Ny smie og snekkerverksted på Østlandstunet

  • Snekkersmia 1 (Foto/Photo)
    1/2
    Originalbygget på Vestre Borge, Drammen. Magnus Wammen / Norsk Folkemuseum
  • Snekkersmia (Foto/Photo)
    2/2
    Nybygget på Østlandstunet, Norsk Folkemuseum. Magnus Wammen / Norsk Folkemuseum

Innledning

Norsk Folkemuseum har i flere år ønsket å bygge en førindustriell smie og snekkerverksted på museets tun med bygninger fra Østlandet. En operativ smie har manglet på museet, der det kan drives formidling og opplæring av både smedfaget og snekkerfaget. I 2015 kom det en glimrende mulighet til å realisere dette prosjektet. Magnus Wammen og Henning Jensen, tømrere ved Bygningsantikvarisk seksjon, startet på et fireårig utdanningsløp i Tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU Trondheim. Studiet var seminarbasert, og vi hadde samlinger med ulike temaer som: materialforståelse og tradisjonell bearbeiding, vindu og dørsnekring, lafting og reisverk, og dokumentasjon og tegning.

12 til 16 uker i året skulle vi jobbe praktisk med temaene over. Et nybygg, en førindustriell smie med snekkerverksted, var det ideelle objekt for dette. Der kunne vi som studenter øve på temaene fra studiet i praksis, med et større volum siden det var et nybygg. Vi var så heldige å få med oss tømrermester Ivar Jørstad fra Hurum på dette prosjektet. Han var medstudent, og fikk Folkemuseet som praksisplass på studiet.

Vi bestemte oss for å finne en gårdssmie på Østlandet som vi kunne kopiere. Ved å kopiere en stående bygning fikk vi inn alle de praktiske momentene fra studiet på en veldig god måte. Dette gjaldt blant annet dokumentasjon og oppmåling, tradisjonell materialforståelse og skogsarbeid, lafting og stående reisverk, snekring av dører og vinduer og høvling og legging av gulv. Ved å kopiere en stående bygning, fikk vi også en unik mulighet til å sette oss inn i historien til bygningen, den eldre materialforståelsen og utnyttelsen, gårdshistorie og fordype oss i lokale verktøytradisjoner på Østlandet. Vi hadde med oss gode veiledere, tradisjonsbærere, som vi samarbeidet med underveis i prosjektet. De lærte oss opp i sine tradisjonelle arbeidsteknikker.

Dermed startet jakten på en bygning som kunne passe til dette prosjektet. Vi vurderte flere smier, men valget falt på gårdssmia, «Snekkersmia», fra gården Vestre Borge i Skoger utenfor Drammen. Denne gårdsmia var ideell for oss. Den har en laftet del som er snekkerverksted og en smiedel i stående reisverk. Dette ga oss god trening i begge byggemetoder. Smia er relativt stor, 10 x 5 meter, noe som gir oss fine lokaler til å drive formidling og håndverksutdanning. Originalen er trolig bygget i 1879 av Søren Nilssen Borge (f. 1850), og kanskje broren Jørgen Nilssen Borge (f. 1847). Søren var tømmermann av yrke, og trolig den som sto som utførende for bygningen, ifølge nåværende eier Nils Borge. Gården var på den tiden eid av mora deres, som var enke på gården, og Jørgen N. Borge tok ikke over før 1882. Det ble også reist en låve på gården, som stod ferdig året før snekkersmia ble reist. Låven ga oss enda en mulighet til å studere datidens byggetradisjoner og verktøyspor. 

