Hopp til hovedinnhold

Østlandet

Bygningene som representerer Østlandet på museet kommer fra jordbruksbygdene i Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud. Bygningene er ikke satt opp som et tun, men viser hvordan byggeskikken var i disse områdene.

  • Løkenstua fra Østfold
    1/1
    Løkenstua fra Østfold Haakon Michael Harris / NOrsk Folkemuseum

Stue fra Lille-Løken (Trøgstad, Østfold, 1769)

Stua har sval foran langveggen ved inngangsdøra. Slike svalgangshus eller høgstuer i to etasjer ble vanlige i Agder og på Østlandet utover 1700-tallet.

Fra svalen var det inngang til rommene nede og ovenpå. I stua fra Lille-Løken er det kjøkken og stue i første etasje, og to rom i andre. I de to rommene i annen etasje sto senger og kister langs veggene, og her hang klær som ikke var i bruk til daglig.

Bygningen hadde opprinnelig torvtak som senere ble byttet ut med teglstein. På døra mellom stua og kjøkkenet står malt årstallet 1769, trolig det året stua ble bygd.

Stue fra Smedstad (Gjerdrum, Akershus, 1751)

Stua viser en vanlig byggemåte på Romerike på 1700-tallet, der langveggene i andre etasje ligger en stokkebredde utenfor første etasje.

Stua har tre rom, med inngang fra svalen rett inn i stuerommet. Stua er innredet slik det var vanlig på Østlandet. Peisen i kjøkkenet er sammenmurt med peisen i stua. Andre etasje har et stort rom over stua og et mindre rom over koven og kjøkkenet. Det store rommet, «høgloftet», ble brukt til gjesteværelse. Her har det stått senger og kister. I det andre rommet ble det oppbevart matvarer, ull og andre forrådsvarer.

Årstallet 1751 står skåret inn i en bjelke i stua og indikerer byggeåret. Dette tyder på at stua ble bygd mens Lars Larsen var bruker. Han drev gården i perioden 1737 til 1773.  Stua var i bruk til etter 1900. En kvinne født i 1908 minnes fra sin barndom at det sto kister med gamle klær på loftet. Der likte de godt å leke og rote.

Stall med låve fra Døli (Nannestad, Akershus, 1800-1850)

Bygningen har todelt grunnplan, med et låverom på den ene siden og stallrom på den andre. Låven har kjørebru opp til høyloftet over stallen.

Hesten var den av husdyrene som var høyest verdsatt. Den godt isolerte stallen tyder på at det ble sørget godt for hesten i kalde vinternetter.

Grisehus fra Vilberg (Ullensaker, Akershus, 1850-1900)

De fleste gårder hadde griser, men det er ikke bevart mange grisehus. Svinekjøtt og flesk var et viktig tilskudd til kostholdet.

Låve fra Garsvik (Aurskog-Høland, Akershus, 1838)

Denne typen låve har vært vanlig på større gårder på Østlandet helt siden middelalderen. Låven fra Garsvik har to treskelåver med hver sin kjørebru.

I senere tid er taket over treskelåvene blitt løftet slik at låven har fått to «arker» på forsiden. På forsiden er det åpne overbygg, «skikuer», der en kunne sette vogner og sleder.

Pottemakeri fra Norum (Nes, Akershus,1860-1870)

Bygningen er i bordkledd bindingsverk og har to rom: potteriet og fyrhuset.

Ovnen, som ligger midt mellom de to rommene, er oppmurt av teglstein. Dreieskivene, benken og hyllene har tilhørt det opprinnelige potteriet. Pottemakeriet hadde også en leirmølle som ble drevet rundt ved hjelp av hest og ble brukt til å elte leiren. Møllen kom ikke med til museet.

Pottemakeriet skal ha blitt oppsatt på Norum i 1860-årene av Anders Värmskog. han kom fra Vârmland i Sverige og giftet seg med Karen Paulsdatter fra Blaker. I folketellingen fra 1865 var de ennå ikke kommet til Norum, men bodde på Ingeborgrud Haugen, hvor Anders var selveer uten jord og pottemaker. 

Anders drev pottemakeri til han døde i 1907. I 1900 var sønnen Aksel Andersen gårdbruker og pottemaler på gården Norum. Aksel drev pottemakeriet frem til 1914.  

Kjone fra Karsrud (Våle, Vestfold, ca. 1835)

I kjona ble det tørket korn, lin og hamp. Denne kjona er spesiell fordi det i første etasje, som ble kalt «omnshuset», var et lite ildsted midt på gulvet, istedenfor den mer vanlige badstuovnen.

I andre etasje var det karmer med spiler over – der avlingen ble lagt for å tørkes. Varm luft og røyk trengte opp fra omnshuset gjennom en åpning mellom karmene.

Smie oppført på Norsk Folkemuseum

Smie fra Vestre Borge (Skoger, Buskerud, 1879)

Bygningen består av to rom, et snekkerverksted og en smie. Her formidles det førindustriellle smed- og snekkerhåndverket.

Smia ble bygget i 1879 av Søren Nilssen Borge f.1850, bror av daværende eier, Jørgen Nilssen Borge f.1847. Søren var tømmermann av yrke.

Gården Vestre Borge var i eldre tider svært godt selvhjulpen. I tillegg til egen smie/ snekkerverksted og oppgangssag på eiendommen, hadde de eget teglverk, og skomakerbenk i snekkerverkstedet. All tegl til essa og pipeløp er trolig produsert lokalt på gården.

Om Østlandet

Østlandet er betegnelsen på den østlige delen av Sør-Norge. Landsdelen omfatter fjellområder som Jotunheimen og langfjellene, dal- og skogsbygder, men forbindes kanskje først og fremst med fruktbare flatbygder. Over halvparten av den dyrkede jorda i Norge finnes på Østlandet, men også de høyeste fjellene, de lengste elvene og de største byene.

  • Akershus

  • Buskerud

  • Østfold

  • Vestfold

.
Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1