Ny smie og snekkerverksted på Østlandstunet

I 2015 kom det en glimrende mulighet til å realisere dette prosjektet. Magnus Wammen og Henning Jensen, tømrere ved Bygningsantikvarisk seksjon, startet på et fireårig utdanningsløp i Tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU Trondheim. Studiet var seminarbasert, og vi hadde samlinger med ulike temaer som: materialforståelse og tradisjonell bearbeiding, vindu og dørsnekring, lafting og reisverk, og dokumentasjon og tegning.

12 til 16 uker i året skulle vi jobbe praktisk med temaene over. Et nybygg, en førindustriell smie med snekkerverksted, var det ideelle objekt for dette. Der kunne vi som studenter øve på temaene fra studiet i praksis, med et større volum siden det var et nybygg. Vi var så heldige å få med oss tømrermester Ivar Jørstad fra Hurum på dette prosjektet. Han var medstudent, og fikk Folkemuseet som praksisplass på studiet.

Vi bestemte oss for å finne en gårdssmie på Østlandet som vi kunne kopiere. Ved å kopiere en stående bygning fikk vi inn alle de praktiske momentene fra studiet på en veldig god måte. Dette gjaldt blant annet dokumentasjon og oppmåling, tradisjonell materialforståelse og skogsarbeid, lafting og stående reisverk, snekring av dører og vinduer og høvling og legging av gulv. Ved å kopiere en stående bygning, fikk vi også en unik mulighet til å sette oss inn i historien til bygningen, den eldre materialforståelsen og utnyttelsen, gårdshistorie og fordype oss i lokale verktøytradisjoner på Østlandet. Vi hadde med oss gode veiledere, tradisjonsbærere, som vi samarbeidet med underveis i prosjektet. De lærte oss opp i sine tradisjonelle arbeidsteknikker.

Dermed startet jakten på en bygning som kunne passe til dette prosjektet. Vi vurderte flere smier, men valget falt på gårdssmia, «Snekkersmia», fra gården Vestre Borge i Skoger utenfor Drammen. Denne gårdsmia var ideell for oss. Den har en laftet del som er snekkerverksted og en smiedel i stående reisverk. Dette ga oss god trening i begge byggemetoder. Smia er relativt stor, 10 x 5 meter, noe som gir oss fine lokaler til å drive formidling og håndverksutdanning. Originalen er trolig bygget i 1879 av Søren Nilssen Borge (f. 1850), og kanskje broren Jørgen Nilssen Borge (f. 1847). Søren var tømmermann av yrke, og trolig den som sto som utførende for bygningen, ifølge nåværende eier Nils Borge. Gården var på den tiden eid av mora deres, som var enke på gården, og Jørgen N. Borge tok ikke over før 1882. Det ble også reist en låve på gården, som stod ferdig året før snekkersmia ble reist. Låven ga oss enda en mulighet til å studere datidens byggetradisjoner og verktøyspor. 

Gården har snaut 200 daa fulldyrka jord, og rundt 200 daa skog (mest gran). Tidligere var det en stor skogeiendom som tilhørte gården, men som nå er skilt fra. Skogene omkring er i hovedsak granskog, mye nordvendt, men med noe innslag av furu. Skogen ble kjøpt opp av Selvik Bruk på slutten av 1800-tallet, som er en stor skogeier med nå omlag 64 000 daa skog i området. Jordene ender ned i ei elv, Bremsa, hvor det stod ei oppgangssag som tilhørte gården. Den ble bygd om til sirkelsag i 1906, og står fortsatt. Omtrent 2 km unna ligger Skoger gamle kirke, som er en middelalder steinkirke fra tidlig 1200-tallet. Gården var i eldre tider svært godt selvhjulpen. I tillegg til egen smie/ snekkerverksted og sag, hadde gården eget teglverk og skomakerbenk i snekkerverkstedet. 

Materialer til nybygget fikk vi mulighet til å hogge på hjemgården til originalen. Eieren, Nils Borge, fant en god teig med seinvokst gran til oss. Bruken av gran er veldig vanlig i byggeskikken på både Østlandet og i Trøndelag, og hele snekkersmia, med laft, gulv og vinduer og dører er laget av gran. 

