- 1/1
Alterbordsforside fra Torslunde Kirke i Danmark, datert 1561. Maleriet gir et godt inntrykk av de sentrale elementene i den lutherske gudstjenesten kort tid etter at reformasjonen var innført. Til venstre og i midten vises de to sakramentene dåp og nattverd med døpefonten og utdelingen av brød og altervin. Til høyre ses presten på prekestolen, der forkynnelsen av Skriften finner sted. Tilhører Nationalmuseet, København.
At Luther først gjorde tesene kjent ved å henge dem opp på døren til slottskirken i sin hjemby Wittenberg, er moderne historikere sterkt i tvil om. Sikkert er det imidlertid at tesene raskt ble trykket opp og spredt i stort antall og at Luthers protestskrift dermed utløste den protestantiske reformasjonen – en av de mest dramatiske omveltningene i den vestlige verdens historie.
Innholdet i Luthers teser var i for seg ikke noe nytt. Kritikk av den katolske kirkens åndelige forfall, dens verdsliggjøring og økonomiske makt, som ikke minst kom til uttrykk gjennom avlatshandelen, hadde vært fremmet lenge fra ulike hold. Det nye i 1517 var kombinasjonen av den historiske situasjonen tesene ble satt inn i og Luthers spesielle personlighet. Begynnelsen av 1500-tallet var en urolig tid i Europa. Geistlige og verdslige fyrster, den gamle adelen og det framvoksende borgerskapet i byene sloss om det politiske hegemoniet, mens mesteparten av den tallrike bondebefolkningen ble holdt nede i fattigdom og ufrihet i et brutalt føydalsystem. Både høy og lav i samfunnet levde trolig i mer eller mindre konstant frykt for krig, sykdom, ulykker og Guds straffedom.
Under slike forhold fikk Luthers kraftfulle budskap – om frigjøring fra den katolske kirkens autoritet og om enkeltmenneskets frelse gjennom troen på Guds ord i Bibelen – raskt et sterkt grep om sinnene. Luthers opprinnelige hensikt var trolig ikke å avskaffe pavekirken, men steile holdninger fra begge sider gjorde motsetningene uforsonlige. I løpet av få år ble Luther radikalisert, og i 1520 erklærte han paven som Antikrist. Samtidig utfordret han hele den kristne middelaldertradisjonen. Klostrene, helgen- og relikviedyrkelsen, avlatshandelen, paven og store deler av den etablerte liturgien og teologien måtte bort. Ingenting skulle stå mellom Gud og den rene troen. Resultatet av denne konflikten var at den tidligere katolske felleskulturen i Europa innen utgangen av 1500-tallet ble splittet opp i tre ulike konfesjoner – den katolske, den lutheranske og den reformerte. Den reformerte kirke var en annen variant av protestantismen, som i likhet med den lutheranske nektet å anerkjenne pavedømmet.
Den protestantiske reformasjonen er en kompleks historisk begivenhet som omfattet langt mer enn teologi. Det gjelder ikke minst i Norge, hvor Luthers lære ble innført utenfra og med militærmakt av den danske kongen og adelen i 1537. Katolisismen sto fortsatt sterkt i den norske befolkningens bevissthet, og trass i myndighetenes anstrengelser for å utbre den nye tenkemåten, tok det lang tid før protestantismen var fullt ut etablert i alle deler av samfunnslivet. Spenningsfeltet mellom kirke, stat, makt og folkelig religiøsitet er et av de mest interessante og aktuelle aspektene ved reformasjonen, og det er noen av disse relasjonene denne utstillingen belyser. De fleste av gjenstandene i utstillingen stammer fra perioden ca. 1550–1600 og hører med blant de eldste etterreformatoriske kirkesakene som er bevart her i landet.