Norske juletradisjoner?

Mye av det vi oppfatter som norske juletradisjoner i dag, ble importert fra utlandet i løpet av 1800-tallet. I løpet av dette århundret gjennomgikk det norske samfunnet store endringer – politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt. Industriens framvekst la grunnlag for et nytt klassesamfunn: en ny arbeiderklasse og et nytt, kjøpekraftig borgerskap. Større påvirkning utenfra og skiftende moter gjorde at det ble innført nye skikker, og mange gamle forsvant.

Advent markerer forberedelsen til jula. Første søndag i advent markerer første dag i kirkeåret, og faller mellom 27. november og 3. desember. Selve navnet er latinsk og betyr «(Herrens) ankomst», og har blitt brukt om denne ventetida siden 400-tallet.​

Skikken med å tenne adventslys de fire søndagene før julaften stammer fra Tyskland og kom trolig til Norge på 1920-tallet. Adventskransen, av granbar eller halm, er forløperen til adventsstaken. Dagens bruk av adventsstake ble først utbredt i Norge i etterkrigstida.

Verdens første trykte advents­kalender, som talte ned de 24 dagene fra 1. desember til julaften, ble laget i Tyskland av Gerhard Lang i 1905. Den besto av dekorerte papplater med nummererte luker som skjulte små bilder eller gaver. De første advents­kalenderne hadde fromme bilder hentet fra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender. I Norge ble slike kalendere for alvor kjent på slutten av 1940-tallet, da Norsk Speiderpikeforbund produserte og solgte adventskalendere.