Snekkerverkstedet er laftet, men har utkraget bunnsvill og raftstokk som er bunn og toppstokk for det stående reisverket i smiedelen. Dette er en fiffig løsning, med stående og liggende tømmer sammenbygd, men kreves at en setter av synkemonn på lengden av stolpene. Det er fordi vi lafter rått tømmer og denne veggen vil synke mye ettersom hvor fuktig og tettvokst tømmeret er. Gamle mål har vært så mye som «en tomme på alen, eller en tomme på meter`n». Men dette avhenger mye av tømmeret som brukes, mengde mose mellom stokkene, og hvor fuktig tømmeret er. Laftet er av typen kamlaft, som er en type laft uten utstikkende hoder. Dette ble et vanlig laft utpå 1800-tallet, etter at vi fikk en oppheving av sagbruksprivilegiene i 1860, og det da ble en oppsving i å kle hus og uthus.

Som veileder på laftingen hadde vi med Tor Sørbø fra Sande i Vestfold. Han er en svært dyktig lafter og tradisjonsbærer, og er en av få som praktiserer ekholtlaftet, som han i sin tid lærte av Ole Karl Prøis. Nå var det ikke ekholtlaft på vår bygning, men Tor er fra samme området som snekkersmia, behersker alle typer laft, og hadde kjennskap til bygningen fra en tidligere restaureringsjobb. På reisverket i smiedelen hadde vi Hans Høgnes fra Hadeland som veileder. Han har jobbet sammen med Oddbjørn Myrdal, som er tradisjonsbærer på reisverk og fotingsrøst. 

Takkonstruksjonen er av såkalt fotingsrøst, dvs. at sperra hviler på en tverrgående sperrelunn som krager ut over vegglivet. Over sperrene ligger det åser, og deretter stående tro som over- og underliggere. Dette gir et tett underlag for takstein og var veldig vanlig. Videre kommer det taksteinlekter og enkeltkrummet teglstein. Vi fikk kjøpe takstein som har ligget på stabburet på Vestre Borge. Det er også mulig at taksteinen er laget på gården.   

Snekkerverkstedet er på 4x5m og har pipe og vedovn. I vedovnen kan vi få brent opp kapp og høvelflis, varma limpotten og koke en kjele kaffe. Prosessen med å høvle og legge gulvet har vi gjort som den avsluttende bacheloroppgaven. Videre har den to store vinduer på langveggen mot vest og et vindu i gavlen, siden godt lys og finsnekring hører sammen. Dører og vinduer har vi laget på tradisjonelt vis med håndverktøy, inne i snekkerverkstedet, mens det kun var et råbygg. Dørene lagde vi med Tomas Karlsson som veileder. Tomas er snekker og har vært lærer i snekkerfag på Bygghåndverksprogrammet ved Institutionen för kulturvård, Göteborgs universitet. Han har forsket på og skrevet en lisensavhandling på hvordan fyllingsdører og karmer ble produsert med håndverktøy før industrialisering av snekkerfaget. Hans Andreas Lien fra Søndre Land var veileder da vi skulle lage vinduene for hånd. Hans Andreas er tradisjonshåndverker og har veldig god erfaring med førindustriell vindusproduksjon.

Vi får av og til donert gammelt tømrer- og snekkerverktøy som gave til Bygningsantikvarisk seksjon. Giverne synes det er stas at dette kommer i bruk, og det er vi også veldig glade for. Dette vil vi bruke i snekkerverkstedet, og lage enkel innredning slik som originalen.

Dette samarbeidet gav oss innsikt og forståelse av tradisjonsmuring, tradisjonelle metoder, materialer og teknikker. Grunnmuren er tørrmurt og vi hadde Chris Millar og Erlend Åsgard som veiledere. De har lang erfaring innen tørrmuring og restaurering.