Gården har snaut 200 daa fulldyrka jord, og rundt 200 daa skog (mest gran). Tidligere var det en stor skogeiendom som tilhørte gården, men som nå er skilt fra. Skogene omkring er i hovedsak granskog, mye nordvendt, men med noe innslag av furu. Skogen ble kjøpt opp av Selvik Bruk på slutten av 1800-tallet, som er en stor skogeier med nå omlag 64 000 daa skog i området. Jordene ender ned i ei elv, Bremsa, hvor det stod ei oppgangssag som tilhørte gården. Den ble bygd om til sirkelsag i 1906, og står fortsatt. Omtrent 2 km unna ligger Skoger gamle kirke, som er en middelalder steinkirke fra tidlig 1200-tallet. Gården var i eldre tider svært godt selvhjulpen. I tillegg til egen smie/ snekkerverksted og sag, hadde gården eget teglverk og skomakerbenk i snekkerverkstedet. 

Dokumentasjon av originalen

  • Snitt gjennom smiedelen av bygningen, tegnet i målestokk 1:20. Tegning: Magnus Wammen (Foto/Photo)
    Snitt gjennom smiedelen av bygningen, tegnet i målestokk 1:20. Tegning: Magnus Wammen Norsk Folkemuseum

Bygningen ble først gjennomgående dokumentert med oppmålings­tegninger som inneholdt fasader, tverrsnitt, langsnitt, og detaljer av vindu og dører. For å utfylle den målsatte oppmåling, ble det gjort en bygningsbeskrivelse med tekniske og prosessuelle spor, som naturlig ikke blir med i en oppmålingstegning. Beskrivelsen inneholder for eksempel hva slags type spiker det er brukt, dimensjon på materialer og hvilken overflate og spor det er etter byggingen. Dette er fundamentet for å kunne bygge en kopi/ etterligning der vi tolker sporene i de forskjellige bygningsdelene. Her er det vesentlig å gå med lykt og lupe, bokstavelig talt, men det er det som skal til for å se gamle spor etter hva slags verktøy som er brukt. Videre er det fint å få med hva slags materiale det er brukt og ta en grundig bildeserie av alt en tror, og kanskje ikke tror, man vil trenge bilder av. Det er utfordrende å få med alt, og det resulterte i at det ble mange turer tilbake til originalbygget for å sjekke hvordan ulike detaljer var utført, og som man ikke tenker på før man faktisk skal produsere akkurat den bygningsdelen.

Tømmer og bearbeiding

Materialer til nybygget fikk vi mulighet til å hogge på hjemgården til originalen. Eieren, Nils Borge, fant en god teig med seinvokst gran til oss. Bruken av gran er veldig vanlig i byggeskikken på både Østlandet og i Trøndelag, og hele snekkersmia, med laft, gulv og vinduer og dører er laget av gran. 

  • Tradisjonelt skogsarbeid. Magnus Wammen feller gran til snekkersmia med øks og svans. (Foto/Photo)
    1/1
    Tradisjonelt skogsarbeid. Magnus Wammen feller gran til snekkersmia med øks og svans. Henning Jensen / Norsk Folkemuseum
  • Snekkersmia 6 (Foto/Photo)
    Materialene har ankommet Folkemuseet. Det går mye tømmer til en bygning, i alt 121 stokker, og enda måtte vi supplere en del. Magnus Wammen / Norsk Folkemuseum

Materialene ble kjørt til Folkemuseet hvor vi sagde laftetømmer, kledning, taktro, gulvmaterialer, og snekkervirke til dører og vinduer. Av en eller annen grunn var halvparten av bygningstømmeret tælja med øks. Det har vi også gjort etter at vi fikk smidd opp to lokale tæljeøkser til dette. Laftetømmer og reisverk gikk direkte på byggeplassen, siden det er veldig tids- og energibesparende å jobbe med tømmeret mens det fortsatt er rått. Bord og plank ble strølagt i stabel for å tørke, for panel, gulv, og snekker­materialer må være tørre for å holde seg tette og funksjonelle. 

