- 1/1
NF.1930-0130 Christian André Strand / Norsk Folkemuseum
Broderier har vært kvinnenes domene i mange generasjoner, og parallelt med at broderiferdighetene har svunnet hen, har også bruken av broderte tekstiler gått av moten. Dermed ligger det mange timers håndarbeid lagret i skuffer og skap. Gjenbruk har vært avgjørende, nær sagt til alle tider, men det meste skiller seg likevel mye fra dagens kreative omsøm av broderier.
En historisk parallell finnes kanskje likevel. Fra 1700-tallets bygdemiljøer i Norge er det bevart ei rekke fargesprakende, eksklusive dåpsdrakter av silke. Noen av dem har også utsøkt broderi. Alle bærer preg av omsøm.
- 1/1
NF.1930-0130 Christian André Strand / Norsk Folkemuseum
En slik dåpskjole er kommet til Norsk Folkemuseum fra Furnes i Hedmark. Den er i grønn silke, og nederst har den et mangefarget broderi med liljer og roser mellom slyngende, gitterformede bånd. Ifølge familietradisjonen skal den ha vært en av tre like dåpskjoler, alle sydd om av en brudekjole.
Det er mange dåpsdrakter som bærer med seg slike fortellinger om gjenbruk, og særlig knyttes de til brudekjoler. Bryllupet står som den aller mest påkostede livshøgtida; det er få grenser for hvor overdådig kvinner kan pynte seg som brud. På 1700-tallet var likevel ikke dette helt enkelt. Kongen i København la nemlig ned forbud mot at norske bønder skulle bruke silkeklær.
Storbøndene på Østlandet fikk god økonomi i andre halvdel av 1700-tallet. Jordbruket ga overskudd, og skogen ble stadig mer verdifull. Denne rikdommen viste bøndene fram på kirkegolvet, og aller mest ved livets store anledninger. Bryllupsklærne fikk forlenget liv som dåpsklær, og symbolikken i å føre videre utsøkte tekstiler i nye former, kan ha litt felles med dagens festdrakter av broderte kaffeduker.