Les mer om reformasjonen

Den protestantiske reformasjonen er en kompleks historisk begivenhet som omfattet langt mer enn teologi. Det gjelder ikke minst i Norge, hvor Luthers lære ble innført utenfra og med militærmakt av den danske kongen og adelen i 1537.

Martin Luthers oppgjør og brudd med den katolske kirken var nært knyttet til synet på frelsen. I likhet med de samtidige renessansehumanistene mente Luther at det var nødvendig å gå «ad fontes» – tilbake til kildene – og han satte Guds ord i Bibelen som den eneste sanne autoritet.

I motsetning til de fleste andre land som gikk over til protestantismen, var Norge lite forberedt på reformasjonen. Med få unntak holdt hele befolkningen fortsatt fast på sin katolske tro da den nye læren ble innført med makt i 1537.

Med Christian IIIs maktovertakelse, avsettingen av de katolske biskopene og inndragelsen av kirkegodset i 1536–1537 var reformasjonen i Norge politisk fullført.

Overgangen til luthersk tro førte med seg en rekke endringer i kirkens liturgi, selv om forskjellene fra katolsk tid til å begynne med ikke var så store i Norge.