Energi

Energi er nødvendig for å varme opp hus, brenne lys, drive en motor eller utføre andre gjøremål. Nesten alle energibærere menneskene utnytter – gass, koks, kull, olje, torv, vann, ved, vind og maten vi spiser – stammer til syvende og sist fra solen. Bruken av dem har i stor grad vært forbundet med fysisk slit. De må hugges, graves fram, løftes og transporteres. Nesten all energibruk medfører dessuten ulike former for forurensing.

Arbeidet for en mest mulig sikker og omkostningsfri energiforsyning er blant de viktigste oppgavene i et moderne samfunn. I førindustriell tid brukte man i Norge enkle animalske og vegetabilske produkter – talglys, tyristikker og tranlamper til lys, ved og torv til fyring. 

Moderniseringen begynte først etter at store mengder petroleum (mineralolje) ble funnet i USA i 1859. Forbausende raskt slo parafinlampen gjennom. Senere kom blant annet fyringsolje til oppvarming og bensin og dieselolje til motorer.

Norges første sentraliserte energianlegg var det private Christiania Gasværk, som ble åpnet i 1848 og overtatt av kommunen i 1878. Gass produseres sammen med koks og tjære ved forbrenning av steinkull. I likhet med elektrisitet skiller den seg fra andre energiformer ved at overføringen foregår gjennom et ledningssystem. Den kan derfor fordeles raskt over et større område. Gassen egnet seg særlig godt til gatelys, men ble også brukt innendørs i komfyrer og varmtvannsberedere og i noen grad til belysning. Kristianias (Oslos) første elektrisitetsverk ble etablert i 1892, men helt fram til 1920- og 30-årene dominerte gass, koks, kull og ved energiforsyningen i byen. Først i 1978 ble Oslo gassverk nedlagt.