  • Snekkersmia 8 (Foto/Photo)
    1/1
    ​Vi har eget sagbruk på museet, en båndsag, hvor mesteparten av bearbeidinga ble gjort. Her sager vi et kledningsbord, før vi kommer ned til tjukkelsen på laftetømmeret Ivar Jørstad

Bærekonstruksjon og tak

Snekkerverkstedet er laftet, men har utkraget bunnsvill og raftstokk som er bunn og toppstokk for det stående reisverket i smiedelen. Dette er en fiffig løsning, med stående og liggende tømmer sammenbygd, men kreves at en setter av synkemonn på lengden av stolpene. Det er fordi vi lafter rått tømmer og denne veggen vil synke mye ettersom hvor fuktig og tettvokst tømmeret er. Gamle mål har vært så mye som «en tomme på alen, eller en tomme på meter`n». Men dette avhenger mye av tømmeret som brukes, mengde mose mellom stokkene, og hvor fuktig tømmeret er. Laftet er av typen kamlaft, som er en type laft uten utstikkende hoder. Dette ble et vanlig laft utpå 1800-tallet, etter at vi fikk en oppheving av sagbruksprivilegiene i 1860, og det da ble en oppsving i å kle hus og uthus.

Som veileder på laftingen hadde vi med Tor Sørbø fra Sande i Vestfold. Han er en svært dyktig lafter og tradisjonsbærer, og er en av få som praktiserer ekholtlaftet, som han i sin tid lærte av Ole Karl Prøis. Nå var det ikke ekholtlaft på vår bygning, men Tor er fra samme området som snekkersmia, behersker alle typer laft, og hadde kjennskap til bygningen fra en tidligere restaureringsjobb. På reisverket i smiedelen hadde vi Hans Høgnes fra Hadeland som veileder. Han har jobbet sammen med Oddbjørn Myrdal, som er tradisjonsbærer på reisverk og fotingsrøst. 

  • Snekkersmia 9 (Foto/Photo)
    1/2
    Snekkerverkstedet under lafting. Legg merke til det hodeløse laftet. Magnus Wammen / Norsk Folkemuseum
  • Snekkersmia 10 (Foto/Photo)
    2/2
    Takkonstruksjonen med sperrelunn, sperrer og åser er kommet på plass. Magnus Wammen / Norsk Folkemuseum

Takkonstruksjonen er av såkalt fotingsrøst, dvs. at sperra hviler på en tverrgående sperrelunn som krager ut over vegglivet. Over sperrene ligger det åser, og deretter stående tro som over- og underliggere. Dette gir et tett underlag for takstein og var veldig vanlig. Videre kommer det taksteinlekter og enkeltkrummet teglstein. Vi fikk kjøpe takstein som har ligget på stabburet på Vestre Borge. Det er også mulig at taksteinen er laget på gården.   

Snekkerverksted

Snekkerverkstedet er på 4x5m og har pipe og vedovn. I vedovnen kan vi få brent opp kapp og høvelflis, varma limpotten og koke en kjele kaffe. Prosessen med å høvle og legge gulvet har vi gjort som den avsluttende bacheloroppgaven. Videre har den to store vinduer på langveggen mot vest og et vindu i gavlen, siden godt lys og finsnekring hører sammen. Dører og vinduer har vi laget på tradisjonelt vis med håndverktøy, inne i snekkerverkstedet, mens det kun var et råbygg. Dørene lagde vi med Tomas Karlsson som veileder. Tomas er snekker og har vært lærer i snekkerfag på Bygghåndverksprogrammet ved Institutionen för kulturvård, Göteborgs universitet. Han har forsket på og skrevet en lisensavhandling på hvordan fyllingsdører og karmer ble produsert med håndverktøy før industrialisering av snekkerfaget. Hans Andreas Lien fra Søndre Land var veileder da vi skulle lage vinduene for hånd. Hans Andreas er tradisjonshåndverker og har veldig god erfaring med førindustriell vindusproduksjon.

  • Snekkersmia 11 (Foto/Photo)
    1/1
    Høvling av gulvplanker på tømmermansbenk. Metode for fremstilling og legging av gulvplanker i 1879, var temaet for bacheloroppgaven. Terje Planke / Norsk Folkemuseum

Vi får av og til donert gammelt tømrer- og snekkerverktøy som gave til Bygningsantikvarisk seksjon. Giverne synes det er stas at dette kommer i bruk, og det er vi også veldig glade for. Dette vil vi bruke i snekkerverkstedet, og lage enkel innredning slik som originalen.

