Juletreet

I etterkrigstida økte masseproduksjonen av julepynt betraktelig. De første elektriske juletrelysene var i handelen allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men det er først rundt 1940-50 dette ble vanlig hos folk flest. Kjøpepynt som kulørte kuler, englehår og glitter ble rimeligere og preget mange juletrær, og i toppen av treet tronet den lysende julestjerna. Men treet hadde fortsatt mye hjemmelaget pynt, som fargede papirlenker og flettede julekurver laget av barna i familien. 

Mens 1960-tallets juletre domineres av en blanding av gammel og ny pynt, hjemmelaget og kjøpepynt, begynner naturen å sette sitt preg på treet utover 1970-tallet. Umalte kongler, sopper, bær og røde epler preget mange juletrær og fortrengte kulørte kuler og glitter. Men 1970-tallets juletre kunne også være fylt av barnas pynt fra barnehager og skoler. Interiørbladene på 1980-tallet kunne vise minimalistisk julepynt, for eksempel med bare sølvkuler på treet. Men for folk flest var nok tradisjon viktigere enn trend. De siste tiårene har det personlige særpreget blitt framtredende. Noen lar treet være del av hjemmets estetikk, noen dyrker nostalgien med levende lys og gammeldags pynt, noen kjøper jula på IKEA.

Høytidene bevarer ofte trekk av eldre skikker og slik er det også med jula. Selv om det religiøse budskapet har fått redusert betydning, er den kristne symbolikken fortsatt et sentralt element i manges julefeiring. ​

Noe av det vi i dag kaller juletradisjoner har røtter riktig langt tilbake. Det meste kom imidlertid på 1800-tallet. De skikkene som har blitt videreført må være praktisk gjennomførbare for å overleve. Borte er hjemmeslakting, ølbrygging, lysestøping og fellesvask. Grundig julerengjøring har kanskje overlevd, men færre tar dette like alvorlig som tidligere. Folk flest har heller ikke så god tid til juleforberedelser, og jula kastes ut lenge før trettende dag jul.

Det ble vanlig å julepynte flere rom enn bare stua. Allerede rundt 1920-1930 ble det brodert egne juleduker og juleløpere, men det er først i i etterkrigstida vi får masseproduserte duker med påtrykte julemotiv. Den lysende adventstjerna dukket opp i mange vinduer på 1950-tallet. Julegardiner på kjøkkenet, julehåndkler på badet og kreative juleoppsatser ved inngangsdøra ble vanlig på 1960-tallet.​

Mens jula tidligere ikke hadde vært knyttet til en spesiell farge, ble nå rødt etablert som julefargen. Dette kan ha sammenheng med Coca Colas rødkledde nisse som kom på markedet i 1931. Røde nisser, røde lys og røde duker dominerte, mens en blanding mellom rødt, lilla og grønt ble mer vanlig på 1960-tallet.