Med den nye "teknologien" fikk man nå bedre kontroll over varmen, og slapp å koke eller steke all maten i gryte over åpen ild.
Dette førte til at det oppsto nye mattradisjoner.
Pinnekjøtt og ribbe
Tilberedninga av saueribbe – pinnekjøtt – til jul kan dokumenteres tilbake til 1700-tallet. Dette kjøttet ble lagt på et nettverk av pinner i ei jerngryte.
Den «tradisjonelle» svineribba, med medisterpølser, medisterkaker og surkål, ble ikke utbredt før vedkomfyren var på plass i kjøkkenet. På 1920- og 30-tallet ble den elektriske komfyren vanlig, men førte ikke til store endringer i julematen.
Julekortet
Det første julekortet ble sendt i Storbritannia, julen 1843. Forfatteren og forleggeren Sir Henry Cole hadde ikke tid til å skrive julebrev til alle sine slektninger og venner, og ba derfor kunstneren John Horsley om å lage et kort.
Ideen spredde seg raskt bl.a. til Tyskland, og derfra også til Norge.
Utbredelsen skyldtes at det europeiske postvesenet innførte frimerket på midten av 1800-tallet.
Samtidig gjorde ny teknologi det mulig å masseprodusere fargelagte, billige tegninger. Skikkens raske framvekst hadde også sammenheng med økende mobilitet i befolkningen, noe som gjorde det vanskeligere enn tidligere å overbringe hilsener personlig.
Det første norske julekortet med sikker datering ble postlagt i 1883. Først omkring 1900 ble skikken med å sende julekort vanlig her i landet.