Påskemat

Tidligere kom den gode maten på bordet første påskedag, for å markere gleden over Jesu oppstandelse. I dag gleder de fleste seg med ulike godterier, god mat og godt drikke gjennom hele påskeuken.

I det gamle bondesamfunnet var det et beskjedent kosthold gjennom den stille uken fra palmesøndag og frem til første påskedag. Det hang sammen med arven fra katolsk tid den gang dette var fastetid og det derfor ble servert minimalt med kjøttmat.

De gode kjøttrettene kom på bordet første påskedag, da høytiden snudde fra sorg til glede. En sterk tradisjon er å servere salt mat langfredag. Dette var en påminnelse om at Jesus tørstet mens han led på korset. Tradisjonell langfredagsmat har vært salt sild, salt kjøtt med kålrotstappe og poteter, eller ertesuppe kokt på svineknoke med erter og grønnsaker. Poenget var at maten skulle være salt mat og fremkalle tørste.

Moderne nordmenn spiser dobbelt så mange egg til påske som ellers. Til sammen spiser vi i snitt ett egg hver dag de fem helligdagene fra skjærtorsdag til og med første påskedag. Det tilsvarer totalt 24 millioner egg. Dette er særlig hardkokte egg, speilegg,  eggerøre og omeletter som inngår i en god påskefrokost. 

Blant nordmenn flest er det imidlertid en relativ ny skikk å spise egg til påske. Det hang sammen med at høns ikke var allment utbredt før etter 1900 og at det var ved påsketider at hønene igjen begynte å verpe etter et opphold vinterstid. Derfor er moderne høner avlet frem for å verpe året igjennom.

Nordmenn har ingen lang tradisjon med å spise lam til påske. Derimot er fårikål om høsten og på Vestlandet konservert pinnekjøtt til jul innarbeidet tradisjon. Dette henger sammen med at slaktetiden for lam er på høsten etter at dyrene er hentet hjem fra beite. Før fryseboksen ble allemannseie i løpet av 1970-årene var det begrenset mulighet for å oppbevare ferskt kjøtt utover vinter og vår. Derfor var ikke lammestek til påske noen sterk tradisjon i Norge.

Dette endret seg imidlertid etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Ulykken førte til generell skepsis til kjøtt fra dyr som gikk ute og beitet. Dermed sank salget av lammekjøtt dramatisk og store mengder kjøtt hopet seg opp på landets fryselagre. For å motvirke dette satte Opplysningskontoret for kjøtt i gang en landsomfattende kampanje for å øke salget av lammekjøtt. Ettersom påskelam er en sterk bibelsk tradisjon, var det naturlig å oppfordre også nordmenn til å spise lam i påsken. Dermed ble påskelamtradisjonen etablert blant et bredt lag av den norske befolkning.