  • Snekkersmia 12 (Foto/Photo)
    1/1
    Snekkerverkstedet med innredning i originalbygningen. Nede til venstre står en liten benk med utstyr for skomaker. Magnus Wammen / Norsk Folkemuseum

Smie

  • Snekkersmia 13 (Foto/Photo)
    Den originale essa. Henning Jensen / Norsk Folkemuseum

Smiedelen er bygget med stående reisverk, kledd med tømmermans­kledning og har jordgulv. Sentralt er selvfølgelig essa, med en spesielt vakkert utført innkragning av kappen, og midt på gulvet sto ambolten. På motsatt side står filebenken. Over filebenken er en luke i kledningen for å slippe inn arbeidslys. Fra 1879 sto det en blåsebelg til venstre for essa. Denne ble erstattet med en elektrisk vifte en gang på 1950-tallet og var dessverre fjernet fra bygningen. Den originale essa var murt teglstein fra eget teglverk på gården. Vi fant de gamle teglsteinsformene i kroken under filebenken. Formene, og dermed steinene, var i en «ukurant» størrelse. Det passet verken med norske, danske eller svenske formater på teglstein. Dette medførte at vi måtte velge annet format på steinene da essa skulle kopieres, noe som gav oss et litt annet utrykk på essa, men prinsippene for muring av en slik esse og kappe er det samme. Alt murerarbeid ble satt bort til tradisjonsmurere. Nils Kristian Nielsen, Terje Berner og Aske Rimmer sto for dette arbeidet, men arbeidet ble gjort i tett samarbeid med oss. 

  • Snekkersmia 14 (Foto/Photo)
    1/1
    Aske Rimmer og muremester Nils Kristian Nielsen murte essa for oss, etter samme prinsipper som originalen, dog med et litt annet format på steinen. Henning Jensen / Norsk Folkemuseum

Dette samarbeidet gav oss innsikt og forståelse av tradisjonsmuring, tradisjonelle metoder, materialer og teknikker. Grunnmuren er tørrmurt og vi hadde Chris Millar og Erlend Åsgard som veiledere. De har lang erfaring innen tørrmuring og restaurering.

I vår kopi er smiedelen utvidet med ca. 1 meter. Denne utvidelsen av smierommet gjorde vi for å få plass til at to smeder kan jobbe her samtidig. Der den originale essa hadde et luftinntak på venstre side, fikk vår kopi inntak på begge sider, slik at to smeder kan jobbe med hvert sitt arbeidsstykke i samme essa. Dette medførte også at vi måtte ha to belger. I og med at den gamle belgen for lengst var en saga blott, måtte vi finne en original belg å kopiere. 

  • Snekkersmia 15 (Foto/Photo)
    1/1
    Filebenken med stikke, også kalt stolpestikke eller smistikke. Det er luke over benken i kledningen for arbeidslys. Ambolten, stedet, ned til venstre. Under benken en filskuff med filer, meisler, småverktøy, tenger og børster. Henning Jensen / Norsk Folkemuseum

Vi fikk vite om en liten gårdsmie i Hof, et par mil fra Skoger, som hadde en original belg. Sammen med smeden Øystein Myhre dro vi dit og dokumenterte denne belgen. Øystein Myhre er verktøysmed fra Sandefjord. Han smir alt av verktøy på tradisjonelt vis, med gamle teknikker. Han har vært veileder på alt som har med smiing å gjøre, og har kopiert mye verktøy og gamle økser for oss. Det bygges ikke mange, om noen, nye blåsebelger nå til dags. Terje Planke er Førstekonservator på Norsk Folkemuseum og arrangerte et blåsebelgseminar i Trondheim i samarbeid med NTNU. Terje Planke, tradisjonshåndverker Roald Renmælmo, smed Mattias Helje, garver Sofie Kleppe, snekker og orgelbygger Thor-Aage Heiberg med flere, forsket og snekret. I løpet av en uke bygde de to belger: en kopi av belgen fra Hof og en kassebelg. Begge skal sørge for at vi får opp høy varme i essa hos oss.

