Troen

Tradisjoner og ritualer som ikke kunne begrunnes ut fra Bibelen måtte forkastes. Den troende kunne bare bli frelst ved troen på Guds nåde. Det var ikke mulig å fortjene frelsen gjennom gode gjerninger, sjelemesser, et fromt liv, store gaver til kirken, et liv i kloster eller ved å kjøpe seg avlatsbrev.

Avlatshandelen hadde gitt kirken store inntekter. Gjennom å betale for menneskenes synder kunne man kjøpe seg selv eller andre fri fra pinen i skjærsilden, eller i det minste forkorte lidelsene. Den protestantiske reformasjonen begynte i 1517, da Luther for første gang gikk til angrep på denne praksisen. Luther viste til Bibelen og at Kristus betalte for alle synder ved sin død på korset. Avlatshandelen var etter Luthers oppfatning en tilleggsbetingelse for frelse som pavekirken hadde konstruert for å styrke sin egen verdslige og økonomiske makt.

Ifølge Luther hadde pavekirken gjort Bibelens kristendom vanskelig og utilgjengelig. Den direkte kontakten mellom Gud og enkeltmennesket måtte gjenopprettes. Dette synet var ikke bare teologisk begrunnet. Luther fulgte også her de humanistiske strømningene i tiden, som satte individet i sentrum. Luthers krav om at Bibelen skulle oversettes direkte fra originalspråkene til befolkningens eget dagligspråk tok på tilsvarende måte utgangspunkt i renessansens grunnleggende idealer. Liturgien i den lutherske gudstjenesten beholdt i første omgang mye av den latinske messeteksten. Prekenen, der sammenhengen mellom loven og evangeliet i Det gamle og Det nye testamentet ble forklart, skulle etter reformasjonen derimot holdes på menighetenes lokale språk.

Den katolske kirken hadde syv sakramenter. Etter reformasjonen sto bare dåpen og nattverden igjen for lutheranerne. Disse to ritualene ble beholdt som sakramenter fordi begge var befalt eller innstiftet av Kristus og tok i bruk synlige, ytre midler. I dåpen er vannet tegnet på Guds nåde og nærvær, i nattverden er Gud fysisk til stede gjennom brødet og vinen. Det var nytt etter reformasjonen at den enkelte kristne fikk drikke av altervinen. Tidligere hadde prestene gjort det alene på vegne av menigheten. Ifølge Luther var sakramentene først og fremst nådegaver, ikke primært innstiftet for at den kristne skulle bekjenne eller vise fram sin tro.

Som ung mann hadde Luther selv vært munk, men under reformasjonen ble klostervesenet lagt ned i de protestantiske landene. Luther anså det som en illusjon at et hellig liv betydde å isolere seg fra det verdslige. Tvert imot skulle menneskene leve sine kristenliv ved å tjene andre i det daglige, og siden Ordet var hellig og tilgjengelig for alle, kunne et hellig liv like gjerne leves av en bonde som av en prest. I 1529 utga Luther Den store og Den lille katekismen. Den lille katekismen ga svar på spørsmål om blant annet de ti bud, den apostoliske trosbekjennelsen, Fadervår, dåpen, nattverden og skriftemålet. Luthers lille katekisme har fram til i dag dannet grunnlaget for trosundervisningen i de lutherske kirker.