I vår kopi er smiedelen utvidet med ca. 1 meter. Denne utvidelsen av smierommet gjorde vi for å få plass til at to smeder kan jobbe her samtidig. Der den originale essa hadde et luftinntak på venstre side, fikk vår kopi inntak på begge sider, slik at to smeder kan jobbe med hvert sitt arbeidsstykke i samme essa. Dette medførte også at vi måtte ha to belger. I og med at den gamle belgen for lengst var en saga blott, måtte vi finne en original belg å kopiere. 

Vi fikk vite om en liten gårdsmie i Hof, et par mil fra Skoger, som hadde en original belg. Sammen med smeden Øystein Myhre dro vi dit og dokumenterte denne belgen. Øystein Myhre er verktøysmed fra Sandefjord. Han smir alt av verktøy på tradisjonelt vis, med gamle teknikker. Han har vært veileder på alt som har med smiing å gjøre, og har kopiert mye verktøy og gamle økser for oss. Det bygges ikke mange, om noen, nye blåsebelger nå til dags. Terje Planke er Førstekonservator på Norsk Folkemuseum og arrangerte et blåsebelgseminar i Trondheim i samarbeid med NTNU. Terje Planke, tradisjonshåndverker Roald Renmælmo, smed Mattias Helje, garver Sofie Kleppe, snekker og orgelbygger Thor-Aage Heiberg med flere, forsket og snekret. I løpet av en uke bygde de to belger: en kopi av belgen fra Hof og en kassebelg. Begge skal sørge for at vi får opp høy varme i essa hos oss.

Gulvet i smiedelen er et stampet jordgulv, som i originalen. Egentlig er det kanskje bedre å kalle det et leirgolv, for i realiteten var det nok leirmasser man hadde tilgjengelig i nærheten, man brukte. Hva slags masser, og hvor på gården man kunne finne egnede masser til dette, hadde de nok kunnskaper om før i tida, men vi måtte produsere disse massene selv. Vi tok en prøve av det originale jordgulvet, og lot tradisjonsmurer Espen Marthinsen kikke på dette. Han har dokumentert og restaurert mange hus som er laget av stampet leire; en ikke uvanlig måte å bygge på, på Østlandet før i tida. Han var rådgiver og mentor på dette prosjektet. Fuktinnhold og en riktig fordeling av kornstørrelser var viktige faktorer. En jevn fordeling av kornstørrelser, fra finstoffet i leiren, via silt, sand og grus, var viktig for et godt resultat; et slitesterkt gulv, som ikke ville sprekke opp under opptørking.

På tomta har vi innredning, verktøy og løsøre fra en gammel bysmie fra Oslo på lager. Dette ble overført fra Byantikvaren for noen år tilbake. Dette gjør at vi langt på vei har det vi trenger for å innrede smierommet, og gjøre smia operativ. Arbeidet med dette, montering av belgene, lage filebenk, samt innrede snekkerverkstedet, vil pågå utover høsten.

Snekkersmia på Østlandstunet vil være klar til bruk i løpet av vinteren. Velkommen inn i varmen for å se smiing i aksjon, og få en kaffekopp iblanda høvelflis og se på fine byggedetaljer.

For mer informasjon om prosessen
kan vi henvise til en felles skoleblogg fra NTNU-studiet: 
https://tradisjonshandverk.com
og så søke «snekkersmia».

På www.youtube.com ligger flere videoer fra byggingen av snekkersmia.
Skriv inn følgende titler i søkefeltet: 
Tømming av snekkersmie fra Vestre Borge.
Time lapse som viser lafting av nybygget.
Dokumentasjon av en smie.
Smed Øystein Myhre beskriver smiedelen i originalbygget, og smir knivblad sammen med dagens eier, Nils Borge.
Høvling og legging av gulv anno 1879. 
Film som viser konklusjonen på vår bacheloroppgave.

Link til Bacheloroppgave kan fås ved å kontakte oss

Henning Jensen og Magnus Wammen er håndverkere i Bygningsantikvarisk seksjon ved Norsk Folkemuseum og arbeider med å vedlikeholde og restaurere bygningene i Friluftsmuseet.

Den digitale MUSEUMSBulletinen 2020 
Nr. 92 © Norsk Folkemuseum 2020 ISSN 1592­-3672

• PDF