  • Snekkersmia 16 (Foto/Photo)
    1/2
    Den originale belgen vi dokumenterte i en gårdssmie i Hof. Denne valgte vi å kopiere. Henning Jensen / Norsk Folkemuseum
  • Snekkersmia 17 (Foto/Photo)
    2/2
    Tradisjonshåndverker Roald Renmælmo (sittende) og smed Mattias Helje legger skinn på kopibelgen under belgeseminaret i Trondheim. Terje Planke / Norsk Folkemuseum

Gulvet i smiedelen er et stampet jordgulv, som i originalen. Egentlig er det kanskje bedre å kalle det et leirgolv, for i realiteten var det nok leirmasser man hadde tilgjengelig i nærheten, man brukte. Hva slags masser, og hvor på gården man kunne finne egnede masser til dette, hadde de nok kunnskaper om før i tida, men vi måtte produsere disse massene selv. Vi tok en prøve av det originale jordgulvet, og lot tradisjonsmurer Espen Marthinsen kikke på dette. Han har dokumentert og restaurert mange hus som er laget av stampet leire; en ikke uvanlig måte å bygge på, på Østlandet før i tida. Han var rådgiver og mentor på dette prosjektet. Fuktinnhold og en riktig fordeling av kornstørrelser var viktige faktorer. En jevn fordeling av kornstørrelser, fra finstoffet i leiren, via silt, sand og grus, var viktig for et godt resultat; et slitesterkt gulv, som ikke ville sprekke opp under opptørking.

  • Snekkersmia 18 (Foto/Photo)
    1/1
    Stamping av jordgulv. Det var viktig å stampe gulvet daglig etter at leirmassene var lagt utover. Dette for å komprimere det godt, og hindre sprekker under opptørking. Fra venstre: Stian Myhren, Lars Lunde, Henning Jensen og John Wennberg. Alexander Myrseth / Norsk Folkemuseum

På tomta har vi innredning, verktøy og løsøre fra en gammel bysmie fra Oslo på lager. Dette ble overført fra Byantikvaren for noen år tilbake. Dette gjør at vi langt på vei har det vi trenger for å innrede smierommet, og gjøre smia operativ. Arbeidet med dette, montering av belgene, lage filebenk, samt innrede snekkerverkstedet, vil pågå utover høsten.

Snekkersmia på Østlandstunet vil være klar til bruk i løpet av vinteren. Velkommen inn i varmen for å se smiing i aksjon, og få en kaffekopp iblanda høvelflis og se på fine byggedetaljer.

For mer informasjon om prosessen
kan vi henvise til en felles skoleblogg fra NTNU-studiet: 
https://tradisjonshandverk.com
og så søke «snekkersmia».

www.youtube.com ligger flere videoer fra byggingen av snekkersmia.
Skriv inn følgende titler i søkefeltet: 
Tømming av snekkersmie fra Vestre Borge.
Time lapse som viser lafting av nybygget.
Dokumentasjon av en smie.
Smed Øystein Myhre beskriver smiedelen i originalbygget, og smir knivblad sammen med dagens eier, Nils Borge.
Høvling og legging av gulv anno 1879. 
Film som viser konklusjonen på vår bacheloroppgave.

Link til Bacheloroppgave kan fås ved å kontakte oss

Henning Jensen og Magnus Wammen er håndverkere i Bygningsantikvarisk seksjon ved Norsk Folkemuseum og arbeider med å vedlikeholde og restaurere bygningene i Friluftsmuseet.

Den digitale MUSEUMSBulletinen 2020 
Nr. 92 © Norsk Folkemuseum 2020 ISSN 1592­-3672