Juletreet

  • Jul i Dukkehjemmet under Julemarked på Norsk Folkemuseum (Foto/Photo)
    1/1
    Jul i Dukkehjemmet Anne-Lise Reinsfelt

Juletreet har sitt utspring i Sør-Tyskland og Sveits der det fra begynnelsen av 1500-tallet ble satt opp trær i og utenfor håndverkernes laugshaller. Trærne ble pyntet med kaker, tørkede frukter, epler og nøtter som barna til laugsbrødrene fikk høste trettende dag. Trærne hadde ikke noen kristen tilknytning, men var forbundet med trivsel og fruktbarhet for det kommende året. Først rundt 1660 finner man de tidligste opplysningene om bruk av lys på juletreet.

Med reformasjonen ble grunnlaget lagt for den juletreskikken vi kjenner i dag. Protestantene ville gjøre julefeiringen til en fest i hjemmet, og der fikk juletreet en sentral rolle for det kristne budskap. Dette ble sett i sammenheng med at Jesus omtaler seg selv som «det grønne tre» (Lukas 23.31). Samtidig ble gaveutdelingen til barna flyttet fra St. Nikolaus dag, 6. desember, til Jesu fødselsdag, 25. desember.
Wolfgang Goethes bestselgende roman Den unge Werthers lidelser (1774, på norsk 1896) gjorde juletreet godt kjent. Boka beskriver «den Glæde, det vilde blive for de Smaa, og om de Tider, da Dørens pludselige Aabning og Synet af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkertøi og Æbler hensatte en i paradisisk Henrykkelse».

Juletretradisjonen kom til Norge via Danmark. Det første norske juletreet vi kjenner til ble pyntet i Kristiania i 1820-årene, men først på midten av århundret begynner juletreet å bli vanlig hos borgerskapet. Rundt århundreskiftet ble det også vanlig i brede lag av befolkningen.
På grunn av trangboddhet skaffet mange arbeidere seg mindre bordtrær eller brukte kosteskaft med påsatte greiner.

Det var også en del motstand mot juletreet. Noen mente det var en ukristelig skikk som ikke måtte blandes med feiringen av Jesu fødsel, andre syntes det var snobbete. Likevel fikk mange sitt første møte med juletreet i prestegården og skolestua. Juletrefester bidro også til spredning av juletreskikken.

Juletrepynten

Den eldste topp-pynten på treet var en engel som symboliserte den som bebudet Jesu fødsel. Fra andre halvdel av 1800-tallet ble stjernen – Bethlehemsstjernen – vanlig. Rundt 1900 fikk mange norske juletrær et langt, skinnende «kirkespir» av glass i toppen.

I Norge har juletrærne alltid hatt lys. Talglysene ble først festet rett på treet med knappenåler eller surret fast med ståltråd. Epler var vanlig som pynt og hadde også den praktiske funksjonen at de tynget ned grenene slik at lysene sto rettere. Etter hvert ble det vanlig med lysholdere med lodd.
Alt på 1800-tallet var det vanlig å pynte treet med flagg – også denne skikken kom fra Danmark. Fra midten av århundret ble det vanlig å lage juletrepynt av papir som lenker og flettede kurver. I siste halvdel av 1800-tallet kom det flere illustrerte magasiner og julehefter i handelen. Her kunne det være ark med julepynt man kunne klippe ut og henge på treet. Kulørte bilder ble også limt på kaker som pynt. Fra 1880 måtte den hjemmelagede pynten dele plass med masseprodusert pynt.