 13. desember, andre på Tomasmesse, 21. desember.
Første juledag – Juledagen – startet med at alle på gården fikk litt mat og øl eller brennevin på senga av husbonden og kona. Rollene var altså byttet om. Dyra skulle ha særlig stell juledagsmorgen og man gikk tidlig i fjøset. Vannet ble sett på som spesielt helsebringende i tiden rundt midnatt, da juleunderet etter tradisjonen skjedde. Det var derfor viktig å gi dyra vann tidlig.
På morgenen om julaften var det innspurt i arbeidet. Alle forberedelsene skulle være ferdig til jula ble ringt inn kl. 17.
Mye av det vi oppfatter som norske juletradisjoner i dag, ble importert fra utlandet i løpet av 1800-tallet. I løpet av dette århundret gjennomgikk det norske samfunnet store endringer – politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt. Industriens framvekst la grunnlag for et nytt klassesamfunn: en ny arbeiderklasse og et nytt, kjøpekraftig borgerskap. Større påvirkning utenfra og skiftende moter gjorde at det ble innført nye skikker, og mange gamle forsvant.
I lang tid ble varm mat tilberedt i grua, og bakerovner fantes bare i byene og på storgårdene. Vedkomfyren med stekeovn og ringhull ble vanlig over hele landet først i siste halvdel av 1800-tallet, og den revolusjonerte matlaginga, og ga mulighet til nye matretter.
Juletreet har sitt utspring i Sør-Tyskland og Sveits der det fra begynnelsen av 1500-tallet ble satt opp trær i og utenfor håndverkernes laugshaller. Trærne ble pyntet med kaker, tørkede frukter, epler og nøtter som barna til laugsbrødrene fikk høste trettende dag.
I etterkrigstida økte masseproduksjonen av julepynt betraktelig. De første elektriske juletrelysene var i handelen allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men det er først rundt 1940-50 dette ble vanlig hos folk flest.
De første regulære TV-sendingene i Norge begynte i 1960 og innen det var gått fem år hadde 400 000 husstander i Norge fjernsyn.TV-en førte med seg endring både i hjeminnredning og sosialt liv, og fikk også følger for julefeiringa.
Julekort har vært en viktig del av julefeiringen siden 1880-årene, og fjøsnissen er ett av de vanligste motivene på julekortene.
Ein julenisse som kjem med gåver har blitt eit obligatorisk innslag i jula, både på kjøpesenter, juleavslutningar og i heimen. Til og med Norsk Folkemuseum har sin eigen julenisse.
Spørsmål om julefeiring og juletradisjoner kan stilles til :
