I lang tid ble varm mat tilberedt i grua, og bakerovner fantes bare i byene og på storgårdene. Vedkomfyren med stekeovn og ringhull ble vanlig over hele landet først i siste halvdel av 1800-tallet. Den revolusjonerte matlaginga, og ga mulighet til nye matretter ettersom man nå fikk bedre kontroll over varmen og slapp å koke eller steke all maten i gryte over åpen ild. Dette førte til at det oppsto nye mattradisjoner.
Tilberedninga av saueribbe – pinnekjøtt – til jul kan dokumenteres tilbake til 1700-tallet. Dette kjøttet ble lagt på et nettverk av pinner i ei jerngryte. Den «tradisjonelle» svineribba, med medisterpølser, medisterkaker og surkål, ble ikke utbredt før vedkomfyren var på plass i kjøkkenet. På 1920-30-tallet ble den elektriske komfyren vanlig, men førte ikke til store endringer i julematen.
- 1/1
Julepyntet stue i «Ein norsk heim i ei ny tid – 1905» Haakon Michael Harris
Det første julekortet ble sendt i Storbritannia jula 1843. Forfatteren og forleggeren Sir Henry Cole hadde ikke tid til å skrive julebrev til alle sine slektninger og venner, og ba derfor kunstneren John Horsley om å lage et kort. Ideen spredde seg raskt bl.a. til Tyskland, og derfra også til Norge. Utbredelsen skyldtes at det europeiske postvesenet innførte frimerket på midten av 1800-tallet. Samtidig gjorde ny teknologi det mulig å masseprodusere fargelagte, billige tegninger. Skikkens raske framvekst hadde også sammenheng med økende mobilitet i befolkningen, noe som gjorde det vanskeligere enn tidligere å overbringe hilsener personlig.
Det første norske julekortet med sikker datering ble postlagt i 1883. Først omkring 1900 ble skikken med å sende julekort vanlig her i landet.