Mye av det vi oppfatter som norske juletradisjoner i dag, ble importert fra utlandet i løpet av 1800-tallet. I løpet av dette århundret gjennomgikk det norske samfunnet store endringer – politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt. Industriens framvekst la grunnlag for et nytt klassesamfunn: en ny arbeiderklasse og et nytt, kjøpekraftig borgerskap. Større påvirkning utenfra og skiftende moter gjorde at det ble innført nye skikker, og mange gamle forsvant.
Advent
Advent markerer forberedelsen til jula. Første søndag i advent markerer første dag i kirkeåret, og faller mellom 27. november og 3. desember. Selve navnet er latinsk og betyr «(Herrens) ankomst», og har blitt brukt om denne ventetida siden 400-tallet.
Skikken med å tenne adventslys de fire søndagene før julaften stammer fra Tyskland og kom trolig til Norge på 1920-tallet. Adventskransen, av granbar eller halm, er forløperen til adventsstaken. Dagens bruk av adventsstake ble først utbredt i Norge i etterkrigstida.
Verdens første trykte adventskalender, som talte ned de 24 dagene fra 1. desember til julaften, ble laget i Tyskland av Gerhard Lang i 1905. Den besto av dekorerte papplater med nummererte luker som skjulte små bilder eller gaver. De første adventskalenderne hadde fromme bilder hentet fra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender. I Norge ble slike kalendere for alvor kjent på slutten av 1940-tallet, da Norsk Speiderpikeforbund produserte og solgte adventskalendere.