Okkupasjon

  • I 1939 var Norge nøytralt. Stalin og Sovjet (Russland) hadde en ikkeangrepspakt med Hitler og det nasjonalsosialistiske Tyskland. I fryekt for mulig angrep fra øst styrket den norske regjeringen grensevakten i Finnmark. 
  • De tyske Wehrmacht-styrkene invaderte Norge 9. april 1940, men ble – midlertidig – slått tilbake i kampene ved Narvik. Dette var de alliertes første seier i Europa siden krigsutbruddet. Styrker fra Storbritannia, Polen og Frankrike kjempet sammen med nordnorske styrker og én bataljon fra Trøndelag. I Alta bataljon var det både nordmenn, samer og kvener. 
  • Nord-Norge var fritt én måned lengre enn Sør-Norge. Finnmark ble lite merket av invasjonen i april. Først 16. juni kom det tyske soldater til Kirkenes, etter at Norge hadde kapitulert 10. juni. 
  • Hitler brøt pakten med Stalin i juni 1941 og gikk til angrep på Sovjetunionen. Dermed ble Sovjet en alliert. I Nord-Troms og Finnmark førte Hitlers «Festung Norwegen» til etablering av et sekstitall militære anlegg. Wehrmacht skulle hindre alliert invasjon på kysten, og også invadere Sovjet fra Øst-Finnmark. • På det meste sto 250 000 tyske soldater i Nord-Troms og Finnmark. 
  • De alliertes Murmansk-konvoier fraktet materiell til russiske styrker. Tyske konvoier gikk til Kirkenes for- syningshavn, med soldater og utstyr til Litzafronten ved Murmansk. Begge sider bombet fiendens konvoier. Tyske ubåter senket mange skip. Kysten var tett minelagt. 
  • Fra 1941 bombet russerne sammen med de allierte også strategiske mål og byer i Finnmark. Kirkenes ble bombet 328 ganger. I hele Europa var det bare Valletta på Malta som ble bombet flere ganger enn Kirkenes